Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Hofteartrose (coxartrose) - behandling med protese

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Symptomer

Når brusken i hoften slites, mister hoften sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut hofteskålen og hoftekulen med et kunstig hofteledd, altså en protese.

Samval

Når du har blitt sjuk eller har eit helseproblem, er det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling. Her finn du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

Du kan også finne generell informasjon om artrose på helsenorge.no. 

Henvisningen skal inneholde

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
  • detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende og eventuelle smerter andre steder
  • eventuelle svikt, låsninger, tidligere operasjoner
  • funn ved klinisk undersøkelse:
  • eventuelt bevegelsesutslag, hevelse, stabilitet sidebånd, kraft, nerveutfall
  • bildediagnostikk:
    • resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
    • røntgen hofte
    • det er ikke nødvendig med MR ved mistanke om artrose
    • indikasjon for MR: bløtdelslesjoner og/eller tumor i ben eller bløtdeler
  • behandling som er utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Når du kommer til innskriving, blir du tatt imot av turnuslege og sykepleier. Vi tar blodprøver og urinprøve, og de fleste tar et nytt røntgenbilde. Sykepleier og fysioterapeut vil gi deg god informasjon om forløpet. Du vil også få snakke med ortopeden som skal operere deg, og med anestesilege ved behov. Da har du mulighet til å stille eventuelle spørsmål. Forberedelsene videre skal du gjøre hjemme.

Kvelden før operasjonen skal du ta fotbad og dusj. Du vil få utdelt Hibiscrub, en flytende desinfiserende såpe, som du skal bruke når du dusjer. Unngå å få oppløsningen i øyne eller ører. Dusj med Hibiscrub gjøres også operasjonsdagen.

Fra midnatt skal du faste, og det betyr at du ikke får lov til å spise eller røyke, men det går greit å drikke klare væsker inntil to timer før operasjonen. Du vil få medisiner som inneholder antibiotika og smertestillende før og under operasjonen. Ikke ta egne medisiner på operasjonsdagen.

Når du kjøres ned til operasjonsavdelingen blir du mottatt av anestesisykepleier som gjør de siste forberedelser før du kjøres inn på operasjonsstuen. Du få innlagt urinkateter. Dette fjerner vi kort tid etter at operasjonen er gjennomført.

Under

Ved hofteoperasjonar blir bedøving i dei aller fleste tilfella gitt i ryggen, ei såkalla spinalbedøving, og du vil kunne vere vaken. Av og til vel vi narkose i samråd med anestesilegen, og du vil vere bevisstlaus under inngrepet.

Ein anestesisjukepleiar sit ved deg under heile operasjonen. Han eller ho er kontaktpersonen din, og passer på at du har det bra. Du skal ikkje kjenne smerte, men du vil merke litt bevegelse i kroppen mens ortopeden skiftar leddet. Du vil også kunne høyre bankelydar, og andre lydar frå arbeidet til kirurgen.

Du kan høyre på musikk under operasjonen dersom du ønskjer det. Ta med den musikken du ønskjer å høyre på. Dersom du heller vil sove litt, kan du få avslappande medisinar.

Operasjonen blir utført under strenge hygieniske forhold. Hofteoperasjonar blir i dag gjorde i sideleie eller ryggleie. Kirurgen opnar hofteleddet med eit snitt ved hofta. Vi fjernar leddhovudet etter at lårhalsen er kutta. Denne delen blir erstatta av ein protese i rustfritt stål eller titanlegering. Hofteskåla blir erstatta med ei plastskål eller titanskål.

Protesane finst i fleire størrelsar, og ortopeden vel den som passar best for deg. Dei sementfrie komponentane blir banka på plass. Protesane gror så fast til beinet i løpet av veker eller månadar. Nokre protesar blir festa med beinsement som blir blanda og tørkar i løpet av få minutt.

Etter at leddhovudet er montert på, blir hofteprotesen sett i ledd. Kirurgen sjekkar beinlengde og at hofta er stabil ved vanlege bevegelsar så den ikkje seinare "går ut av ledd".

Operasjonstid for hofteprotesar varierer noko, men ligg vanlegvis på 90 minutt.

Etter

Vanlig sjukehusopphald er 1–3 dager med dagleg trening og aktivitet. Du vil få instruksjon i øvingar og krykkegange av fysioterapeut mens du er på sykehuset. Egeninnsats er avgjørande for eit vellukka resultat.

Aktivitet

Det er viktig å komme seg raskt på beina. Allerede 3–5 timar etter operasjonen kan du, med hjelp, komme ut av senga. Fra første dag etter operasjonen skal du gå med 2 krykker eller andre eigna hjelpemiddel.

  • Du kan i regelen belaste den opererte hofta.
  • Du kan komme ut og inn frå seng både på operert og uoperert side.
  • Du kan liggje på uoperert side etter operasjonen med pute mellom beina. Du kan også liggje på magen. Du kan liggje på operert side når såret har grodd (2–3 veker) og det ikkje er smertefullt.

Smerter

Det er vanleg med smerter i dagane og vekene etter operasjonen. Det er ikkje farleg å bruke hofta sjølv om det er litt smertefullt. Du vil få smertestillande tablettar som dempar smertene til et akseptabelt nivå. Medisinane blir trappa gradvis ned etter kvart som smertene avtar. Dei fleste får ei smertefri og velfungerande hofte, men det kan ta tid (hos enkelte inntil 1 år) før smertene er heilt borte og bevegelsen optimal.

Forsiktigheitsreglar

Restriksjonar etter hofteprotesekirurgi varierar noe mellom sjuehusa og avheng også av kva for kirurgisk metode som er nytta. Vanlege restriksjonar kan vere:

  • Unngå å bøye deg framover med knea peikande innover og foten plassert ut til sida, i 3 månadar, «kalvbeint stilling».
  • Unngå å sitje med beina i kryss, og å krysse operert bein over midtlinja, dei første 3 månadene.
Illustrerer punkta over
  • Du kan plukke opp ting frå golvet ved å strekkje operert bein bak når du bøyer deg (se bilde under).
  • Du kan bøye deg fram og la knea falle til sida, «froskestilling», når du ikkje merker stramming/ubehag i operert hofte.
Illustrerer punkta over

Etter utskriving

Hevelse og misfarga bein på operert side er vanleg på grunn av økt væske– og blodansamling. Dette kan du sjå heilt ned i anklane. Det vil gradvis forsvinne av seg sjølv. For å redusere hevelsen kan du liggje med beinet høgt og overkroppen lågt. Lett aktivitet og sirkulasjonsfremmande øvingar kan også bidra til å redusere hevelse.

Sårpleie

Huden blir lukka enten med ein oppløyseleg tråd som ikkje skal bli fjerna, eller med tråd/stiftar som må bli fjerna etter 2–3 veker. Bandasje byttast ved behov. Korleis du skal forhalde deg til både stinga og bandasjen, vil du få informasjon om før utreise. Vi tilrår å unngå bading i basseng/badekar/saltvann dei første 3 vekene.

Trening/krykker

Det er viktig med dagleg aktivitet og trening etter utreise frå sjukehuset. Treninga vil dei fleste klare på eiga hand. Krykkene kan bli avvikla etter 4 veker når du kan gå normalt utan å halte. Avvik kan førekomme i individuelle tilfelle. Du vil få informasjon om og trene på dette under opphaldet.

Aktivitetar

Turgåing og andre lettare aktivitetar blir tilrådd. Du kan ha seksuelt samvær så lenge du overheld gjeldande restriksjonar.

Sjukemelding/reseptar

Vanlegvis treng du sjukmelding i 2–8 veker, avhengig av kva type jobb du har. Du får med deg resept på smertestillande medisinar og blodfortynnande sprøyter.

Bilkøyring

Bilkøyring bør du vente med til du har avvikla bruken av krykker, og beinet kjennest sterkt nok til å klare bilkøyring. Du skal heller ikkje køyre bil om du bruker smertestillande medisinar med raud varseltrekant på. Det er veitrafikkloven som gjeld.

  • Inn og ut av bil som passasjer: still setet langt tilbake og tipp rygglenet godt bakover.

Kontroll på flyplassar

Ein protese kan utløyse alarmen ved sikkerhetskontroll. Det vil vanlegvis vere nok å forklare at du har ei hofteprotese og eventuelt vise fram arret. Du kan også få ein bekreftelse frå sjukehuset om at du har protese, om du ønskjer det.

Etterkontroll

Du vil bli innkalt til kontroll hos lege eller fysioterapeut omlag 3 månader etter operasjonen.

Moglege komplikasjonar

Dei vanlegste komplikasjonane i forbindelse med hofteproteseoperasjon er infeksjon og at hofta går ut av ledd (luksasjon). Begge førekjem hos omlag 1 prosent av pasientane. Det er viktig at du raskt tek kontakt med avdelinga, dersom det oppstår akutte sterke smerter eller tekn til infeksjon (sjå meir under «Faresignal».) Det kan også førekomme nerveskade, men dette er sjeldan og oftast heilt eller delvis forbigåande. Blodpropp skal førebyggjast med rask mobilisering og blodfortynnande sprøyter, eventuelt også med komprimerande strømper. Det er også tilrådd at du unngår lange flyreisar dei første 6 vekene etter operasjonen. Nokre gonger oppstår ein beinlengdeforskjell, oftast ved at det opererte beinet blir lengre. Då kan det vere nødvendig å bruke innleggssåle i motsatt sko.

Informasjon frå fysioterapeut 

Øvingar for hofte etter proteseoperasjon. 

NB! Dei liggjande øvelsane skal ikkje gjerast på golvet, men i einseng, på ein sofa, på ein benk eller liknande.

  1. Stram setemusklane og press begge knea ned i underlaget. Hold i nokre sekund. Slipp opp.
  2. Bøy opp i kne og hofte og trekk hælen langs underlaget. Strekk deretter beinet ut igjen. 
  3. Bøy opp i anklane. Før beina frå kvarandre og deretter roleg inn igjen. Ikkje lyft beina frå underlaget.
  4. Liggande setelyft: Ligg på ryggen med bøyde knær. Knip setemusklane saman og lyft bekkenet og nedre del av ryggen frå underlaget. Senk rolig ned igjen.
  5. Ståande tåhev med støtte: Stå bak ein stol og støtt deg med hendene til stolryggen. Lyft deg opp på tærne med begge beina og senk deg rolig ned igjen.
  6. Støtt deg i en stol eller liknande. Sett opererte bein litt bak det andre – tærne i bakken. Strekk ut ved å føre hælen mot bakken. Kjenn at du bruker lårmusklane og setemusklane når du strekkjer ut.
  7. Støtt deg til en stol, inntil ein vegg eller liknande. Før det opererte beinet ut til sida og før det kontrollert ned igjen. Det kan vere greitt å ikkje ha sko på opererte bein når du gjer denne øvinga.
  8. Støtt deg med begge hendene på ein stolrygg eller liknande. Stå med føtene i skulderbreiddes avstand. Bøy i hofter og knær med lik tyngde på begge bein. Reis deg opp igjen når du har nådd posisjonen på figuren.
  9. Trappegang opp med krykker: Opp med det friske beinet først, deretter operert bein og krykker.
  10. Trappegang ned med krykker: Sett krykkene ned eit trinn, deretter følger operert bein. Det friske beinet til slutt. Krykkene følgjer alltid det opererte beinet.

Vær oppmerksom

Teikn til infeksjon er vedvarande siving frå såret, du utvikler feber, aukande smerter, væsking frå operasjonssåret eller raudheit rundt operasjonssåret. Ta kontakt med avdelinga umiddelbart om du mistenkjer infeksjon.

Kontakt

Vestbygget Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Vestbygget

Armauer Hansens vei 20A

4011 Stavanger

Transport

​Det er flere busstopp langs sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Armauer Hansens vei.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved psykisk helsevern står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.