Diagnose
Sjøgrens syndrom
Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.
Symptomer
Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen, og påvirkning av indre organer kan forekomme. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.
Henvisning og vurdering
Ved mistanke om Sjøgrens syndrom kan fastlege henvise til revmatologisk poliklinikk. Revmatolog vurderer ut i fra nasjonal prioriteringsveileder om du har behov for vurdering i spesialisthelsetjenesten, i så fall får du vanligvis time til utredning innen 12 uker.
Utredning
I utredningen gjør vi først en måling av spytt- og tåreproduksjon, og tar blodprøver. Du får informasjon om dette på forhånd. Videre utredning er avhengig av opplysningene i henvisningen og resultat av spytt- og tåremålingene. I noen tilfeller får du time hos sykepleier, og noen ganger hos lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere din tidligere sykehistorie.
Det er viktig at du tar med oversikt over medikamentene du bruker til utredningen. Ta også med informasjon om bruk av alternativ medisin.
Diagnosen stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer, måling av nedsatt tåre- og/eller spyttproduksjon, og påvisning av SSA- antistoffer som er knytta til Sjøgrens syndrom. Hvis du ikke har SSA-antistoff, er det ikke sannsynlig at Sjøgrens syndrom er årsaken til tørrhetsplagene. Men i noen sjeldne tilfeller er det et sterkt ønske om endelig avklaring, og da er det aktuelt å ta en spyttkjertelbiopsi i tillegg.
Behandling
Hovudbehandlinga mot Sjøgrens syndrom er å gje lindring av plagene med tørrleik.
Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanleg å gje behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Sjølv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikkje vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Hvis diagnosen Sjøgrens syndrom stilles vil du få informasjon om diagnosen på sykehuset. Noen sykehus har tilbud om kurs der du vil få mer innsikt i sykdommen og hva du kan gjøre for å redusere de plagene som sykdommen gir.
Det er vanligvis ikke behov for regelmessige kontroller på sykehus eller fastlege ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tegn til svært overaktivt immunforsvar, for eksempel i form av forhøyet sekningsreaksjon, eller ved tegn til påvirkning av indre organer.
Vær oppmerksom
Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
- Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap.
- Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.
Kontakt
Revmatologisk avdeling
Revmatologisk avdeling
Kontakt Revmatologisk avdeling
Oppmøtested
Oppmøtested poliklinikk: 5H (Sydbygget). Her møter du opp for time hos lege, sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut, samt infusjon av legemiddel. Gå inn hovedinngangen og hold til venstre. Ta heisen ved apoteket opp til 5. etasje i Sydbygget. Følg skilting til Revmatologisk poliklinikk.
Oppmøtested sengepost: 3B (Østbygget). Bruk inngang 6 (se kart), eller du kan gå inn hovedinngangen, ta til venstre forbi heisene og følge gangen rett fram til enden og heisene. Heis eller trapper opp til 3. etasje. Derfra følger du skilt til avdeling 3B.
Kurs
- SjøgrensMål for kurset: - bidra til økt trygghet og mestring i hverdagen - legge til rettel for dialog med representanter fra ulike faggrupper - gi anledning til å møte andre i samme situasjonSjøgrens9.mai2025