Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Cancer mammae

Kirurgisk behandling av brystkreft

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Det kan også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil få behandling tilpasset din type kreft. De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og vevet rundt.

Det er svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering som avgjør om du får brystbevarende operasjon. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet for å hindre tilbakefall.

Denne operasjonsmetoden fjerner hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller blir det innlagt et dren for å drenere blod og sårvæske. Drenet blir fjernet 1–2 døgn etter operasjonen.

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få egen samtale med en plastikkirurg. Noen plasser blir du henvist til et annet sykehus for denne operasjonen.

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være frie for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten. 

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen. Huden kan også få et gråblått skjær de første timene etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. 

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1–2 dager.

Før

De fleste pasienter møter til forberedende prøver og undersøkelser på sykehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det kan hende du skal ta blodprøver og hjerteprøve (EKG). Du kan reise hjem når du er ferdig for dagen.

Hvis du ikke kan opereres dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassede forberedelser og innleggelse på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillende tabletter og et tynt plastrør lagt inn i en blodåre på armen (venekanyle).

Hygiene

Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.

Faste

Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.

Medisiner

Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen. Bruker du blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og når.

Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og avtale med anestesilege eller sykepleier hvordan du skal forholde deg.

Under

Etter at du er klargjord til operasjon blir du køyrd i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.

Sjølve operasjonen skjer i narkose og varer 1–2 timar.

Etter

Etter avsluttet operasjon observeres du inntil narkosen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil komme og snakke med deg og da ordnes alle papirer som du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnes dette før hjemreise.

De fleste reiser hjem etter operasjonen. For noen kan det være aktuelt med overnatting på pasienthotel eller sengepost.

Etter operasjonen vil det normalt produseres noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at man føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som kan gjøres av lege/sykepleier ved sykehuset, eventuelt din fastlege.

Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.

Brystprotese

Den som får operert bort hele brystet vil ha behov for en utvendig protese. Før man reiser fra sykehuset får man med seg en bomullsprotese som man kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.

Det finnes flere forskjellige protesetyper.
De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som limes direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.

Fysioterapeut

Fysioterapeut vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå.
Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.

Smerter

Det er vanligvis lite smerter forbundet med inngrepet, men noe ømhet kan forekomme. Du vil få smertestillende medikamenter for å lindre eventuelle plager.

Komplikasjoner

Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved brystkreftoperasjoner.

Blødning

Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du vil merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må man åpne såret for å få stanset blødningen.

Infeksjon

Enhver operasjon er forbundet med risiko for infeksjon. Området rundt såret vil da bli hissig rødt, ømt og det kan sive puss fra såret. Feber og sykdomsfølelse følger gjerne med. Ta kontakt med fastlege eller bryst- og endokrin kirurgisk poliklinikk for vurdering om det er behov for antibiotika.

Redusert bevegelighet i skulder og arm

For å forebygge dette er det viktig å følge instruksjoner gitt av fysioterapeut.

Lymfeødem (hevelse i armen)

Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.

Nedsatt følelse i huden

Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. Dette må betraktes som en vanlig følgetilstand til inngrepet. En sjelden gang kan pasienten få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:

Blødning
Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du kan merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må vi åpne såret for å få stanset blødningen. Dette skjer på operasjonsstua i narkose.

Infeksjon
Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.


Kontakt

Torgveien 21 Kirurgisk bryst og endokrinologisk avdeling

Kontakt Kirurgisk bryst og endokrinologisk avdeling

Oppmøtested

Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk ligger i 2. etasje, og operasjonsavdelingen ligger i 1. etasje.

Åpningstid: mandag–fredag kl. 08–15.

Murbygg med parkeringsplass. Foto.

Torgveien 21

Torgveien 21, 4016 Stavanger

Transport

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Geriatrisk poliklinikk har tilbud til ektefelle/samboer/partner til personer med demens om å delta i pårørendegrupper.

Pasienter med demenssykdom under 70 år kan delta i samtalegrupper.

Aktuelle deltakere er pasienter eller pårørende som har tilknytning til poliklinikken.

Dagkirurgisk avdeling Hillevåg ligger i Torgveien 21 A, like ved Kilden handlesenter.

Kart over området (utskriftsvennlig versjon)

Det er parkering i underetasjen i dagkirurgibygget som ligger rett ved siden av øyeavdelingen, og ved hovedinngangen. Pårørende og ledsagere kan også bruke parkeringsmulighetene som er i området rundt øyeavdelingen. Alle parkeringsplasser krever betaling.

Kurs