Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.

Sjøgrens sykdom er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse som først og fremst rammer vev som produserer sekret (væske). Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og tarm. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av væske og at slimhinnene blir derfor blir tørre.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen, og påvirkning av indre organer kan forekomme. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.


 

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Sjøgrens syndrom kan fastlege henvise til revmatologisk poliklinikk.  Revmatolog vurderer ut i fra nasjonal prioriteringsveileder om du har behov for vurdering i spesialisthelsetjenesten, i så fall får du vanligvis time til utredning innen 12 uker.

Sjøgrens syndrom er en sjelden årsak til tørrhetsplager, men hvis tilstanden mistenkes er første trinn å måle ANA. Hvis det ikke påvises SSA/B-antistoff er diagnosen lite sannsynlig.                             
             
En henvising ved mistanke om Sjøgrens syndrom må inneholde:        
  • Tørre øyne eller munn over 3 måneder                    
  • Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
  • ANA-status med evt subklasser og eventuelle andre avvik i laboratieundersøkelser                    
  • Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
  • Evt. undersøkelse fra øyelege
  • Evt. røntgenundersøkelser
        

Utredning

I utgreiinga gjer vi først ein måling av spytt- og tåreproduksjon, og tek blodprøvar. Du får informasjon om dette på førehand. Videre utgreiing er avhengig av opplysningane i tilvisninga, og resultat av spytt- og tåremålingane. I nokre tilfelle får du time hos sjukepleiar, og nokre ganger hos lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere tidlegare sjukehistorie. 

Det er viktig at du tar med oversikt over medikamenta du bruker til utgreiinga. Ta også med informasjon om bruk av alternativ medisin. 

Hvis du ikkje har SSA-antistoff, er det ikkje sannsynleg at Sjøgrens syndrom er årsaka til plagene med tørrleik. Men i nokre sjeldne tilfelle er det eit sterkt ønske om endeleg avklaring, og da er det aktuelt å ta ein spyttkjertelbiopsi i tillegg.

    
Tåreproduksjonsmåling
Spyttkjertelbiopsi

Behandling

Hovudbehandlinga mot Sjøgrens syndrom er å gje lindring av plagene med tørrleik.

Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanleg å gje behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Sjølv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikkje vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Dersom diagnosen Sjøgrens syndrom blir stilt, vil du få informasjon om diagnosen på sjukehuset. Nokre sjukehus har tilbod om kurs der du vil få meir innsikt i sjukdomsutviklinga og kva du kan gjere for å redusere plagane sjukdommen gir. 

Det er vanlegvis ikkje behov for regelmessige kontrollar på sjukehus eller hos fastlegen din ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tekn til svært overaktivt immunforsvar, for eksempel i form av forhøya sekningsreaksjon eller ved tekn til påverknad av indre organ. 

Vær oppmerksom

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgande symptom/plager:

  • feber, nattesvette, og/eller uforklarleg vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørra spyttkjertler eller lymfeknuter i fleire veker. 

Kontakt

Revmatologisk avdeling

Kontakt Revmatologisk avdeling

Oppmøtested

Oppmøtested poliklinikk: 5H (Sydbygget). Her møter du opp for time hos lege, sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut, samt infusjon av legemiddel. Gå inn hovedinngangen og hold til venstre. Ta heisen ved apoteket opp til 5. etasje i Sydbygget. Følg skilting til Revmatologisk poliklinikk. 
 
Oppmøtested sengepost: 3B (Østbygget). Bruk inngang 6 (se kart), eller du kan  gå inn hovedinngangen, ta til venstre forbi heisene og følge gangen rett fram til enden og heisene. Heis eller trapper opp til 3. etasje. Derfra følger du skilt til avdeling 3B.