Crohns sykdom

På sykehuset blir sykehistorie gjennomgått og kroppsundersøkelse gjentatt. Tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Noen ganger vil undersøkelser bli planlagt før oppsummerende samtale.

Ved diagnostisering av sykdommen og for å følge med om behandlingen har effekt, brukes en rekke ulike tester. Det viktigste verktøyet er endoskopiske undersøkelser. De fleste av pasientene med Crohns sykdom (90 prosent) får påvist sykdommen ved koloskopi.

For de som har Crohns sykdom i øvre deler av mage-tarm-kanalen, er det nødvendig med én eller flere supplerende undersøkelser. Her benyttes både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkelser.

Aktuelle undersøkelser

• Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
• Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
• Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
• Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
• MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
• Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.

Ventetid

Ventetiden for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Hos de fleste av pasientene er sykdommen lokalisert i tykktarm og/eller siste del av tynntarmen. Hos disse vil man kunne stille diagnosen dersom man ser sår og betennelse, men noen ganger må vi vente på svar fra vevsprøvene som tas under undersøkelsen. Det tar vanligvis noen uker å få svaret på.

Hos pasienter med sykdom i øvrige deler av magetarmkanalen eller lite funn kan det være vanskeligere å sette diagnosen da et vanlig magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sykdom. Vi bruker da gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må en eller flere av disse undersøkelsene kombineres før man er sikker.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilken type medikamenter man har besluttet å gi.

Om du har Crohns sjukdom vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt kva behandling som er best for deg. 

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av Crohns sjukdom har tre hovudprinsipp:

• Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plagar (behandlingseffekt) eller ikkje lenger har plagar eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
• Vedlikehaldsbehandling for å hindre tilbakefall
• Hindre komplikasjonar av sjukdommen og langtidsskade av tarmen

Nokre medisinar blir berre brukt til å slå ned betennelse mens andre blir gitt både som anfallsbehandling og vedlikehaldsbehandling.

Les meir om betennelsesdempande- og immunhemmande legemiddel på helsenorge.no

Crohns sjukdom er ein sjukdom ein har heile livet og behandlinga kan derfor også vere livslang. Dei fleste pasientar får behandlingseffekt av anfallsbehandlinga innan ei veke. Det kan imidlertid ta betydeleg lengre tid før ein er i remisjon.

Effekten av medisinar som skal brukast over lengre tid kan ta 3-5 månader, men vurderast vanlegvis etter 3 månader.

Ved utilfredsstillande effekt vil ein vurdere å skifte til anna type behandling.

Kirurgisk behandling

Ved hjelp av medikamentell behandling kan dei fleste oppnå kontroll med symptoma, men hos enkelte pasientar kan kirurgi vere nødvendig.

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging gjøres av fastlegen, som henviser til sykehuset ved behov.

Ved mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta pasienten inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøk.