Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Cochleaimplantat, voksne

Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.

Cochlea (koklea) er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det cirka 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.

Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).

 

Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med cirka 15–30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.

Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.

I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset. Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet.

Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.

De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning og høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.

Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er én person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd og at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.

Henvisning og vurdering

Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals-spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne.

Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

På SUS utfører vi også CI-kontroller på voksne for å avlaste andre sykehus.  

Henvisningen fra fastlege må inneholde:

  • informasjon om operabilitet (tidligere sykdommer, hjerte/lunge-status, faste medikamenter, allergier, fysisk form)
  • informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
  • tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
  • kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR-undersøkelser i fremtiden
  • tidligere øresykdommer og hørselshistorie

Henvisning fra spesialist må inneholde:

  • hørselshistorie (debut, eventuell årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc.
  • informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
  • øvrig helse og operabilitet
  • gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5–1mm og coronale rekonstruksjoner
  • informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)

Utgreiing

Ei grundig utgreiing er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noko som kan gi betre høyrsel og moglegheiter for talekommunikasjon for kvar enkelt.

Ein undersøker eventuelle årsaker for høyrselshemminga og om forholda i sjølve øret ligg til rette for å legge inn eit implantat.

Det er viktig å kartlegge når nedsettinga av høyrselen starta og korleis høyreprøvene har vore tidlegare, i tillegg er det viktig å vite om det er nytta høyreapparat og på kva side det er brukt.

I tillegg må behandlarar og pasienten saman finne ut av behova og føresetnadene til den enkelte for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold.

Nokre vanlege undersøkingar er:

Behandling

Resultata etter utgreiing blir vurderte tverrfagleg i ei gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør.

Utgreiinga blir avslutta med ein samtale saman med lege. På denne samtalen kan ein gjerne ha med pårørande. Da går ein gjennom resultatet av undersøkingane.

Dersom det er funne indikasjon for CI, er det opp til kvar enkelt pasient å avgjere om han eller ho vil ta imot tilbodet. Denne avgjerda kan ein ta på sjukehuset eller etter at ein har komme heim og tenkt over tilbodet. Det er viktig å vere godt informert før avgjerd om kokleaimplantasjon blir tatt.

Dersom det blir vedtatt at det skal opererast inn cochleaimplantat, blir du sett på venteliste til operasjon.

Ved operasjon for cochleaimplantat er det vanleg å vere innlagt på sjukehuset til neste dag, men dette kan variere.

Oppfølging

Det blir sett opp ein time for tilkopling av den ytre delen av implantatet og tilpassing av lydstyrke, 4–6 veker etter operasjonen. Som regel må ein gjere ei gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpassa seg signala.

Signala som blir overførte til hjernen etter at ein har fått operert inn eit cochleaimplantat, er veldig annleis enn dei signala som blir overførte via det vanlege høyrselsorganet. Derfor må du lære deg å «høyre på nytt» etter operasjonen. For dei fleste vil det vere aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1–2 år, dette kan ofte utførast med oppfølging i nærleiken av heimstaden.

Kontakt

Vestbygget, inngang 5 Hørselsentralen

Kontakt Hørselsentralen

Oppmøtested

Vestbygget, 1. etasje ved siden av øre-nese-hals poliklinikk, benytt inngang 5.

En ambulanse utenfor inngang 5

Vestbygget, inngang 5

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger