Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Kneproteseoperasjon

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Symptomer

Når brusken i kneet slites, mister kneet sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut kneskålen og knekulen med et kunstig kneledd, altså en protese.

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget. (helsenorge.no)

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse:
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet sidebånd? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager - røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
    • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Når du kommer til innskriving, blir du tatt imot av turnuslege og sykepleier. Vi tar blodprøver og urinprøve, og de fleste tar et nytt røntgenbilde. Sykepleier og fysioterapeut vil gi deg god informasjon om forløpet. Du vil også få snakke med ortopeden som skal operere deg, og med anestesilege ved behov. Da har du mulighet til å stille eventuelle spørsmål. Forberedelsene videre skal du gjøre hjemme

Kvelden før operasjonen skal du ta fotbad og dusj. Du vil få utdelt Hibiscrub, en flytende desinfiserende såpe, som du skal bruke når du dusjer. Unngå å få oppløsningen i øyne eller ører. Dusj med Hibiscrub gjøres også operasjonsdagen.

Fra midnatt skal du faste, og det betyr at du ikke får lov til å spise eller røyke, men det går greit å drikke klare væsker inntil to timer før operasjonen. Du vil få medisiner som inneholder antibiotika og smertestillende før og under operasjonen. Ikke ta egne medisiner på operasjonsdagen!

Når du kjøres ned til operasjonsavdelingen blir du mottatt av anestesisykepleier som gjør de siste forberedelser før du kjøres inn på operasjonsstuen. Du få innlagt urinkateter. Dette fjerner vi kort tid etter at operasjonen er gjennomført.

Under

Ved kneoperasjonar set vi i dei aller fleste tilfelle bedøvinga i ryggen. Dette er ei såkalla spinalbedøving der du er vaken. Av og til vel ein narkose i samråd med anestesilegen, og du vil då sove under inngrepet.

En anestesisjukepleiar sit ved sida av deg under heile operasjonen. Han eller ho er din kontaktperson og passar på at du har det bra. Du skal ikkje kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skiftar leddet. Du vil også kunne høyre hamring, saging og boring.

Dersom du ønsker det, kan du høyre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette sjølv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneprotesar varierer noko, men ligg vanlegvis på cirka 90 minutt.

Etter

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset. 

Du har rett til fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter operasjonen. Etter at du har kommet hjem skal du starte med trening veiledet av fysioterapeut. Du må regne med å trene med fysioterapeut to-tre ganger per uke i mange måneder etter operasjonen. Vi anbefaler at du kontakter fysioterapeut og avtaler time i god tid før operasjonen.

Les mer om oppfølging og hjemreise etter kneproteseoperasjon

Les mer om kneproteseoperasjon

Informasjon fra ortopedisk sengepost.
Les mer om kneproteseoperasjon
røntgenbilde av kne. Bilde

Vær oppmerksom

Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:

  • tung pust
  • bløding i såret
  • væske fra såret
  • aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • aukande hevelse i eitt eller begge bein
  • sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • svimmelheit eller svime
  • ​feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 



Kontakt

Vestbygget Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Vestbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Artikler