Karriere- og utviklingsmuligheter på SUS

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for paramedisinere.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med lederen din.

Universitetet i Stavanger tilbyr flere masterutdanninger som kan være aktuelle for deg og avdelingen din:  

• Master i prehospital critical care, finnes som både fulltids- og deltidsstudier. Les mer på uis.no.  

• Master i helsevitenskap. Les mer på uis.no.

• Master i samfunnssikkerhet. Les mer på uis.no.  

I tillegg finnes det andre videreutdanningsmuligheter:  

• Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste, deltid ved OsloMet Les mer på oslomet.no.  

• Master i beredskap og kriseledelse ved Nord universitet, samlingsbasert Les mer på nord.no.   

• Politihøgskolens etterutdanninger for nød- og beredskapsaktørene. Les mer på politihogskolen.no. 

Ambulansetjenesten har flere interne kurs du kan ta for å heve kompetansen din, blant annet regionalt innsatsleder helse-kurs. På dette kurset får du kompetanse til å lede helsetjenestens samlede innsats på skadestedet, ved å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulige måte.  Du må søke om å bli innsatsleder, og må gjennom tester og intervju. 

Som paramedic kan du bli redningsmann i Norsk Luftambulanse. Les mer og se kvalifikasjonene på norskluftambulanse.no.  

Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag.   

Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no.  

Funksjonen som innsatsleder har det overordnede ansvaret for helsetjenestens innsats ved hendelser. En sentral oppgave er å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulig måte. Du støtter Leder Ambulanse i sitt arbeid på innsatsstedet, og ivaretar oppgaver med beredskap for avdeling og klinikk.   

Som fagansvarlig har du blant annet ansvar for prosedyrer, medisinsk utstyr, opplæring, kompetanseplaner og fagdager. Du leder faggruppen og gjør revideringer i planverk, som MOM-revisjon.   

Som øvings- og simuleringskoordinator planlegger og gjennomfører du simuleringer og øvelser i blant annet håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO).  

Som HMS/KP har du ansvar for synergi og HMS i avdelingen. Du deltar blant annet på møter med vernetjenesten.  

Som psykisk helse-representant har du ansvar for faglig oppfølging og implementering av psykisk helse inn i ambulansetjenesten. Det kan være å gjennomføre MAP-kurs eller BVC (Brøset Violence Checklist).   

Hver seksjon i ambulansetjenesten har en fagkoordinator som skal sørge for at informasjon om fagutvikling blir formidlet ut til medarbeiderne i seksjonen.   

Som AMK-operatør jobber du på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, og tar imot nødmeldinger på 113. AMK-sentralen har også ansvar for å koordinere de tilgjengelige utrykningsressursene. For å bli AMK-operatør må gjennom et AMK-kurs som gjennomføres årlig.  

Som veileder er du veileder du lærlinger i ambulansefaget og/eller paramedicstudenter.  

Assisterende ambulansesjef er stedfortreder for avdelingsleder, og har ansvar for blant annet innkjøpsavtaler på ambulanser, drift, ledermøter og tekniske løsninger.  

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.  

Som seksjonsleder i ambulansetjenesten er du leder for én av fem ambulansestasjoner. Vi har ambulansestasjoner i Strand/Hjelmeland, Stavanger/Finnør, Sandnes, Jæren og Egersund/Sokndal. Seksjonslederen har drifts-, økonomi og personalansvar. Det er cirka 50 ansatte per seksjon. 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.    

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for ambulansearbeidere.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder. Les mer om utdanningspermisjon i Personalhåndboka.  

Fagskolen i Rogaland har flere videreutdanninger som kan være relevante for deg og avdelingen din:  

• Prehospital akuttmedisin og operativt ambulansearbeid, deltid, samlings- og nettbasert (fagskolenrogaland.no)  

• Psykisk helsearbeid og rusarbeid, deltid, samlings- og nettbasert (fagskolenrogaland.no)  

• Akutt syke – klinisk observasjons- og handlingskompetanse, deltid, nett- og samlingsbasert (fagskolenrogaland.no)  

• Veiledning, deltid, nett- og samlingsbasert (fagskolenrogaland.no)  

• Simulering og ferdighetstrening (fagskolenrogaland.no)  

• Hygiene og smittevern, deltid, nett- og samlingsbasert (fagskolenrogaland.no)  

Les mer på fagskolenrogaland.no  

Andre aktuelle utdanninger kan være:  

• Nasjonal paramedic ved NTNU (årsenhet). Les mer på ntnu.no.  

• Master i prehospital critical care, finnes som både fulltids- og deltidsstudier. Les mer på uis.no.  

• Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse. Les mer på uis.no.  

• Politihøgskolens etterutdanninger for nød- og beredskapsaktørene. Les mer på politihogskolen.no. 

Ambulansetjenesten har flere interne kurs du kan ta for å heve kompetansen din, blant annet regionalt innsatsleder helse-kurs. På dette kurset får du kompetanse til å lede helsetjenestens samlede innsats på skadestedet, ved å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulige måte.  

Om du tar videreutdanning i nasjonal paramedic (årsenhet), kan du bli redningsmann i Norsk Luftambulanse. Les mer og se kvalifikasjonene på norskluftambulanse.no.  

Innsatsleder

Funksjonen som innsatsleder har det overordnede ansvaret for helsetjenestens innsats ved hendelser. En sentral oppgave er å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulig måte. Du støtter Leder Ambulanse i sitt arbeid på innsatsstedet, og ivaretar oppgaver med beredskap for avdeling og klinikk.   

Som fagansvarlig har du blant annet ansvar for prosedyrer, medisinsk utstyr, opplæring, kompetanseplaner og fagdager. Du leder faggruppen og gjør revideringer i planverk, som MOM-revisjon.   

Som øvings- og simuleringskoordinator planlegger og gjennomfører du simuleringer og øvelser i blant annet håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO).  

Som HMS/KP har du ansvar for synergi og HMS i avdelingen. Du deltar blant annet på møter med vernetjenesten.  

Som psykisk helse-representant har du ansvar for faglig oppfølging og implementering av psykisk helse inn i ambulansetjenesten. Det kan være å gjennomføre MAP-kurs eller BVC (Brøset Violence Checklist).   

Hver seksjon i ambulansetjenesten har en fagkoordinator som skal sørge for at informasjon om fagutvikling blir formidlet ut til medarbeiderne i seksjonen.   

Som AMK-operatør jobber du på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, og tar imot nødmeldinger på 113. AMK-sentralen har også ansvar for å koordinere de tilgjengelige utrykningsressursene. For å bli AMK-operatør må gjennom et AMK-kurs som gjennomføres årlig.  

Som veileder er du veileder du lærlinger i ambulansefaget og/eller paramedicstudenter.   

Assisterende ambulansesjef er stedfortreder for avdelingsleder, og har ansvar for blant annet innkjøpsavtaler på ambulanser, drift, ledermøter og tekniske løsninger.  

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.  

Som seksjonsleder i ambulansetjenesten er du leder for én av fem ambulansestasjoner. Vi har ambulansestasjoner i Strand/Hjelmeland, Stavanger/Finnør, Sandnes, Jæren og Egersund/Sokndal. Seksjonslederen har drifts-, økonomi og personalansvar. Det er cirka 50 ansatte per seksjon. 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.    

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for sosionomer. 

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med lederen din.

Universitetet i Stavanger har flere relevante videreutdanninger for deg som er sosionom. 

• Master i rus- og psykisk helsearbeid (uis.no)
• Master i sosialfag (uis.no) 

Andre universiteter og høgskoler tilbyr også relevante videreutdanninger: 

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid ved VID (deltid). Les mer på vid.no.  

• Tverrfaglig utdanning for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser ved VID (deltid). Les mer på vid.no.

• Master i helsefremmende relasjonsarbeid ved VID (deltid). Les mer på vid.no.  

• Etter- og videreutdanningen psykososialt arbeid med barn og unge (deltid). Les mer på uia.no.  
  
  

Sosionomer kan søke om godkjenning av kompetanse fra Fellesorganisasjonen. Da kan du blant annet få tittelen klinisk sosionom. Les mer og se kriterier på fo.no. 

Forsknings- og undervisningsavdelingen i psykisk helsevern tilbyr en rekke kurs for deg som jobber i psykisk helsevern. I tillegg finnes det over 15 kompetanse- og fordypningsgrupper hvor du kan fordype deg i fagtemaer med kolleger.

Som sosionom kan ta en klinisk fagstige, en intern ordning i klinikker for psykisk helsevern. Målet er at du skal få målrettet kompetanseutvikling med utgangspunkt i hva du selv ønsker å fordype deg i, og hva arbeidsgiver har behov for. Det er lederen din som godkjenner og legger til rette for gjennomføringen.

Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Klinikkene for psykisk helsevern har også flere forskningsgrupper som lyser ut stipendiatstillinger.

Forsknings- og undervisningsavdelingen i psykisk helsevern lyser ut egne forskningsmidler og stipender.

Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no. 

Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene til en sosionom i de ulike klinikkene. Som sosionom inngår du i det tverrfaglige behandlingsteamet i sengepostene. Sosionomen går ikke i turnus og har en arbeidstid mandag-fredag kl. 08:00-15:30. 

Som miljøterapeut går du i turnus i en døgnenhet, der du følger opp pasienter med miljøterapeutiske tiltak. Du jobber tverrfaglig med helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, psykologer og leger.

Som individualterapeut, er du i tillegg ansvarlig for å utrede og behandle pasienter, i samarbeid med spesialist i psykiatri og/eller rus. 

En klinisk sosionom er en sosionom med videreutdanning innen klinisk sosialt arbeid. For å bli klinisk sosionom må du kvalifisere til å bli godkjent som faglig veileder samtidig. For å bli klinisk sosionom, må du søke om det i Fellesorganisasjonen. Les mer på fo.no. 

Kliniske sosionomer arbeider terapeutisk med mennesker med psykiske, følelsesmessige eller atferdsrelaterte problemer. Arbeidet kan utføres i individuell oppfølging eller gruppeterapi. De vanligste spesialiseringene er familieterapi, psykisk helsearbeid, psykisk helse hos barn, unge og rusavhengige.

Leder/fagleder 

Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativ leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.   

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.  

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for barnevernspedagoger. 

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.

Universitetet i Stavanger har flere relevante videreutdanninger for deg som er barnevernspedagog. 

• Master i sosialfag (uis.no)
• Master i barnevernsarbeid (uis.no)
• Videreutdanning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom (deltid) (uis.no)

Andre universiteter og høgskoler tilbyr også relevante videreutdanninger: 

• Master i helsefremmende relasjonsarbeid ved VID (deltid). Les mer på vid.no.
• Etter- og videreutdanningen psykososialt arbeid med barn og unge (deltid). Les mer på uia.no.  
• Tverrfaglig videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis ved VID (deltid). Les mer på vid.no.

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (deltid). Les mer på vid.no.

Du kan søke om godkjenning av kompetanse gjennom Fellesorganisasjonen. Du kan blant annet søke om å bli klinisk barnevernspedagog, og klinisk spesialist innen et valgt fagområde. Les mer på fo.no.

Som miljøterapeut går du i turnus i en døgnenhet, der du følger opp pasienter med miljøterapeutiske tiltak. Du jobber tverrfaglig med helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, psykologer og leger.

For å bli klinisk barnevernspedagog, må du blant annet ha minst 5 års relevant arbeidserfaring, relevant videreutdanning, 200 timer faglig veiledning og gjennomført diverse kurs. Les mer på fo.no.

Leder/fagleder 

Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativ leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.   

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.   

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team. 

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for vernepleier. 

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder. 

VID vitenskapelige høgskole har relevante videreutdanninger i Stavanger:

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (deltid). Les mer på vid.no.
• Familieterapi og systemisk praksis. Les mer på vid.no.

Les om andre aktuelle videreutdanninger på vernepleier.no 

Du kan søke om godkjenning av kompetanse som veileder, klinisk vernepleier eller vernepleier med spesialkompetanse gjennom Fellesorganisasjonen (fo.no).

For å bli klinisk vernepleier, må du blant annet ha minst 5 års relevant arbeidserfaring, relevant videreutdanning, 200 timer faglig veiledning og gjennomført diverse kurs. Les mer på fo.no.

Les mer om godkjenning av spesialkompetanse på fo.no.

Se kriteriene for å bli faglig veileder på fo.no.

Lederløp 

Leder/fagleder 

Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativ leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team. 

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Videreutdanning 

Det finnes flere videreutdanninger for ingeniører innen medisinsk teknologi og IKT.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.

Noen eksempler på videreutdanninger som kan være aktuelle for deg som medisinsk ingeniør er: 

• Universitetet i Stavangers masterprogram “Master of Science in Computational Engineering”. Les mer på uis.no. 
• Universitetet i Stavangers masterprogram “Data Science”. Les mer på uis.no.  

Utviklingsmuligheter  

• Du kan søke om godkjenning til å kunne selvstendig utføre reparasjoner og vedlikehold på medisinsk-teknisk utstyr. Les mer på dsb.no 

Forskning 

• Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no. 
• SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har.

Fagløp 

Fagansvarlig ingeniør 

Som fagansvarlig ingeniør har du et utvidet fagansvar for kvaliteten og utviklingen innen eget fagområde i seksjonen. 

Lederløp 

Lederstillinger 

Seksjonsleder 

Som seksjonsleder er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi. Som seksjonsleder er du underlagt avdelingssjef.  

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjef har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater på enheten sin. Avdelingssjefen har også ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner i avdelingen.    

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.   

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team. 

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Videreutdanning 

Det finnes flere videreutdanninger for radiografer.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.

Noen eksempler på videreutdanninger som kan være aktuelle for deg som radiograf er: 

NTNUs videreutdanning i magnetisk resonans (MR). Utdanningen er nett- og samlingsbasert. Les mer på ntnu.no. Om du har tatt denne videreutdanningen, kvalifiserer du til opptak til masterprogrammet i medisinsk bildeteknologi. Les mer på ntnu.no.  

OsloMets mastergrad i helse og teknologi, med spesialisering i radiografi. Mastergraden er samlingsbasert og kan tas på deltid over tre år. Les mer på oslomet.no. 

Universitetet i Sørøst-Norges videreutdanning i intervensjonsradiografi. Les mer på usn.no.  

Spesialistgodkjenning 

Som radiograf kan du søke om spesialistgodkjenning gjennom radiogradforbundet. For å få spesialistgodkjenning må du oppfylle kliniske krav, ha bachelorgrad, relevant videreutdanning og drive med faglig formidling.  

Du kan søke om spesialistgodkjenning i fagområdene stråleterapi, CT, MR, mammografi, nukleærmedisin, intervensjonsradiografi og konvensjonell radiografi. 

Spesialistgodkjennelsen er gyldig i 5 år og må deretter og godkjenner på nytt. Les mer på radiograf.no. 

Radiografforbundet tilbyr en rekke fagkurs. Se oversikt på radiograf.no. 

Forskningsløp 

Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Flere av klinikkene på sykehuset har også egne forskningsgrupper. Se oversikt over forskningsgrupper på sus.no 

Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering, les mer på Ekstern finansiering og prosjektstyring - Helse Stavanger (helse-stavanger.no) 

SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har (sus.no) 

Fagløp 

Fagradiograf  

Som fagradiograf har du et utvidet fagansvar for kvaliteten og utviklingen innen eget fagområde i seksjonen.  

Lederløp 

Seksjonsleder 

Som seksjonsradiograf har du det overordnede ansvaret for det faglige og administrative på sin “modalitet”. Du har ikke personal eller økonomiansvar.  

Avdelingsradiograf  

Som avdelingsradiograf rapporterer du normalt til avdelingssjef. Avdelingsradiograf har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater på enheten sin. Avdelingsradiograf har også ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner i avdelingen.    

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.   

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.   

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Videreutdanning 

Det finnes flere videreutdanninger for bioingeniører.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.

Norges ingeniør- og teknologorganisasjon har utarbeidet en oversikt over master- og videreutdanninger i Norge. Les mer på nito.no.  

Spesialistgodkjenning 

Som bioingeniør kan du søke om spesialistgodkjennelse gjennom Norges ingeniør- og teknologorganisasjon. Spesialistgodkjennelsen er gyldig i 5 år og må deretter re-godkjennes.  

Les mer om spesialistgodkjenning for bioingeniører:  Spesialistgodkjenning for bioingeniører | NITO 

Forskningsløp 

Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Flere av klinikkene på sykehuset har også egne forskningsgrupper. Se oversikt over forskningsgrupper på sus.no 

Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no. 

SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har.

Fagløp 

Fagansvarlig bioingeniør 

Som fagansvarlig bioingeniør har man ansvar for drift, kvalitet og utvikling innen et spesifikt fagområde innen laboratoriemedisin. 

Spesialbioingeniør  

Som spesialbioingeniør har man ofte en rolle innenfor et felt der det er behov for bioingeniørkompetanse uten at det direkte er knyttet til fag. Typisk kan være kvalitetsansvarlig eller IT koordinatorer på laboratoriene.  

Lederløp 

Seksjonsleder 

Som seksjonsleder er du faglig og administrativt leder av seksjonens personell, drift, fag og økonomi. Som seksjonsleder er du underlagt sjefsbioingeniør. 

Sjefsbioingeniør 

Som sjefsbioingeniør har du et overordnet ansvar for alle fagområdene og faglig utvikling innen laboratoriespesialiteten. I samarbeid med avdelingssjef har sjefsbioingeniører et overordnet ansvar for personal og personalpolitikken på laboratoriet, og den daglige driften ved avdelingen. Sjefsbioingeniøren skal bidra til at avdelingen disponerer sine ressurser mest mulig hensiktsmessig i forhold til budsjettrammer og målsetting. Sjefsbioingeniøren rapporterer til avdelingssjef. 

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.   

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.   

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team. 

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere videreutdanninger for ergoterapeuter.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.

Se også ergoterapeutene.org for utlysning av midler til utdanning.

Noen eksempler på videreutdanninger som kan være aktuelle for deg ved Universitetet i Stavanger er:

• Enkeltemner i helsevitenskap Les mer på uis.no.

• Rus- og psykisk helsearbeid, toårig mastergrad. Les mer på uis.no. 

• Helsevitenskap, toårig mastergrad. Les mer på uis.no. 

Andre aktuelle videreutdanninger kan være:

• NTNUs videreutdanning i barn og unges psykiske helse. Les mer på ntnu.no.

• Videreutdanning i smerte og palliasjon Les mer på ntnu.no.

• Videreutdanning i eldres helse Les mer på ntnu.no.

• Master i ergoterapi Les mer på oslomet.no.

• Master i folkehelse Les mer på ntnu.no. 

• Master i psykisk helse Les mer på ntnu.no. 

• Master i samhandling og folkehelse Les mer på hvl.no. 

• Master i kunnskapsbasert praksis Les mer på hvl.no. 

Som spesialergoterapeut er du autorisert ergoterapeut med relevant videreutdanning for den stillingen du er ansatt i. 

Som gruppeleder i ergoterapi koordinerer du fordeling av arbeidsoppgaver som pasientfordeling, undervisningsoppgaver, veiledningsansvar av studenter. Du fungerer også som kontaktperson for seksjonsleder i organisatoriske saker og faglige spørsmål.    

Leder/fagleder 

Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi. 

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen. 

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken. 

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team. 

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for fysioterapeuter.  

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.

Noen eksempler på videreutdanninger som kan være aktuelle for deg ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen er:

• Rus- og psykisk helsearbeid, toårig mastergrad. Les mer på uis.no. 

• Helsevitenskap, toårig mastergrad. Les mer på uis.no. 

• Klinisk master for fysioterapeuter i manuellterapi Les mer på uib.no. 

• Enkeltemner i helsevitenskap. Les mer på uis.no. 

Andre aktuelle videreutdanninger kan være:

• Videreutdanning i fysioterapi for barn ved Oslomet. Les mer på oslomet.no. 

• Master i helsevitenskap, spesialisering i psykomotorisk fysioterapi ved Oslomet. Les mer på oslomet.no. 

• Master i fysioterapi for muskelskjeletthelse ved Oslomet. Les mer på oslomet.no. 

• Master i helsevitenskap, spesialisering i fysioterapi for barn og unge ved Oslomet. Les mer på oslomet.no. 

• Master i helsevitenskap, spesialisering i fysioterapi for eldre personer ved Oslomet. Les mer på oslomet.no. 

• Master i klinisk fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet. Les mer på hvl.no. 

Som fysioterapeut kan du søke Fysiofondet om økonomisk støtte til etter- og videreutdanning. Les mer om Fysiofondet.

Du kan søke om å bli fysioterapispesialist innen fagområdet du arbeider i. Les mer på fysio.no. 

Som spesialfysioterapeut er du autorisert fysioterapeut med relevant videreutdanning for den stillingen du er ansatt i. 

Som gruppeleder i fysioterapi koordinerer du fordeling av arbeidsoppgaver som pasientfordeling, undervisningsoppgaver, fordeling av veiledningsansvar av turnuskandidater og studenter. Du fungerer også som kontaktperson for seksjonsleder i organisatoriske saker og faglige spørsmål. 

Leder/fagleder 

Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi. 

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen. 

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken. 

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team. 

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.  

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for portører. 

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder. 

Fagskolen i Rogaland har flere videreutdanninger som kan være relevante for deg og avdelingen din. Les mer på fagskolenrogaland.no 

Eksempler på videreutdanninger for portører er: 

• Veilederutdanning for veiledere av lærlinger ved Universitetet i Stavanger (uis.no) 

• Yrkesfaglærer helse- og oppvekstfag 
   

Eksempler på videreutdanninger for portører på Fagskolen Rogaland er: 

• Samhandling og koordinering i pasientforløp  

• Positiv atferdsstøtte og utfordrende atferd 

• Simulering og ferdighetstrening 

• Hygiene og smittevern 

Som akuttportør deltar du i sykehusets hjertestans- og traumeteam, transport av pasienter fra/til Norsk luftambulanses base, og andre oppgaver knyttet til portørens rolle i akutteam. 

Som gipstekniker har du ansvar for å legge gips, lage skinner og ortoser for poliklinikker samt bistå på operasjonsstuer med forflytning, transport av prøver m.m. 

Som HMS ressurs skal du sikre at HMS arbeidet fungerer som forutsatt, samt identifisere hvor en kan forbedre HMS arbeidet i seksjonen. Du følger opp årlig HMS rapport, gjennomføre kartlegging og risikovurdering av helse, miljø og sikkerhet, er delaktig i oppfølging av forbedringsundersøkelsen samt forbedre og delta i vernerunder i seksjonen. 

Som veileder har du ansvar for å veilede elever/lærlinger i portørfaget som innebærer innsikt i og ferdigheter til å gjennomføre veiledningsoppgaver i praksis overfor elver/lærlinger.  

Skiftleder 

Som skiftleder er du ansvarlig for driften og koordinering av oppdrag, besvare henvendelser og er seksjonsleders representant ved seksjonsleders fravær på vakten. 

Seksjonsleder 

Som seksjonsleder har du ansvar for personell, fag og økonomi. Seksjonslederen er underlagt avdelingssjefen, og deltar i avdelingens ledergruppe.  

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.  

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling. 

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Kurs i klinisk ledelse i team

Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. 

På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter. 

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

Det finnes flere muligheter for videreutdanning for helsefagarbeidere. 

Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder. 

Fagskolen i Rogaland har flere videreutdanninger som kan være relevante for deg og avdelingen din. Les mer på fagskolenrogaland.no 

Eksempler på videreutdanninger for helsefagarbeidere på Fagskolen Rogaland er: 

• barsel og barnepleie  

• kreftomsorg og lindrende pleie  

• hygiene og smittevern  

• samhandling og koordinering i pasientforløp  

• psykisk helsearbeid og rusarbeid  

• demens og alderspsykiatri  

• helse, aldring og aktiv omsorg  

• sterilforsyningsteknikk og smittevern  

• akutt syke – klinisk observasjons- og handlingskompetanse  

• prehospital akutt medisin og operativt ambulansearbeid  

• simulering og ferdighetstrening 

• videreutdanning i veiledning ved Fagskolen Rogaland. Les mer på fagskolenrogaland.no. 

Kompetansehevingsprogrammet for helsefagarbeidere er et bedriftsinternt strukturert kompetanseprogram på SUS. Kompetansehevingsprogrammet har to mål: 

• Sikre helsefagarbeidere systematisk opplæring i tekniske- og ikke-tekniske ferdigheter. 

• Sikre en hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.  

Programmet består av flere ulike emner, og det settes opp som kurs i Læringsportalen. I programmet lærer du teamarbeid, faglige prosedyrer og dokumentasjon. Lederen din vet hvilke emner i programmet som er relevant for avdelingen du jobber på. 

Klinisk fagstige er en bedriftsintern etterutdanning bestående av to trinn. Målet er at du skal få målrettet kompetanseutvikling med utgangspunkt i ønskene dine og arbeidsgivers behov for spesialkompetanse. En forutsetning for å kunne gjennomføre klinisk fagstige er derfor at nærmeste leder godkjenner og legger til rette for gjennomføringen. Les mer om klinisk fagstige i EQS.  

Som deltaker på dette kurset får du økt bevissthet rundt egen kommunikasjon og anledning til å forbedre kommunikasjonsferdighetene dine. Dette vil bidra til at samtalen med pasienten blir målrettet og tar hensyn til den enkelte pasienten sine behov og ressurser.  

Kurset består av to dagers ferdighetstrening. Les mer på intranett. 

Simulering er praktisk trening for helsepersonell og kan være alt fra individuell ferdighetstrening til teamtrening i akutte situasjoner. SAFER tilbyr ulike kurs for deg som ønsker å lede simuleringstrening. Les mer på safer.net. 

Som helsefagarbeider med videreutdanning har du en godkjent relevant videreutdanning.  

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no. 

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.  

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.   

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.  

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset. 

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.