Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Stavanger

Diagnose

Spiserørs- og magesekkreft

Hvert år oppdager vi rundt 350 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 500 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.

Symptomer

Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er svelgvansker, og det bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege. 

Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.

 

Mer om spiserørskreft på helsenorge.no

Mer om magesekkreft på helsenorge.no

Pasientinformasjon om pakkeforløp på helsedirektoratet.no

Henvisning og vurdering

Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.

Det kan ta inntil åtte kalenderdager fra sykehuset mottar henvisningen til du møter på sykehuset første gang. Det kan ta inntil 21 kalenderdager fra du møter på sykehuset første gang til utredningen din er ferdig. Det kan ta inntil 14 kalenderdager fra utredningen på sykehuset er ferdig til du starter strålebehandling, medikamentell behandling og/eller kirurgisk behandling.

Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:                                     

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet

  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring

  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år

  • Gastrointestinal blødning

  • Nyoppstått oppfylling i abdomen

Ved mindre uttalte symptomer på kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist. 

Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.  
Nasjonale handlingsprogrammer fra Helsedirektoratet utarbeidet i samarbeid med NGICG (Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe)     

Henvisning til pakkeforløp

Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.                                     

Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:                                           
  • Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer.

Utredning

Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, som er en kameraundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn tar vi vevsprøver, og hvis prøven viser celleforandringer blir du som regel henvist til et universitetssykehus. 

Det neste leddet i utredningen er alltid CT-undersøkelse av lungene og buken.Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft i spiserør og magesekk (helsedirektoratet.no)

Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret kan det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster «lyse opp» på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.

Den kirurgiske behandlingen av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.




​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

Behandling av kreft i magesekken

Dei fleste pasientane vil få fjerna heile eller delar av magesekken kirurgisk, avhengig av kvar svulsten sit. Inngrepet kan bli gjort som open kirurgi eller med kikkholsteknikk. Er du yngre enn 75 år, vil du som regel få fire cellegiftkurar før og fire kurar etter operasjonen. Nokre gonger blir det også tilrådd cellegift sjølv om du er over 75 år.
 
Dersom du på grunn av alder eller annan sjukdom ikkje skal ha cellegiftbehandling, blir det berre tilrådd operasjon åleine. Det same gjeld dersom svulsten er overflatisk. Dersom svulsten er i eit tidleg stadium, sit overflatisk eller er veldig liten, kan han ofte bli fjerna ved hjelp av eit endoskop, som blir ført inn gjennom munnhola og ned til svulsten (endoskopi).
 
Du må rekne med eit sjukehusopphald på omtrent ei veke etter fjerning av heile eller delar av magesekken med kirurgi.
 
Dersom ein svulst ikkje kan fjernast, er cellegift ei mogleg behandling.
 
Cellegift som blir gitt mot svulstar i magesekken, kan vere ei betydeleg påkjenning for kroppen. Ein må vurdere om du vil tole behandlinga, og om du vil ha nytte av den, sett i samband med belastinga du vil oppleve.
 
Cellegiftbehandling

Behandling av kreft i matrøyret

Behandling av kreft i matrøyret med tanke på at du skal bli frisk, er som regel ein kombinasjon av cellegift, eventuell stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at sjølv små svulstar i matrøyret spreier seg tidleg til lymfeknutar i nærleiken. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientane utan forbehandling. Nokre overflatiske svulstar kan bli behandla med det vi kallar ein endoskopisk reseksjon.
 
Både forbehandlinga, med cellegift og stråling, og operasjonen er ei betydeleg belastning. Alderen og allmenntilstanden din og eventuelle andre sjukdommar du har, må bli nøye vurdert før ei slik behandling blir sett i gang.  Behandlinga er først og fremst ei belastning for lungene, og pasientar som røyker, bør slutte minimum åtte veker før operasjonen. Som regel blir lungefunksjonen undersøkt før operasjonen.
 
Ved operasjonen blir magesekken losna i buken, og ein lagar eit røyr av den. Ein går også inn i høgre side av brystkassen og fjernar store delar av matrøyret og lymfeknutar rundt matrøyret. Magesekkrøyret blir så kopla til resten av matrøyret. Inngrepet kan bli gjort både med kikkholsteknikk og som open operasjon.
 
Dersom du ikkje kan bli operert fordi svulsten er for omfattande, kan vi i nokre tilfelle gi endå kraftigare strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi betre langtidsoverleving.
 
Hos mange vil verken operasjon eller omfattande cellegiftbehandling eller stråling vere mogleg, på grunn av alder og allmenntilstand. Då vil innlegging av ein såkalla stent (ein sylinder) for å opne matrøyret vere ei mogleg behandling. Ein annan moglegheit er kortvarig strålebehandling.
 
Dersom du ikkje kan bli operert fordi sjukdommen har spreidd seg, vil ofte cellegift vere det vi kan tilby.
 
 

Lindrande behandling

Mange pasientar med livstruande sjukdom vil ha behov for lindrande behandling. Ein vil kunne få lindring ved behandling med ulike typar medikament, samtaler og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.
 





 

Kliniske studier

4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du vanligvis ikke bli innkalt til regelmessig kontroll for å se om kreftsykdommen har kommet tilbake. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.

Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.

Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop. 

Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.

Ernæring og kosthold etter operasjonen

Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Vekten din vil stabilisere seg på omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.

Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske. 

Siden maten passerer noe raskere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.

Du får oppfølging i forhold til ernæring en tid etter behandlingen. Hvor lang tid du må følges opp vurderes individuelt. Det er uansett viktig at du får fulgt opp fordøyelsesbesvær etter behandling og operasjon.

Kontakt

Sydbygget Gastrokirurgisk avdeling

Kontakt Gastrokirurgisk avdeling

Oppmøtested

Sydbygg, 6. etasje. Bruk inngang 1.

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Geriatrisk poliklinikk har tilbud til ektefelle/samboer/partner til personer med demens om å delta i pårørendegrupper.

Pasienter med demenssykdom under 70 år kan delta i samtalegrupper.

Aktuelle deltakere er pasienter eller pårørende som har tilknytning til poliklinikken.

​Les mer om mattilbudet på Våland

Kurs

  • Tarmkreft
    Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Tarmkreft
    4.
    februar
    2025
    Flere datoer