Cochleaimplantat, voksne
Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.
Cochlea (koklea) er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det cirka 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.
Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).
Henvisning og vurdering
Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals-spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne.
Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
På SUS utfører vi også CI-kontroller på voksne for å avlaste andre sykehus.
Utgreiing
Ei grundig utgreiing er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noko som kan gi betre høyrsel og moglegheiter for talekommunikasjon for kvar enkelt.
Ein undersøker eventuelle årsaker for høyrselshemminga og om forholda i sjølve øret ligg til rette for å legge inn eit implantat.
Det er viktig å kartlegge når nedsettinga av høyrselen starta og korleis høyreprøvene har vore tidlegare, i tillegg er det viktig å vite om det er nytta høyreapparat og på kva side det er brukt.
I tillegg må behandlarar og pasienten saman finne ut av behova og føresetnadene til den enkelte for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold.
Nokre vanlege undersøkingar er:
Behandling
Resultata etter utgreiing blir vurderte tverrfagleg i ei gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør.
Utgreiinga blir avslutta med ein samtale saman med lege. På denne samtalen kan ein gjerne ha med pårørande. Da går ein gjennom resultatet av undersøkingane.
Dersom det er funne indikasjon for CI, er det opp til kvar enkelt pasient å avgjere om han eller ho vil ta imot tilbodet. Denne avgjerda kan ein ta på sjukehuset eller etter at ein har komme heim og tenkt over tilbodet. Det er viktig å vere godt informert før avgjerd om kokleaimplantasjon blir tatt.
Dersom det blir vedtatt at det skal opererast inn cochleaimplantat, blir du sett på venteliste til operasjon.
Ved operasjon for cochleaimplantat er det vanleg å vere innlagt på sjukehuset til neste dag, men dette kan variere.
Oppfølging
Det blir sett opp ein time for tilkopling av den ytre delen av implantatet og tilpassing av lydstyrke, 4–6 veker etter operasjonen. Som regel må ein gjere ei gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpassa seg signala.
Signala som blir overførte til hjernen etter at ein har fått operert inn eit cochleaimplantat, er veldig annleis enn dei signala som blir overførte via det vanlege høyrselsorganet. Derfor må du lære deg å «høyre på nytt» etter operasjonen. For dei fleste vil det vere aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1–2 år, dette kan ofte utførast med oppfølging i nærleiken av heimstaden.
Kontakt
Vestbygget, inngang 5
Hørselsentralen
Oppmøtested
Vestbygget, 1. etasje ved siden av øre-nese-hals poliklinikk, benytt inngang 5.
Vestbygget, inngang 5
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger