Lev
Her finner du gratis og kunnskapsbaserte verktøy og råd hvis du vil endre en vane, eller bare trenger informasjon om hvilke små grep du selv kan gjøre for litt bedre helse.
Epilepsi
Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
Prognose
Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall. Dette kan gi psykososiale belastninger.
Se også:
Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi
Henvisning og vurdering
Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du manglende effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner som pasient ved ditt lokale sykehus, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.
Spesialsykehuset for epilepsi har landsdekkende behandlingstjeneste og tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som ikke får tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to riktige typer og doserte epilepsimedisiner, og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Spesialsykehuset har barneavdeling og voksenavdeling.
Utredning
Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer.
Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Ved noen epilepsityper vil også MR av hjernen være indisert for å se om man kan finne årsak til anfallene.
EEG
Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.
MR
Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.
Behandling
Medisinar
Epilepsi behandlar vi i første rekkje med anfallsførebyggjande medisinar, også kalla antiepileptika. I Noreg finst rundt 25 legemiddel mot epilepsi. Dei har alle noko ulik profil for effekt og biverknad.
Med dagens medisinar oppnår 60 til 70 prosent ein god kontroll over anfalla.
Les om ulike epilepsimedisinar (oslo-universitetssykehus.no)
Operasjon
Blant dei vel 30 prosent som ikkje får anfallskontroll med legemiddel, kan somme pasientar tilbydast epilepsioperasjon.
Vagusnervestimulator
Vagusnervestimulator kan vurderast dersom det ikkje er mogleg å oppnå kontroll på anfalla med legemiddel, og epilepsioperasjon er uaktuelt.
Diettbehandling
Behandling med diett kan vere eit alternativ for personar med vanskeleg kontrollerbar epilepsi der medikament ikkje har gitt tilfredsstillande anfallskontroll.
Nye opplysningsfilmar om epilepsi
Norsk epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laga ein filmserie med korte opplysningsfilmar. Kvar episode skal svare på eit spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. Dei korte episodane kjem både på norsk og engelsk. Filmane er godt eigna i undervisning og som folkeopplysing.
Sjå filmane på nettsida til SSE (oslo-universitetssykehus.no)
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Vagusnervestimulator – effekt av ekstrastimulering utløst av pulsstigning
- Langtidsregistrering av anfall - Subkutan (under huden) EEG
Oppfølging
Endring av levesett
Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.
Endring av levesett
Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.
Lev
Her finner du gratis og kunnskapsbaserte verktøy og råd hvis du vil endre en vane, eller bare trenger informasjon om hvilke små grep du selv kan gjøre for litt bedre helse.
Kontakt
Department of Neurology
Department of Neurology
Kurs
- Epilepsi: Kurs for foreldreKurs for foreldre/foresatte til barn og unge med epilepsi. Andre voksne som er tett på barnet har også mulighet til å delta. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.Epilepsi: Kurs for foreldre10.april2025Flere datoer
- Epilepsi kurs for voksneEpilepsikurs for voksne. Ansatte i bofellesskap i kommunene kan også delta. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.Epilepsi kurs for voksne23.april2025Flere datoer
- Epilepsikurs for ungdomEpilepsikurs for ungdom ca 14-18 år. Vi anbefaler at ungdommene tar med en venn eller et søsken i samme aldersgruppe. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.Epilepsikurs for ungdom11.mars2025