Karriere- og utviklingsmuligheter på SUS
På Stavanger universitetssjukehus er vi opptatt av kompetanseheving og utvikling. Her finner du en oversikt over utvalgte karriere- og utviklingsmuligheter for ulike yrkesgrupper ved sjukehuset.
Siden er under arbeid, og flere yrker vil legges til fortløpende.
Spesialiseringsløp for leger
Vi har flere spesialiseringsløp for leger på Stavanger universitetssjukehus. Se hvilke, og les mer om spesialiseringsløpene.
Alle leger som starter i spesialiseringsløp (LIS1) hos oss får et introduksjonskurs på ti dager med blant annet simuleringstrening. Undervisningen er av høy kvalitet med erfarne fagfolk. Alle leger i spesialisering skal ha fire timer fordypningstid per uke i tjenesteplan. LIS1-leger får også plass i kommunehelsetjenesten i seks måneder i en nærliggende kommune.
Les mer om spesialistutdanning for leger på legeforeningen.no
Utviklingsmuligheter for leger
-
For alle leger skal det etter søknad gis permisjon med lønn to uker i året til kurs, kongresser og møter som bidrar til å vedlikeholde og videreutvikle medarbeiderens og avdelingens kompetanse. (LIS-legene må bruke av disse ukene i spesialiseringsløpet sitt.)
-
Overleger og legespesialiteter har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum fire måneder per femårsperiode.
-
Som lege i spesialisering og overlege kan du ta flere andre typer videreutdanninger, som for eksempel kognitiv terapi.
-
Som lege på et universitetssykehus kan du få muligheten til å veilede og/eller undervise medisinstudenter. Dette kan innebære å forelese, eller å ha med seg studenter i klinisk arbeid.
Forskningsløp
-
Flere klinikker på sykehuset har egne stipendiatstillinger for leger (legestipendiat). Som stipendiat blir du ofte en del av en forskningsgruppe på klinikken. Se oversikt over forskningsgruppene.
-
Det er flere muligheter for å søke om ekstern finansiering. Les mer.
-
SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har.
Stillinger
Medisinstudent med lisens
Etter å ha fullført 4 ½ år av medisinstudiene, kan man som medisinstudent søke om studentlisens. Les mer på legeforeningen.no.
LIS 1 (lege i spesialisering del 1)
LIS1 er den første delen av spesialistutdanningen for leger, og erstatter det som tidligere het turnustjenesten. Som LIS1-lege er du ett år på sykehuset, og et halvt år i kommunehelsetjenesten. Du må gjennomføre LIS1-tjenesten før du fortsetter som LIS2/3.
LIS 2/3 (lege i spesialisering del 2 og 3)
Som LIS2-lege spesialiserer du deg i indremedisinske og kirurgiske fag, og følger en felles kompetanseplattform. LIS3-leger er på siste del av spesialiseringen sin, og denne delen er unik for hver spesialitet.
Overlege
Som overlege er du godkjent legespesialist. Overlegen har ofte et medisinsk faglig ansvar for utvalgte fagområder. Du veileder leger i spesialisering innenfor fagområdet ditt.
Fagansvarlig overlege
Som fagansvarlig overlege har du et overordnet ansvar for et fagområde i enheten.
Lederløp
Lederstillinger
Seksjonsoverlege
Som seksjonsoverlege leder er du seksjonens medisinskfaglige leder med fullt ut personal- og økonomiansvar. Som seksjonsleder har du en sentral rolle sammen med avdelingssykepleier for seksjonens drift.
Avdelingsoverlege
Avdelingsoverlegen har avdelingssjefen som sin nærmeste overordnede. Som avdelingsoverlege har du normalt personalansvar for alle leger og ansvar for den medisinskfaglige driften ved avdelingen. Du skal bidra til at avdelingen disponerer sine ressurser mest mulig hensiktsmessig i forhold til budsjettrammer og målsetting.
Avdelingssjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater på enheten sin. Avdelingssjefen har også ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Klinikksjef
Som klinikksjef rapporterer du til administrerende direktør og deltar i sykehusets ledergruppe. Du er med andre ord en del av den øverste ledelsen på SUS, og har sammen med resten av kollegiet i ledergruppen et felles ansvar for hele sykehuset. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater i klinikken sin. Som klinikksjef skal du også lede ledergruppen i klinikken, og sørge for at det er et godt arbeidsmiljø i klinikkens avdelinger.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivåer i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen. Kursprogrammet er rettet mot ledere på de øverste nivåene på sykehuset.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en lederstilling på de høyeste nivåene på sykehuset.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset. De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
Legeforeningen har to yrkesforeninger på SUS: Yngre legers forening og Overlegeforeningen. Begge foreningene har tillitsvalgte i alle avdelinger, og én hovedtillitsvalgt som velges for to år.
Videreutdanning
Stavanger universitetssjukehus tilbyr utdanningsstillinger for sykepleiere med studieplass på master- og videreutdanninger. Stillingene innebærer en bindingstid på tre år, og at du får lønnet permisjon i studietiden.
Du kan søke på utdanningsstilling om du har plass på følgende utdanninger:
-
Master i intensivsykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no)
-
Master i anestesisykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no)
-
Master i operasjonssykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no)
-
Master i avansert klinisk nyfødtsykepleie ved Lovisenberg høgskole i Oslo (ldh.no)
-
Master i barnesykepleie ved Universitetet i Agder (uia.no)
-
Master i jordmorfag ved Universitetet i Stavanger (uis.no).
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.
Noen eksempler på videreutdanninger du som sykepleier kan få innvilget lønnet permisjon for er:
-
Master i kreftsykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no)
-
Veilederutdanning for spesialsykepleiere og jordmødre som veileder sykepleiere i videreutdanning (uis.no)
-
Master i rus- og psykisk helsearbeid ved Universitetet i Stavanger (uis.no)
-
Master i helsevitenskap ved Universitetet i Stavanger (uis.no)
-
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid ved VID (vid.no)
Forskningsavdelingen lyser også ut stipend til høyere utdanning over bachelornivå.
Utviklingsmuligheter
Kurs i klinisk kommunikasjon (Fire gode vaner)
Som deltaker på dette kurset får du økt bevissthet rundt egen kommunikasjon og anledning til å forbedre kommunikasjonsferdighetene dine. Dette vil bidra til at samtalen med pasienten blir målrettet og tar hensyn til den enkelte pasienten sine behov og ressurser.
Kurset består av to dagers ferdighetstrening.
Praksisveiledere
Sykepleiere som er praksisveiledere, får tilbud om veiledningssamtaler med veileder godkjent av Norsk sykepleierforbund tre ganger i løpet av praksisperioden.
Felles traineeprogram for sykepleiere i alle klinikkene
Som deltaker i traineeprogrammet for sykepleiere, får du stillinger fordelt på ulike klinikker i foretaket. Du får erfaring fra ulike poster i ulike deler av sykehuset, systematisk veiledning og deltar i internundervisning. Målet er at du som sykepleier skal få innhente erfaringer og videreutvikle kompetansen din. For å delta i traineeprogrammet for sykepleiere, må du søke på ledige stillinger i programmet.
Klinisk fagstige i somatikk
Klinisk fagstige i klinikker for somatikk rettet mot sykepleiere og helsefagarbeidere. Målet er at du skal få målrettet kompetanseutvikling med utgangspunkt i ønskene dine og arbeidsgivers behov for spesialkompetanse. En forutsetning for å kunne gjennomføre klinisk fagstige er derfor at nærmeste leder godkjenner og legger til rette for gjennomføringen.
Klinisk fagstige i psykisk helsevern
Klinisk fagstige i klinikker for psykisk helsevern er rettet mot helsefagarbeidere, hjelpepleiere og ansatte med treårig grunnutdanning innen helse- og sosialfag (sykepleiere, vernepleiere, pedagoger og sosionomer). Målet er at du skal få målrettet kompetanseutvikling med utgangspunkt i ønskene dine og arbeidsgivers behov for spesialkompetanse. En forutsetning for å kunne gjennomføre klinisk fagstige er derfor at nærmeste leder godkjenner og legger til rette for gjennomføringen.
Forskningsløp
Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Flere av klinikkene på sykehuset har også egne forskningsgrupper. Se oversikt over forskningsgrupper.
Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer.
Forskningssykepleier
Som forskningssykepleier driver du forskningsstøtte på større eller mindre forskningsprosjekter. Du kan være forskningssykepleier på klinisk forskningspost, eller søke på stillinger som lyses ut ved behov i avdelinger som har et forskningsprosjekt.
SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har.
Lederløp
Lederstillinger for sykepleiere
Ass. avdelingssykepleier / klinisk fagsykepleier
Som assisterende avdelingssykepleier har du ansvar for oppgaver som avdelingssykepleieren delegerer til deg.
Avdelingssykepleier
Som avdelingssykepleier er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.
Postleder / assisterende postleder (pyskisk helsevern)
Leder for alle yrkesgrupper, inklusive leger og psykologer på nivå 4.
Avdelingssjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivåer i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen. Kursprogrammet er rettet mot ledere på de øverste nivåene på sykehuset.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en lederstilling på de høyeste nivåene på sykehuset.
Fagløp
Spesialsykepleier
Som spesialsykepleier har du godkjent relevant videreutdanning og tillegges ansvar for sykepleiefaglige oppgaver, delegert av avdelingssykepleier eller assisterende avdelingssykepleier.
Klinisk fagsykepleier
Som klinisk fagsykepleier skal du legge til rette for at den enkelte sykepleier og hjelpepleier når avdelingens målsettinger for sykepleietjenesten og bidra til den enkeltes faglige vekst og utvikling.
Områdesykepleier (Nye SUS)
Som områdesykepleier har du ansvar for å sørge for god logistikk i sengeområdet. Du samarbeider tett med flytkoordinator i flytsonen, og rapporterer til begge avdelingssykepleierne i sengeområdet.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
Videreutdanning
Det finnes flere muligheter for videreutdanning for paramedisinere.
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med lederen din.
Universitetet i Stavanger tilbyr flere masterutdanninger som kan være aktuelle for deg og avdelingen din:
-
Master i prehospital critical care, finnes som både fulltids- og deltidsstudier. Les mer på uis.no.
-
Master i helsevitenskap. Les mer på uis.no.
-
Master i samfunnssikkerhet. Les mer på uis.no.
I tillegg finnes det andre videreutdanningsmuligheter:
-
Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste, deltid ved OsloMet Les mer på oslomet.no.
-
Master i beredskap og kriseledelse ved Nord universitet, samlingsbasert Les mer på nord.no.
-
Politihøgskolens etterutdanninger for nød- og beredskapsaktørene. Les mer på politihogskolen.no.
Utviklingsmuligheter
Ambulansetjenesten har flere interne kurs du kan ta for å heve kompetansen din, blant annet regionalt innsatsleder helse-kurs. På dette kurset får du kompetanse til å lede helsetjenestens samlede innsats på skadestedet, ved å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulige måte. Du må søke om å bli innsatsleder, og må gjennom tester og intervju.
Som paramedic kan du bli redningsmann i Norsk Luftambulanse. Les mer og se kvalifikasjonene på norskluftambulanse.no.
Forskning
Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag.
Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no.
Fagløp
Innsatsleder
Funksjonen som innsatsleder har det overordnede ansvaret for helsetjenestens innsats ved hendelser. En sentral oppgave er å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulig måte. Du støtter Leder Ambulanse i sitt arbeid på innsatsstedet, og ivaretar oppgaver med beredskap for avdeling og klinikk.
Fagansvarlig
Som fagansvarlig har du blant annet ansvar for prosedyrer, medisinsk utstyr, opplæring, kompetanseplaner og fagdager. Du leder faggruppen og gjør revideringer i planverk, som MOM-revisjon.
Øvings- og simuleringskoordinator
Som øvings- og simuleringskoordinator planlegger og gjennomfører du simuleringer og øvelser i blant annet håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO).
HMS/KP
Som HMS/KP har du ansvar for synergi og HMS i avdelingen. Du deltar blant annet på møter med vernetjenesten.
Psykisk helse-representant
Som psykisk helse-representant har du ansvar for faglig oppfølging og implementering av psykisk helse inn i ambulansetjenesten. Det kan være å gjennomføre MAP-kurs eller BVC (Brøset Violence Checklist).
Fagkoordinator
Hver seksjon i ambulansetjenesten har en fagkoordinator som skal sørge for at informasjon om fagutvikling blir formidlet ut til medarbeiderne i seksjonen.
AMK-operatør
Som AMK-operatør jobber du på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, og tar imot nødmeldinger på 113. AMK-sentralen har også ansvar for å koordinere de tilgjengelige utrykningsressursene. For å bli AMK-operatør må gjennom et AMK-kurs som gjennomføres årlig.
Veileder
Som veileder er du veileder du lærlinger i ambulansefaget og/eller paramedicstudenter.
Lederløp
Assisterende ambulansesjef
Assisterende ambulansesjef er stedfortreder for avdelingsleder, og har ansvar for blant annet innkjøpsavtaler på ambulanser, drift, ledermøter og tekniske løsninger.
Avdelingssjef/ambulansesjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Seksjonsleder
Som seksjonsleder i ambulansetjenesten er du leder for én av fem ambulansestasjoner. Vi har ambulansestasjoner i Strand/Hjelmeland, Stavanger/Finnør, Sandnes, Jæren og Egersund/Sokndal. Seksjonslederen har drifts-, økonomi og personalansvar. Det er cirka 50 ansatte per seksjon.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Kurs i klinisk ledelse i team
Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
Videreutdanning
Det finnes flere muligheter for videreutdanning for ambulansearbeidere.
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder. Les mer om utdanningspermisjon i Personalhåndboka.
Fagskolen i Rogaland har flere videreutdanninger som kan være relevante for deg og avdelingen din:
-
Prehospital akuttmedisin og operativt ambulansearbeid, deltid, samlings- og nettbasert (fagskolenrogaland.no)
-
Psykisk helsearbeid og rusarbeid, deltid, samlings- og nettbasert (fagskolenrogaland.no)
-
Akutt syke – klinisk observasjons- og handlingskompetanse, deltid, nett- og samlingsbasert (fagskolenrogaland.no)
-
Veiledning, deltid, nett- og samlingsbasert (fagskolenrogaland.no)
-
Simulering og ferdighetstrening (fagskolenrogaland.no)
-
Hygiene og smittevern, deltid, nett- og samlingsbasert (fagskolenrogaland.no)
Les mer på fagskolenrogaland.no
Andre aktuelle utdanninger kan være:
-
Nasjonal paramedic ved NTNU (årsenhet). Les mer på ntnu.no.
-
Master i prehospital critical care, finnes som både fulltids- og deltidsstudier. Les mer på uis.no.
-
Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse. Les mer på uis.no.
-
Politihøgskolens etterutdanninger for nød- og beredskapsaktørene. Les mer på politihogskolen.no.
Utviklingsmuligheter
Ambulansetjenesten har flere interne kurs du kan ta for å heve kompetansen din, blant annet regionalt innsatsleder helse-kurs. På dette kurset får du kompetanse til å lede helsetjenestens samlede innsats på skadestedet, ved å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulige måte.
Om du tar videreutdanning i nasjonal paramedic (årsenhet), kan du bli redningsmann i Norsk Luftambulanse. Les mer og se kvalifikasjonene på norskluftambulanse.no.
Fagløp
Innsatsleder
Funksjonen som innsatsleder har det overordnede ansvaret for helsetjenestens innsats ved hendelser. En sentral oppgave er å fordele ressursene slik at oppgavene løses på best mulig måte. Du støtter Leder Ambulanse i sitt arbeid på innsatsstedet, og ivaretar oppgaver med beredskap for avdeling og klinikk.
Fagansvarlig
Som fagansvarlig har du blant annet ansvar for prosedyrer, medisinsk utstyr, opplæring, kompetanseplaner og fagdager. Du leder faggruppen og gjør revideringer i planverk, som MOM-revisjon.
Øvings- og simuleringskoordinator
Som øvings- og simuleringskoordinator planlegger og gjennomfører du simuleringer og øvelser i blant annet håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO).
HMS/KP
Som HMS/KP har du ansvar for synergi og HMS i avdelingen. Du deltar blant annet på møter med vernetjenesten.
Psykisk helse-representant
Som psykisk helse-representant har du ansvar for faglig oppfølging og implementering av psykisk helse inn i ambulansetjenesten. Det kan være å gjennomføre MAP-kurs eller BVC (Brøset Violence Checklist).
Fagkoordinator
Hver seksjon i ambulansetjenesten har en fagkoordinator som skal sørge for at informasjon om fagutvikling blir formidlet ut til medarbeiderne i seksjonen.
AMK-operatør
Som AMK-operatør jobber du på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, og tar imot nødmeldinger på 113. AMK-sentralen har også ansvar for å koordinere de tilgjengelige utrykningsressursene. For å bli AMK-operatør må gjennom et AMK-kurs som gjennomføres årlig.
Veileder
Som veileder er du veileder du lærlinger i ambulansefaget og/eller paramedicstudenter.
Lederløp
Assisterende ambulansesjef
Assisterende ambulansesjef er stedfortreder for avdelingsleder, og har ansvar for blant annet innkjøpsavtaler på ambulanser, drift, ledermøter og tekniske løsninger.
Avdelingssjef/ambulansesjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Seksjonsleder
Som seksjonsleder i ambulansetjenesten er du leder for én av fem ambulansestasjoner. Vi har ambulansestasjoner i Strand/Hjelmeland, Stavanger/Finnør, Sandnes, Jæren og Egersund/Sokndal. Seksjonslederen har drifts-, økonomi og personalansvar. Det er cirka 50 ansatte per seksjon.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Kurs i klinisk ledelse i team
Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter. På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
Spesialiseringsløp for psykologer
Som psykolog kan du ta flere spesialiseringsløp. På SUS har vi behov for spesialister i:
-
barne- og ungdomspsykologi
-
voksenpsykologi
-
rus- og avhengighetspsykologi
-
nevropsykologi
Les mer om spesialistutdanningen for psykologer på psykologforeningen.no
Videreutdanning
Som psykologspesialist og psykolog i spesialisering kan du også ta andre aktuelle videreutdanninger:
-
ulike former for videreutdanninger i psykoterapeutiske metoder som kognitiv terapi (kognitiv.no), psykodynamisk terapi, gruppeterapi, familieterapi og andre aktuelle metoder.
-
videreutdanning som veileder
-
kurs for å ha inneha vedtakskompetanse
-
frittstående kurs i utredningsmetodikk og relevante kliniske tema
Utviklingsmuligheter
Psykologspesialister har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 måneder per femårsperiode.
Psykologspesialister oppmuntres til å delta i kompetansegrupper i klinikkene.
Forskningsløp
Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no.
Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag.
SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har (sus.no)
Klinikkene for psykisk helsevern har ulike forskningsgrupper som tilbyr blant annet data, forskningsstøtte, og støtte til å gjennomføre doktorgradsløp.
Rådgiverstillinger
Psykologfaglig rådgiver
Psykologfaglig rådgiver på nivå 3 er avdelingssjefens faglige rådgiver og har et overordnet ansvar for den faglige driften og behandlingskvaliteten ved avdelingen. Det innebærer å jobbe med alle enhetene i avdelingen, ut ifra de målene som avdelingen har. Avdelingssjefen har ansvaret for resultatet.
Psykologfaglig rådgiver på nivå 2 er klinikksjefens faglige rådgiver og har et overordnet ansvar for den faglige driften og behandlingskvaliteten ved avdelingen. Det innebærer å jobbe med alle avdelingene ut ifra de målene som klinikken har. Klinikksjefen har ansvaret for resultatet. Psykologfaglig rådgiver har koordinerende ansvar for psykologfaglige rådgivere på nivå 3, og representerer dem i klinikkens ledermøter.
Undervisningsansvarlig psykolog
Undervisningsansvarlig psykolog har arbeidssted i forsknings- og undervisningsenheten i klinikker for psykisk helsevern, og skal sørge for at det jevnlig arrangeres kurs og kompetanseheving i tråd med klinikkenes strategier og behov.
Lederløp
Lederstillinger
Leder/fagleder
Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.
Avdelingssjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivåer i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen. Kursprogrammet er rettet mot ledere på de øverste nivåene på sykehuset.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en lederstilling på de høyeste nivåene på sykehuset.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
Videreutdanning
Det finnes flere videreutdanninger for ingeniører innen medisinsk teknologi og IKT.
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.
Noen eksempler på videreutdanninger som kan være aktuelle for deg som medisinsk ingeniør er:
- Universitetet i Stavangers masterprogram “Master of Science in Computational Engineering”. Les mer på uis.no.
- Universitetet i Stavangers masterprogram “Data Science”. Les mer på uis.no.
Utviklingsmuligheter
- Du kan søke om godkjenning til å kunne selvstendig utføre reparasjoner og vedlikehold på medisinsk-teknisk utstyr. Les mer på dsb.no
Forskning
- Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no.
- SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har.
Fagløp
Fagansvarlig ingeniør
Som fagansvarlig ingeniør har du et utvidet fagansvar for kvaliteten og utviklingen innen eget fagområde i seksjonen.
Lederløp
Lederstillinger
Seksjonsleder
Som seksjonsleder er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi. Som seksjonsleder er du underlagt avdelingssjef.
Avdelingssjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjef har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater på enheten sin. Avdelingssjefen har også ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner i avdelingen.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Kurs i klinisk ledelse i team.
Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter.
På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
Videreutdanning
Det finnes flere videreutdanninger for radiografer.
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.
Noen eksempler på videreutdanninger som kan være aktuelle for deg som radiograf er:
NTNUs videreutdanning i magnetisk resonans (MR). Utdanningen er nett- og samlingsbasert. Les mer på ntnu.no. Om du har tatt denne videreutdanningen, kvalifiserer du til opptak til masterprogrammet i medisinsk bildeteknologi. Les mer på ntnu.no.
OsloMets mastergrad i helse og teknologi, med spesialisering i radiografi. Mastergraden er samlingsbasert og kan tas på deltid over tre år. Les mer på oslomet.no.
Universitetet i Sørøst-Norges videreutdanning i intervensjonsradiografi. Les mer på usn.no.
Spesialistgodkjenning
Som radiograf kan du søke om spesialistgodkjenning gjennom radiogradforbundet. For å få spesialistgodkjenning må du oppfylle kliniske krav, ha bachelorgrad, relevant videreutdanning og drive med faglig formidling.
Du kan søke om spesialistgodkjenning i fagområdene stråleterapi, CT, MR, mammografi, nukleærmedisin, intervensjonsradiografi og konvensjonell radiografi.
Spesialistgodkjennelsen er gyldig i 5 år og må deretter og godkjenner på nytt. Les mer på radiograf.no.
Radiografforbundet tilbyr en rekke fagkurs. Se oversikt på radiograf.no.
Forskningsløp
Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Flere av klinikkene på sykehuset har også egne forskningsgrupper. Se oversikt over forskningsgrupper på sus.no
Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering, les mer på Ekstern finansiering og prosjektstyring - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)
SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har (sus.no)
Fagløp
Fagradiograf
Som fagradiograf har du et utvidet fagansvar for kvaliteten og utviklingen innen eget fagområde i seksjonen.
Lederløp
Seksjonsleder
Som seksjonsradiograf har du det overordnede ansvaret for det faglige og administrative på sin “modalitet”. Du har ikke personal eller økonomiansvar.
Avdelingsradiograf
Som avdelingsradiograf rapporterer du normalt til avdelingssjef. Avdelingsradiograf har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater på enheten sin. Avdelingsradiograf har også ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner i avdelingen.
Avdelingssjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Kurs i klinisk ledelse i team
Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter.
På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.
Videreutdanning
Det finnes flere videreutdanninger for bioingeniører.
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder.
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon har utarbeidet en oversikt over master- og videreutdanninger i Norge. Les mer på nito.no.
Spesialistgodkjenning
Som bioingeniør kan du søke om spesialistgodkjennelse gjennom Norges ingeniør- og teknologorganisasjon. Spesialistgodkjennelsen er gyldig i 5 år og må deretter re-godkjennes.
Les mer om spesialistgodkjenning for bioingeniører: Spesialistgodkjenning for bioingeniører | NITO
Forskningsløp
Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Flere av klinikkene på sykehuset har også egne forskningsgrupper. Se oversikt over forskningsgrupper på sus.no
Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no.
SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har.
Fagløp
Fagansvarlig bioingeniør
Som fagansvarlig bioingeniør har man ansvar for drift, kvalitet og utvikling innen et spesifikt fagområde innen laboratoriemedisin.
Spesialbioingeniør
Som spesialbioingeniør har man ofte en rolle innenfor et felt der det er behov for bioingeniørkompetanse uten at det direkte er knyttet til fag. Typisk kan være kvalitetsansvarlig eller IT koordinatorer på laboratoriene.
Lederløp
Seksjonsleder
Som seksjonsleder er du faglig og administrativt leder av seksjonens personell, drift, fag og økonomi. Som seksjonsleder er du underlagt sjefsbioingeniør.
Sjefsbioingeniør
Som sjefsbioingeniør har du et overordnet ansvar for alle fagområdene og faglig utvikling innen laboratoriespesialiteten. I samarbeid med avdelingssjef har sjefsbioingeniører et overordnet ansvar for personal og personalpolitikken på laboratoriet, og den daglige driften ved avdelingen. Sjefsbioingeniøren skal bidra til at avdelingen disponerer sine ressurser mest mulig hensiktsmessig i forhold til budsjettrammer og målsetting. Sjefsbioingeniøren rapporterer til avdelingssjef.
Avdelingssjef
Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.
Klinikksjef
Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.
Lederutvikling og lederopplæring
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg?
Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.
Introduksjonsprogram for nye ledere
Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning.
Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP)
Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.
Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.
Temasamlinger
Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivået i foretaket.
Lederveiledning i tverrfaglige grupper
Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram.
Kurs i klinisk ledelse i team.
Kurset Klinisk ledelse i team er for deg som jobber tverrfaglig og klinisk med pasienter, og som er avhengig av samarbeid både internt i egen avdeling og på tvers av ulike avdelinger sine vakter.
På kurset lærer du om klar kommunikasjon, ledelsesstil, risikoreduserende tiltak, samarbeid på vakt og ivaretagelse av medarbeidere/pasienter.
Regionalt topplederprogram
Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen.
Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap
For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap.
Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en topplederstiling i spesialisthelsetjenesten.
Ansattrepresentant
Verneombud
Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.
Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS.
Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.
Tillitsvalgt
Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.
De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.
Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.
Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.
De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS.
En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.