Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Helse Stavanger

Behandling

Narkose til barn

Narkose er en bedøvelse som virker i hele kroppen. Pasienten blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. For at barnet ditt skal kunne få narkose, må det møte fastende på sykehuset. Ved å forberede barnet på hva som skal skje på sykehuset, og ved at vi voksne er bevisste på hvordan vi opptrer ovenfor barnet, kan vi bidra til at det opplever trygghet og mestring under sykehusoppholdet.

En voksen som barnet er trygg på må være sammen med barnet under sykehusoppholdet. Det kan være mor, far eller annen pårørende.

Utsettelse av operasjon?

Dersom barnet har symptomer på pågående infeksjon som forkjølelse, feber, oppkast eller diaré, eller fått akutt sykdom, kontakt sykehuset for å høre om undersøkelsen eller operasjonen må bli utsatt.

 

Før

 

Planlegging av anestesi

Vi ønsker å planlegge godt før dere kommer inn, derfor er det viktig at vi har nøyaktig informasjon om barnet, som:

  • alder
  • vekt
  • allergier og andre sykdommer
  • faste medisiner
  • løse tenner

Alle typer bedøvelse har en risiko, og vår viktigste jobb er å forebygge og minske denne risikoen. Er du usikker eller har spørsmål, så ta kontakt med aktuell avdeling. Dersom barnet ditt bruker blodfortynnende medisiner eller har diabetes, ønsker vi at du tar kontakt med oss i forkant av operasjonen for å avklare bruk av faste medisiner på operasjonsdagen.

Forberedelser i god tid før operasjonsdagen

Barn som er godt forberedt til et kirurgisk inngrep, blir mindre engstelige og stresset. Ved bruk av alderstilpasset informasjon kan barnet ditt oppleve trygghet og mestring under sykehusoppholdet.

Forklar enkelt og rolig. Bruk gjerne film og/eller bildebok nedenfor. Barn under 6 år kan, hvis mulig, gjerne informeres to til tre dager før sykehusbesøket, mens barn over seks år kan informeres én til to uker før.

Tegnefilm: Peter på sykehus

Helse Nord-Trøndelag

Film: Da Mats var på sykehus

Sykehuset Telemark

Denne filmen finnes også på engelsk, somali og fransk på nettsiden til Sykehuset Telemark

Bildebok: Elias på sykehus

Elias på sykehus (helse-stavanger.no)

Forberedelser hjemme

Du må faste

Å faste betyr at du ikke kan spise mat den dagen du skal operere. Du kan heller ikke spise drops eller drikke melk/morsmelkerstatning. Du kan drikke klare væsker som vann og saft fram til én time før operasjonen.

​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må barnet faste. Dersom barnet ikkje faster, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal barnet ikkje ete mat eller drikke mjølk/kumjølkprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timer før, og morsmjølk inntil 3 timar før. Barnet kan drikke klare væsker fram til 1 time før operasjon/undersøking. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt. Barnet kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.

  • Fast føde og kumjølk: Skal stoppast 6 timar før
  • Morsmjølkerstatning: Skal stoppast 4 timar før
  • Morsmjølk: Skal stoppast 3 timar før
  • Klare væsker: Skal stoppast 1 time før

Dersom barnet likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det. Strengare reglar kan vere nødvendig for nokon. Det får de i så fall beskjed om.​

​​​Faste

​​Før operasjonen/undersøkinga må barnet faste. Dersom barnet ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal barnet ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Spedbarn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker fram til 1 time før operasjon/undersøking: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Barnet kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.

  • Mat og mjølk: Skal stoppast 6 timar før
  • Morsmjølkerstatning: Skal stoppast 4 timar før
  • Morsmjølk: Skal stoppast 3 timar før
  • Drops og tyggegummi, røyk og snus: Skal stoppast 2 timar før
  • Klare væsker: Skal stoppast 1 time før

Dersom barnet likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det. Strengare reglar kan vere nødvendig for nokon. Det får de i så fall beskjed om.​

Medisiner

Du skal ta dine faste medisiner, hvis ikke vi har avtalt noe annet. Andre medisiner eller inhalasjoner, skal du ta med til sykehuset.

Hygiene

Det er viktig at du møter nydusjet/badet og i rene klær. Klærne bør være lette å ta av – unngå heldress og strømpebukse. Eventuelle kontaktlinser, smykker, ringer, øredobber og/eller neglelakk må du fjerne.

Pakk sykehusbagen

  • Ta med dine faste medisiner.
  • Det kan bli mye ventetid på sykehuset. Da er det greit å ha med noe som du liker å holde på med, som bøker/lydbøker, aktivitetsbøker og nettbrett.
  • Smokk, kosebamser eller kosekluter er også fint å ta med.

Barn som skal innlegges

Du som skal overnatte på sykehuset vil bli overflyttet til sengepost når du har sovet ut og er våken etter narkosen. Hva som skjer videre på sengepost avhenger av hva du er operert for. Under innleggelsen vil en av dine foreldre få anledning til å overnatte sammen med deg og spise måltidene som blir servert.

Kjøp Emla krem/plaster og smertestillende medikamenter

Før operasjonsdagen må du kjøpe følgende på apoteket:

  • Emla krem/plaster: Vi anbefaler Emla krem framfor Emla plaster. 
  • Smertestillende medikament: Vi anbefaler å kjøpe ett medikament med virkestoffet paracetamol og ett medikament med virkestoffet ibuprofen, for eksempel Paracet og Ibux.

Emla trenger du om morgenen før dere reiser til sykehuset hvis barnet skal få en venekanyle. Smertestillende kan det bli behov for når dere kommer hjem fra sykehuset.

Emla krem er et lokalbedøvende legemiddel som gjør at huden blir midlertidig følelsesløs. Legemiddelet må virke i en times tid for å oppnå best effekt, og skal derfor settes på hjemme en time før dere kommer til sykehuset.

Kremen/plasteret skal settes på barnet sin hånd og innsiden av albuen, helst på synlig blodåre. Det er ikke sikkert at stikket i håndflaten blir helt smertefritt selv med krem/plaster, så vær forsiktig med å si dette til barnet.

Under

 

Ved at vi vaksne er klar over korleis vi opptrer ovanfor barnet, bidrar vi til at barnet kan oppleve tryggleik og meistring under sjukehusopphaldet. Her er nokre punkt det er viktig at du som skal følge barnet på sjukehuset er klar over.

Bevar roa

Det er viktig at du verkar roleg og trygg, og prøver å skjule di eiga usikkerheit. Roa di/usikkerheit smittar over på barnet. Ver bevisst eige kroppsspråk.

Dersom barnet ditt begynner å gråte, kan du bekrefte for barnet at det er heilt ok at det græt. Unngå overdriven trøyst, da det vil bekrefte for barnet at situasjonen verkeleg er noko å frykte. Unngå også å kritisere, unnskylde eller forhandle ved eksempelvis å seie «Oppfør deg!», «Nå er dei snart ferdige!» eller «Eg kjøper ei gåve til deg om du sit stille».

Svar barnet ærleg

Pass på at du ikkje lyg om ubehagelege prosedyrar. Dersom barnet ditt spør om det vil gjere vondt, svarer du at det kan vere ubehageleg eller litt vondt, men at vi vil gjere alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mogleg. Dette er viktig for at barnet skal kunne fortsette å stole på oss.

  • Unngå «ikkje» – bruk positive utsegner
  • Barn høyrer ofte ikkje ordet «ikkje» når dei blir redde/stressa. Bruk positive utsegner. Sei heller:
  • «Du klarer dette» enn «Ikkje ver redd».
  • «Dette går bra» enn «Det er ikkje farleg».

Gi barnet reelle alternativ

Medråderett frå barnet bidrar til å gi det ei kjensle av kontroll, bli sett, høyrt og tatt på alvor. Når vi gir barnet høve til medråderett, er det viktig at vi gir det reelle alternativ.

I staden for å seie «Kan legen få lytte på hjartet ditt?», kan du seie «Nå skal legen lytte på hjartet ditt. Vil du sitte i fanget mitt eller ligge på benken?»

Hadde du sagt «Kan legen få lytte på hjartet ditt?» og barnet hadde svart «NEI», ville barnet mista tillit når vi likevel hadde gjort det.

Roande medisinar (premedikasjon) før narkose

Nokre barn får roande medisin før narkosen. Denne kan bli gitt som mikstur, tablett, i endetarmen eller som nasespray. Tida det tar frå barnet inntar medikamentet til det får effekt av medisinen, varierer med kva medikament vi eventuelt vel.

Narkose

Det er to måtar å få narkose på – maskeinnleiing og intravenøs innleiing. Anestesilegen bestemmer kva bedøving som er best for deg og din type operasjon. Mens du blir lagd i narkose, får ein føresett/forelder vere med inn på operasjonsstua fram til du har sovna.

 

Ved maskeinnleiing fell barnet i søvn ved å puste inn narkosemiddel gjennom ei maske. Maska må sitte tett over munn og nase for å fungere. Narkosegass luktar litt rart. Det kan ta nokre minutt før barnet sovnar. På veg inn i djupare narkosesøvn, bevegar barnet ofte på seg og det kan komme snorkelydar frå halsen. Dette er heilt vanleg reaksjon på sovemedisinen.

En baby som får narkose

Foto: Vestre Viken

Maskeinnleiing

Ved intravenøs innleiing blir sovemedisin sett direkte i blodet. Dette blir gjort via ein venekanyle.

Intravenøs innleiing går veldig fort. Barnet fell i søvn i løpet av nokre få sekund og kroppen blir tung og slapp. Ved intravenøs innleiing blir sovemedisin sett direkte i blodet. Dette blir gjort via ein venekanyle.

En persons hånd ved venekanyle

Foto: Vestre Viken

Intravenøs innleiing

 

I nokre tilfelle får du sitte på fanget til mor eller far når vi innleier narkosen.

Etter

Oppvåkning

Når operasjonen er ferdig, flytter vi barnet til en avdeling på sykehuset der det får våkne mens vi overvåker det. Hovedregelen er at det kun er plass til én forelder/foresatt her, ettersom det også ligger andre nyopererte pasienter som trenger ro.

I oppvåkningsfasen er det viktig at barnet får ro og får våkne av seg selv. Vi unngår derfor å stimulere barnet unødvendig. Vær klar over at noen barn kan bli litt urolige og irritable når de er i ferd med å våkne fra narkose.

Barnet får behandling mot smerter og eventuelt kvalme mens det våkner opp. Dette i form av stikkpiller eller medisin i venekanylen. Foreldre til spedbarn som bruker flaske og morsmelkerstatning kan med fordel ta det med til oppvåkningen.

Når legen er ferdig å operere deg vil vi slutte å gi deg medisiner som gir narkosen. Du våkner inne på operasjonsstuen, men det er ikke sikkert at du husker det senere. Vi vil passe på deg hele tiden fra du kommer inn på operasjonsavdelingen, til du våkner igjen.

Rett etter operasjonen hviler du i en seng på oppvåkningsavdelingen. Her kan en av foreldrene dine, eller den voksne som er med deg, være sammen med deg. Det er viktig at du får sove av deg narkosen. Forelder bør derfor unngå å forstyrre deg så lenge som du sover. Tiden du overvåkes varierer ut fra operasjon som er utført.

Hjemreise

Før hjemreise vil legen snakke med dere om hva dere må passe på. Dere vil også få informasjon om medisiner du kan bruke hjemme dersom du får vondt. Som hovedregel skal du ha spist, drukket, være tilstrekkelig smertelindret og ha tisset før dere reiser hjem. For mange vil det også være viktig å mestre øvelser gitt fra fysioterapeut.

Når kan du spise og drikke?

Hvor lenge du må vente før du kan spise og drikke, er avhengig av hvilken type operasjon og hvilke medisiner du har fått.

Gjør det vondt?

Det er vanlig å kjenne litt smerter etter operasjonen, og noen kan føle seg kvalm. Fortell sykepleieren hvordan du har det, gjerne med hjelp av en smerteskala. Du kan få medisiner som hjelper mot både smerter og kvalme, slik at du får det bedre. 

Har du tisset etter operasjonen?

Etter noen typer operasjoner er vi opptatt av om du har tisset. Årsaken er at narkosen kan gjøre at du ikke kjenner deg tissetrengt. Da må vi følge med frem til du har tisset.

Noen ganger tar vi bilde av urinblæren for å sjekke om den er full av urin. Da bruker vi en liten skanner. Når vi skanner blæren har vi først på litt kald blank gele under navlen din, så legger vi skanneren på magen din og tar bilde.

Sykefravær

Det blir også ordnet med bekreftelse ut fra behov; fravær skole, rett til skoleskyss, gymfritak/tilrettelagt gym og andre erklæringer, pleiepenger, og informert om eventuelt oppfølging videre.

Kontakt

  • Kontakt Anestesiavdelingen

    Transport

    ​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

    Praktisk informasjon

    ​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

    Slik får du tilgang

    Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

  • Kontakt Operasjonsavdelingen

    Oppmøtested

    Dagkirurgi syd oppmøtested: Ventesone D i samme etasje som hovedinngangen.

    Sydbygget

    Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

    Finn frem
    Betongbygg med skyvedør. Foto.

    Østbygget

    Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

    Finn frem

    Transport

    ​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

    Praktisk informasjon

    ​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

    Slik får du tilgang

    Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

    ​Les mer om mattilbudet på Våland