Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Helse Stavanger

Behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Innledning

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som for eksempel smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også andre, blant annet pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

 

Henvisning og vurdering

Behovet for lindrende behandling vil variere fra pasient til pasient. Alle som arbeider i helsevesenet skal kunne tilby lindrende behandling. Noen pasienter har mange plager på en gang eller svært sterke plager, slik at en henvisning til spesialister i palliasjon er nødvendig for å oppnå god nok behandling.

Når sykehuset mottar en henvisning, vurderes den av en lege. Hastegrad vurderes i hvert enkelt tilfelle. Din generelle helsetilstand og ditt symptombilde er viktige momenter som tas med i vurderingen.

Pasienten skal være informert om hun/han har uhelbredelig sykdom, og om det er behov for symptomlindring og/eller et spesialisert palliativt tilbud.  

Innholdsmal for henvisning fra fastlege

1. Bakgrunn, inkludert tidligere sykdommer
2. Aktuelle problemstillinger/symptomer
3. Oppdatert medikamentliste (husk ukedose for Marevan, insulindose og evt. andre injeksjoner)
4. Kontaktperson eller koordinator i hjemmesykepleien
5. Kontaktinformasjon til fastlege
6. Symptomregistrering med ESAS-r eller tilsvarende  

Pasienten skal være informert om at hun/han har uhelbredelig sykdom og trenger symptomlindring og /eller har særskilte behov for et spesialisert palliativt tilbud.

Henvisning fra lege til Palliativt senter behandles fortløpende. I samråd med henvisende lege vurderes behov for innleggelse i palliativ sengepost eller oppfølging av mobilt palliativt team (MPT) der pasienten befinner seg.

Henvisninger sendes som henvisning (i elektronisk pasient journal ved SUS) eller fra kommunehelsetjenesten.

Henvisning skal inneholde følgende pasientinformasjon:

  • Aktuell diagnose og komorbiditet
  • Symptombyrde (vedlagt ESAS)
  • Behandlingsintensitet
  • Funksjonsnivå
  • Sosiale forhold
  • Pasientens og familiens ønsker og behov
  • Henvisningsårsak/problemstilling

Før

Du vil ofte, både ved innlegging og poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressursar og eventuelle plager du har. Dette kan gi ei god oversikt over symptoma dine, og vere eit godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synest det er ein fordel å ha med ein pårørande til timen eller innlegginga.

Kartlegging av plager

Det er viktig at du som pasient angir eigne plager (symptom) når vi skal planlegge og vurdere kva som er god behandling for deg.

Alle pasientar med behov for lindrande behandling bør få informasjon om viktigheita av strukturert kartlegging av plagene (symptom). Noko kartlegging gjer vi ved å fylle ut eit skjema som eit vidare utgangspunkt for samtale med lege eller anna helsepersonell. Kva symptom du har og i kva grad, varierer med sjukdommen, kva fase ein er i og frå pasient til pasient. Grundig kartlegging både før og etter at behandlinga startar, og gjentatte gongar undervegs er derfor viktig.

Under

Første gong du kjem til ein poliklinikk eller sengepost, får du samtale både med sjukepleiar og lege, og legen undersøker deg.

Vidare utgreiing og behandling er avhengig av problemstillingane og plagene du har. Plager og symptom som kan oppstå og trenge betre lindring, er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvanskar, forstopping, tung pust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mogleg behandling. Dine pårørande får også tilbod om samtale. Vi ønsker, og er pålagde, å ha fokus på barn i familiar der ein vaksen er alvorleg sjuk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg/dykk ein del spørsmål som handlar om korleis barnet har det.

Ofte gir vi både medisinar og gjer andre tiltak for å dempe symptoma dine. For kreftpasientar kan det også vere aktuelt med strålebehandling og cellegift. I enkelte tilfelle kan kirurgiske inngrep vere aktuelt.

Nokre pasientar har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlinga kan bli gitt som dagbehandling på poliklinikk. Dette kan vere blodoverføringar eller annan medisinsk behandling, eller vurdering om du treng innlegging på sjukehus. Dagbehandlinga kan foregå på einerom med både seng og stol for pasientar som skal få gjennomført planlagd behandling, eller som treng hjelp til akutte tilstandar.

Etter

Sjukehuset samarbeider tett med kommunehelsetenesta. Før du reiser tar vi kontakt med kommunen dersom vi ser det er nødvendig. Ofte blir det laga ein behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersonar, telefonnummer og medikament du skal ta, skal vere oppdatert. Nokre gongar kan Individuell plan vere til god hjelp. Denne inneheld kontaktinformasjon, i tillegg til oversikt over dine eigne og pårørande sine ønske og behov.

 

Kontrollar ved sjukehuset og hos fastlegen blir avtalt etter behov. Sjølv om du har faste kontrollar ved sjukehuset, er det viktig å ha jamleg oppfølging hos fastlegen i tillegg. 

Dersom du er svært svekka, og det er vanskeleg å kome til fastlegen når du er heime, kan fastlegen kome til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssjukepleiar eller ein kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen, kan også sjukepleiar og lege frå sjukehuset kome til deg. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.  

Viss du får plagar som er vanskelege å handtere heime, kan det vere aktuelt med eit kort opphald på sjukeheim eller på ei spesialisert eining for lindrande behandling. Målsettinga kan vere rehabilitering og trening, justering av symptomlindrande behandling eller tilrettelegging i heimen før heimreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjonar har ulike tilbod til pasientar og pårørande, inkludert tilbod til barn og ungdom som er pårørande. Tilsette i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skular og barnehagar.   

Mange pasientar som får lindrande behandling ønsker å vere mest mogleg heime. For å få det til er det viktig med eit godt samarbeid mellom sjukehus, kommunehelsetenesta, pårørande og pasienten sjølv. Svært mange helsearbeidarar har god kunnskap om, og god erfaring med, å ha omsorg for alvorleg sjuke pasientar som bur i eigen heim.

Pårørande kan få fri frå jobben og få utbetalt pleiepengar frå NAV for å pleie eller vere tilstades for ein slektning i heimen. Denne ordninga kan ein bruke i tilsaman 60 dagar, som kan fordelast over tid og mellom fleire pårørande. Du finn informasjon om ordninga på nav.no

Når døden nærmar seg hos ein person som er alvorleg sjuk, oppstår det ofte usikkerheit og spørsmål hos pårørande. Helsepersonell kan vere ei god støtte i denne fasen. Å vete kva ein kan forvente og kva som er teikn på at døden er nær, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved dødsfall er forskjellig frå person til person. Likevel er det nokre teikn som kan tyde på at døden nærmar seg:

  • Redusert behov for mat og drikke, mangel på appetitt
  • Forandringar i pusten
  • Endra bevisstheit og sosial tilbaketrekking frå livet
  • Sengeliggande med auka søvnbehov
  • Døsigheit

Også i den siste fasen av livet kan ein oppnå god lindrande behandling hos dei aller fleste, både på sjukehus, på sjukeheim og i eigen heim.

Mange pasientar ønsker å dø nærast mogeleg heimen, eller i eigen heim. Det er viktig at eit slikt ønske blir formidla til pårørande og til helsepersonell. I svært mange tilfelle er det mogleg å få til. Eit nært samarbeid mellom pasienten, pårørande og kommunehelsetenesta blir ekstra viktig i denne fasen.  

Den enklaste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Ordet sorg blir mest brukt i samband med at nokon døyr, men både pasient og pårørande kan også sørge over tap av funksjonar, sosialt liv og felles aktivitetar. Mens den pårørande skal miste éitt menneske, skal den sjuke miste alle, og denne sorga begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger menneske svært forskjellig. Nokre gret mykje, andre gret lite eller ikkje i det heile. Nokre etterlatte søker ro og åleinetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finst ingen mal for kva som er riktig sorg. Når eit familiemedlem døyr, er det vanleg å kjenne seg tom og einsam, og det kan vere krevjande å ha overskot til å kome i gong med meiningsfulle aktivitetar, vere sosial, knytte nye kontaktar, og bygge opp eit liv utan den som er død. Det er ikkje uvanleg å "sjå" og "høyre" den som er død. Jobb eller andre aktivitetar kan for mange gi nødvendig kvile frå dei tunge tankane. Å sjå i album, snakke om den avdøde, le og gråte i lag, er måtar ein kan bearbeide tapet på.

Naboar og vener har stor betydning for mange, nokre ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og ven er det viktig å tøre å ta kontakt, bidra praktisk og spørje korleis det går, men la den sørgjande bestemme kva de skal snakke om. Viss ein etterlatt ikkje opplev betring etter eit halvt til eitt år, kan det vere grunn til å oppsøke fastlegen sin og få tilvising til profesjonell hjelp. Tilbod om sorggrupper finst mange stader og ein kan søke opp informasjon på internett eller ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg treng trygge vaksne som ser dei, tar vare på dei, snakkar med dei og som prøver å oppretthalde kvardagslivet i størst mogleg grad. Barnehage og skule bør koplast inn slik at barna også får oppfølging der. På same måte som vaksne, bør barn få tilbod om å sjå den døde og delta på eventuell minnestund og gravferd.

Sorggrupper.no

 

 

Kontakt

Kreftbygget Avdeling for blod- og kreftsykdommer

Kontakt Avdeling for blod- og kreftsykdommer

Oppmøtested

Du finner oss på hovedsykehuset på Våland. Bruk inngang 9, T-etasjen.

Kreftbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.

Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Du kan bestille taxi fra automat ved hotellresepsjonen på sykehuset. Sykehushotellets resepsjon er bemannet hele døgnet.

Informasjonsdesken ved hovedinngangen kan også hjelpe med å bestille taxi frem til kl. 21.00 på hverdager og kl. 19.00 i helger og på helligdager.

Når informasjonsdesken er stengt, kan vakt og sikring (vekter) hjelpe med å bestille taxi ved behov.

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller Vy for ruter og rutetider.

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer, tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis.

​Les mer om mattilbudet på Våland

Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen og omsorgen for sine nære, men kan også ha behov for støtte og hjelp til å mestre sin egen livssituasjon.

Les mer om pårørendes rettigheter og ressurser for deg som er pårørende.