Diagnose
Snorking og søvnapné
Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser
Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover.
Undertrykk ved innpust kan føre til at de øvre luftveiene kollapser inntil musklene i svelget aktiveres og luftveiene åpnes igjen.
I denne perioden, som kan vare lenger enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og søvnkvaliteten blir redusert.
Symptomene på OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter med uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp per time har økt risiko for hjerte- og karsykdommer dersom det ikke behandles.
OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.
Utredning
Diagnosen søvnapné blir stilt etter måling av pustemønsteret om natta. Søvnregistreringsutstyret består av ein liten boks som er tilkopla forskjellige leidningar som måler luftstraumdraga gjennom nase og munn, snorkelyd, pustebevegelsane i brystkasse og mage, surstoffinnhaldet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Polygrafi-utstyr kan koplast på om ettermiddagen og ein skal deretter sove med utstyret på, gjerne i heimen eller på pasienthotell.
Av og til ønsker ein ei utvida søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til dei same målingane som ved polygrafi, undersøker ein òg søvndybde ved hjelp av leidningar festet til hovudet, og registreing av beinbevegelsar.
Behandling
Generelle råd/ livsstilsendring
Pasientar med OSA bør gå ned i vekt og auke aktivitetsnivået dersom dei er overvektige. Sovemedisinar, alkohol og røyking forverrar sjukdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når dei ligg på ryggen. I slike tilfelle kan tiltak som forhindrar ryggleige gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskeleg utan mekaniske tiltak som hindrer ryggleie.
Anna behandling
Oppfølging
Det fins i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som eit generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekt av behandlinga som er sett i verk opp mot symptom på dagtid. Pasientar med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengande trøttleik vert omfatta av førerkortforskrifta sine helsekrav, §24.
Kontakt
Department of ear, nose, throat
Kurs
- SøvnapneKursdeltakerne skal få kunnskap om søvnapnè og behandlingen, samt redskaper for å leve godt med helseutfordringen.Søvnapne3.september2024Flere datoer