Prostatakreft

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre blir det tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Viss du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med prostatakreft vil som regel ein eller flerIe av følgjande behandlingsalternativ være aktuelle: aktiv overvaking, operasjon, strålebehandling.

Tilleggsbehandlinger

Nokre kreftsvulstar er meir aggressive enn andre, og dei kan ha til dels betydeleg lokal vekst. Desse svulsttypane krev ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valt som hovudbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsettinga med å gi tilleggsbehandling er å auke langtidsoverlevinga, ved betra lokal kontroll og utrydding av spor av kreftceller som har spreidd seg.

Andre behandlingsmetodar

Ved langtkomen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast er det no ei rekke mogelegheiter både for livsforlengande behandling, god symptomførebygging og symptomlindring.

Mange kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsaker.

Mange som får påvist prostatakreft lurer på kva dei skal gjennom i tida framover. Kva undersøkingar skal eg ta, korleis og når blir det gjort, kva behandlingsval har eg, og kva kan eg bestemme for mi behandling? Mange og viktige spørsmål.

Denne videoen gir deg eit innblikk i kva pasientar som skal til behandling for prostatakreft møter på vegen. Frå dei oppsøker fastlegen til behandlingsval skal takast og behandlinga kan starte.

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Kontroller etter kirurgi

Rundt 10 dager etter utskrivning blir du innkalt til samtale med uroterapeut (sykepleier) og fjerning av urinkateter. Da vil du og få veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt. Den som opererte deg ringer deg eller sender brev innen 6 uker for å gi svar på hva mikroskopisk undersøkelse av prostatakjertelen viste.

Kontroll etter tre måneder og tolv måneder

Tre måneder og tolv månder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver.

Ved kontrollen går dere, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler.

Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal videre kontrolleres av sin fastlege. Du vil bli fulgt opp minst to ganger i året i minimum fem år.

Eventuelt behov for rehabilitering