Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Hvorfor bygger vi nytt sykehus?

Endringer i befolkningsutvikling og sykdomsbilde, betydelig kapasitetsøkning i framtiden og at dagens sykehus er for lite, gjør at vi må bygge nytt sykehus.

Kart_opptaksområde.png

Stavanger universitetssjukehus er lokalsykehus for 15 kommuner i Sør-Rogaland.

Stavanger universitetssjukehus er lokalsykehus for 15 kommuner i Sør-Rogaland, fra Hjelmeland i nord til Sokndal i sør, inkludert to av landets ti største byer, Stavanger og Sandnes. Sykehuset dekker en befolkning på i underkant av 400 000 i Sør-Rogaland. 
 
I tillegg utfører vi mange regionale oppgaver for en mye større befolkning, blant annet nyfødtmedisin, hjerneslagbehandling, perkutan hjerteintervensjon (PCI), akutt nevrokirurgi og traumebehandling. 

Sykdomsbildet

I Sør-Rogaland skiller vi oss ikke vesentlig fra resten av landet. Det forventes særlig økning i kreft, diabetes, fedme, astma, kols, infeksjonssykdommer, demens, psykiske lidelser og rus. Den typiske pasient innlagt i framtidens sykehus vil være eldre, kronisk syk med komplekst sykdomsbilde, overvåkingsbehov og behov for mye informasjon og opplæring.

Det utvikles stadig nye metoder for diagnostisering og behandling som resultat av medisinsk forskning. Mulighet for tidlig diagnostikk og mer effektiv behandling øker. Det forventes også at framtidens pasienter, med økt tilgjengelighet til kunnskap, vil ha større forventninger og krav til undersøkelse og behandling.

Framtidig aktivitet og oppgaver

Kapasitetsbehovet i framtiden, beregnes med bakgrunn i forventet befolkningsutvikling og aktivitet, justert etter endret sykdomsbilde, teknologisk utvikling, omstilling og effektivisering.

Vi må øke kapasiteten i framtiden, og er nødt til å omstille og jobbe mer effektivt til det beste for pasientene. Når vi har beregnet arealbehov ut fra forventet aktivitet, er det lagt inn krav om blant annet kortere liggetid, omstilling fra døgn- til dagbehandling, økt åpningstid, økt bruk av observasjonssenger, økt effekt av samhandlingsreformen, forventet teknologisk utvikling og nye behandlingsmetoder.

Dagens sykehus er for lite

Sykehusets bygg har svært variabel alder. Enkelte bygg er fra 1920-tallet, flere hovedbygninger er fra ca. 1970-80, mens noe er fra etter årtusenskiftet. De nyeste byggene er tilpasset moderne drift og ny teknologi, og fungerer godt.

Øvrige bygg oppleves trange og lite effektive både for medarbeidere og pasienter. Lokalene er ikke tilrettelagt for en optimal pasientflyt, god logistikk eller for bruk av ny teknologi.

Organisasjonsutvikling

Ny kunnskap, nye behandlingsmetoder og utstyr, sammen med endringer i demografi, sykdomsbilde, pasientrettigheter og forventninger setter press på dagens helsetjeneste. Samtidig øker ikke ressursene i takt med forventninger og muligheter. Dette krever et sykehus der vi jobber annerledes enn i dag.

Sist oppdatert 22.07.2024