Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

HMAS

Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte

Blodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen.

HMAS-teknikken løser dette problemet ved at stamceller først tas ut via blodbanen og lagres nedfrosset til senere bruk. Deretter vil du få en dose cellegift som kan være betydelig høyere enn de som vanligvis gis. De høstede stamcellene tines så opp og gis tilbake i blodbanen. Stamcellene vil finne tilbake til benmargen og begynner å lage nye blodceller.

Det er påvist at en slik behandling med større cellegiftdoser fører til økt tilbakegang av kreftsykdom, men tilbakegangen er ikke alltid fullstendig. Noen pasienter kan derfor få tilbakefall av sykdommen etter en tid.

  • Fase 1: Fra 3-4 vanlig doserte cellegiftkurer med 3 ukers mellomrom.

  • Fase 2: Høstekur etterfulgt av stamcellehøsting etter ca. 10 dager

Etter ca 3 uker:

  • Fase 3: Høydose cellegiftkur og tilbakesetting av stamceller

  • Fase 4: Oppfølgende kontroller hver 2. - 6. uke. Pasienter med noen kreftsykdommer vil starte etterbehandling 2-3 måneder etter HMAS

For noen kan opplegget være annerledes i forhold til antall kurer og lengde mellom kurene, men dette er i grove trekk. Det blir i noen tilfeller høstet stamceller til 2 HMAS-behandlinger.

Før

Før kvar fase i behandlinga vil diverse blodprøver og undersøkingar bli gjort for å sjekke at alt er greitt før behandlinga, og korleis behandlinga så langt har fungert. 

Under

Høgdosebehandling med perifer stamcellestøtte 

Forbehandling (fase 1) 

Denne behandlinga inneheld tre–fire cellegiftbehandlingar gitt kvar tredje veke. For pasientar med beinmergskreft er det vanleg at lokalsjukehuset tar ansvar for denne fasen. 

Pasientar med lymfekreft og andre kreftsjukdommar der HMAS er nyttig, vil få forbehandlinga ved kreftavdelinga. Desse pasientane får andre typar cellegiftkurar. 

Haustekur (fase 2) 

For pasientar med beinmergskreft vil denne kuren gå over éin dag. Du vil då vere innlagt på sengeposten. 

For pasientar med lymfekreft vil kuren ofte gå over fem dagar. 

Vi gir deg mykje væske intravenøst i tillegg til sjølve cellegiftdosen, slik at dei store mengdene med cellegift effektivt kan bli skilt ut av kroppen.  

Vi observerer blodtrykk, puls og vekt under kuren. 

Frå fire dagar etter haustekuren må det bli sett daglege injeksjonar med Tevagrastim. Dette stimulerer beinmergen til storproduksjon av stamceller. Desse blir slept ut i blodet, slik at vi kan hauste dei derfrå. 

Sprøytene skal bli sett dagleg til haustinga er avslutta. Ofte kan du eller nokon av dine pårørande lære å sette desse sprøytene sjølv, slik at du kan vere heime før sjølve haustinga. 

Stamcellehausting (leukaferese) 

Etter om lag åtte–ti dagar må du møte for blodprøvetaking. Resultatet av denne avgjer når det blir hausting. 

Under hausting er du tilkopla ein maskin som skil stamcellene frå blodet. Haustinga varer om lag tre timar. 

Det krevst ei viss mengde stamceller for at vi kan gi deg høgdosekur i neste omgang. Derfor kan det hende at ein må gjere haustinga på nytt for å få tilstrekkeleg mengde. Stamcellene vil vere frose ned fram til du treng dei. 

Når du er ferdig med haustinga, får du to–fire veker heime før du kjem inn til høgdosekur og tilbakesetting av stamceller. 

Høgdosebehandling (fase 3) 

Denne behandlinga varer frå ein–fem dagar alt etter kva sjukdom du har. For beinmergskreftpasientar vil den vare berre éin dag. Denne behandlinga krev også stort urinvolum, så vi gir deg mykje væske. Blodtrykk, puls og vekt vil bli nøye observert under heile kuren. 

Tilbakesetting av stamceller: 

Stamcellene blir ført tilbake til kroppen din to dagar etter at høgdosekuren er avslutta. Denne dagen liknar dei tidlegare kurdagane, med mykje tilførsel av væske som skal bli gitt før og etter tilbakesettinga. Stamcellene blir gitt som ein intravenøs infusjon. 

Du kan oppleve reaksjonar på frysevæska som stamcellene har vore frose ned i, som blant anna allergiske reaksjonar og kvalme. Derfor vil du få førebyggande medikament før sjølve tilbakesettinga. Du vil også vere tilkopla eit hjarteovervakingssystem. 

Etter

Tida etter tilbakesetting av stamceller – aplasiperioden 

Aplasiperioden varer vanlegvis frå sju–ti dagar. I denne perioden forventar vi at verdiane for raude blodceller, blodplater og kvite blodceller skal søkke ein god del. Du er då svært utsett for infeksjonar på grunn av lågt immunforsvar. 

I aplasiperioden er det viktig å beskytte deg mot bakteriar og virus som kan gi deg alvorleg infeksjon. Feber, frysningar/frostanfall, infeksjonar og mageproblem er ikkje uvanleg. Frostanfall kjem av at temperaturen er i ferd med å stige. 

Det er ofte din eigen bakterieflora som gir deg infeksjon, derfor er den personlege hygienen di viktigast. Du vil få nærmare informasjon om forholdsreglane mens du er innlagt. 

Cellegiftbehandlinga kan føre til kvalme og oppkast. Medikamenta kan også påverke smakssansen og redusere appetitten i dagar og veker. For at kroppen skal fungere optimalt, treng den protein, feitt, karbohydrat, vitamin og mineral. Dette får du i deg ved å ete allsidig kost. Kroppen klarer eit kortvarig vekttap, men den har best av å få jamleg tilførsel av næring. Dersom næringsinntaket blir ekstremt lågt og du går mykje ned i vekt, vil vi vurdere om du bør få ernæringstilskot intravenøst. Vi vil halde vekta di under kontroll. 

Tida i aplasiperioden kan bli ei psykisk påkjenning, så du bør prøve å halde deg i aktivitet på dagtid. Ein fysioterapeut kan legge opp eit aktivitetsprogram for deg. Tilpass aktivitet etter dagsforma. Eit enkelt prinsipp er å prøve å følge døgnrytmen. Prøv å stå opp i forbindelse med måltid, ev. sett deg på sengekanten når maten blir servert. 

Det er viktig at du forsøker å vere noko oppe kvar dag. Dette verkar førebyggande både på urinvegsinfeksjon og lungebetennelse. Sjansen for å miste mykje muskelmasse blir også redusert dersom musklane blir brukt litt kvar dag, og opptreninga går raskare. 

Etter du kjem heim 

Når blodverdiane dine er tilfredsstillande igjen og du er i bra form, vil du få reise heim. Den medisinske oppfølginga går som regel føre seg ved lokalsjukehuset ditt. 

Du får jamlege kontrollar etter avslutta høgdosebehandling. Pasientar som har gjennomgått høgdose cellegiftbehandling med stamcellestøtte, vil få tilbod om eit revaksineringsprogram frå seks månader etter behandling. 

Det kan vere du føler deg svært trøytt når du kjem heim. Dette er normalt. Du har nå i lang tid vore i ein tilstand med mykje stress, og når du kjem heim, startar den kjenslemessige tilarbeidinga av det du har vore gjennom. Det kan vere godt å ha nokon å dele dette med. Det er derfor ein fordel om ein eller fleire av dine nærmaste har vore mykje hos deg under sjukehusopphaldet. Då er det lettare for dei pårørande å forstå kva du har gjennomgått, og kvifor du er så trøytt. Det kan ta noko tid å komme over denne trøyttleiken. 

Det er lurt å ikkje overdrive aktiviteten i starten, samtidig som det er viktig å ikkje bli sittande stille. Det er bra å komme seg ut på daglege, korte turar for å trene opp kroppen, men ikkje overdriv. Lev så normalt som mogleg. 

Hud og slimhinner er framleis følsame ei stund framover. Nokre blir plaga med skjellande hud og kløe. Dette er heilt normalt og vil stoppe etter kvart. Smør huda med mild fuktgivande krem. (Mot kløe kan du prøve kvitvask liniment. Dette kan du kjøpe på apotek. Følg brukarrettleiinga på flaska). 

Unngå soling i solarium og direkte sollys. Bruk alltid solkrem då huda di lett blir solbrent det første året etter HMAS- behandling. 

Samlivet kan vere vanskeleg under og etter ein slik behandlingsperiode. Endring av kroppsbilde som følge av behandlinga kan du også oppleve som vanskeleg. Det er bra om du klarer å snakke med partnaren din om korleis du føler det, og at de gir kvarandre tid. Eit velfungerande samliv kan ha positiv effekt på heilingsprosessen. Kvinner kan miste menstruasjonen og gå over i klimakteriet og vil ofte trenge varig hormonbehandling (gjeld særleg lymfompasientar) Slimhinnene nedantil er også følsame og kan lett begynne å blø. Dette treng ikkje å vere noko hinder for seksuelt samliv. Glidemiddel kan vere til hjelp dersom slimhinnene kjennest tørre og skjøre. Nokre typar cellegift kan gi kortvarige ereksjonsproblem hos menn. Ta kontakt med lege dersom du har spørsmål omkring dette, eller om problema blir langvarige. 

Den første tida etter utskrivinga bør du unngå store folkesamlingar, for eksempel kino, konserter og butikkar. 

Det er ingen restriksjonar når det gjeld å vere sosial, men du bør ta omsyn til dagsforma. Unngå kontakt med personar som kan smitte deg, for eksempel med forkjøling. 

Vi anbefaler at du unngår utanlandsreiser dei første tre månadene etter behandlinga. Dei fleste er i bra form og i vanleg aktivitet eit halvt til eitt år etter behandlinga. 

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sjukehuset dersom det er noko du lurer på. 
 
Ta kontakt med lege ved feber: 

38 på to målingar med ein time imellom, eller 

38,5 på ei måling 


Kontakt

Kreftbygget Hematologisk sengepost 2K

Kontakt Hematologisk sengepost 2K

Oppmøtested

Bruk inngang 9 (1. etasje)

Kreftbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Det er flere busstopp langs sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Armauer Hansens vei.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved psykisk helsevern står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.