5000 menn får prostatakreft i Norge hvert år. I 2030 forventes det at 7000 menn får diagnosen.

November er måneden hvor menns helse får litt ekstra oppmerksomhet. Hvert år arrangeres Movember – en kampanje hvor menn over hele verden lar barten gro for å gi formålet oppmerksomheten det fortjener. I år arrangeres også Blå Sløyfe-aksjonen for første gang, i regi av Kreftforeningen, med mål om å øke kunnskapen om prostatakreft og skaffe midler til forskning.

Rundt 5000 menn får prostatakreft i Norge hvert år, og i følge Kreftforeningen dør tre menn av denne krefttypen hver eneste dag. Prostatakreft er den krefttypen som rammer flest totalt i Norge, uavhengig av kjønn, og sto for omtrent én av seks nye krefttilfeller i 2016.

I 2016 fikk 5118 menn prostatakreft i Norge. Ikke alle trenger behandling for denne krefttypen.

Menn over 50 er mest utsatt

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Sykdommen rammer først og fremst eldre menn, og det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen.

Rundt én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av livet. Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2016 som på 1950-tallet, og antall tilfeller av prostatakreft er beregnet å øke med godt over 40 prosent frem mot 2030 – til totalt over 7000 rammede hvert år.

Det er ingen fasitsvar på hvorfor noen menn utvikler prostatakreft og andre ikke, men det viser seg at alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen (Kilde: Kreftforeningen).

Viktigheten av et prostatasenter

Masood Hashemi Nejad, overlege ved urologisk kirurgisk seksjon, sier han håper det skal bli færre tilfeller av behandlingskrevende prostatakreft i fremtiden. Bedre tester og skreddersydd behandling er nøkkelord for dette.

– Det er enkelt å teste seg for prostatakreft hos legen, ved å ta en blodprøve og få en undersøkelse av prostata. Når du først har fått diagnosen skal behandlingen være skreddersydd til den enkelte. Her er det flere ulike muligheter som kan være riktige, alt fra ingen behandling til svært sensitiv behandling. Dersom sykdommen aldri vil påvirke deg og din helse så lenge du lever, skal man selvsagt ikke utsettes for behandling. Dersom kreften er livstruende, vil en gå langt for å kurere sykdommen, sier Hashemi Nejad.

Han mener Prostatasenteret er viktig for diagnostisering og behandling av prostatakreftpasienter.

– Oppgaven til et prostatasenter er å jobbe for at sykdommen diagnostiseres presist, slik at den enkelte kan tilbys den beste oppfølging og behandling.

Prostatasenteret er et tverrfaglig tilbud hvor urologer, patologer, radiologer og onkologer samarbeider for å komme frem til nøyaktig diagnose og optimal behandling for hvert enkelt som har fått diagnosen prostatakreft.

– Alle disse er eksperter på hver sine områder. Ved å samle kunnskapen til disse fagpersonene kan vi oppnå bedre diagnostikk og bedre behandlingsforløp for pasientene. Prostatasenteret er viktig, sier Nejad, og legger til:

– Vi har fått en test, en såkalt Stockholm3-test, som gjør at vi skal diagnostisere færre menn med ufarlig prostatakreft, og fange opp mer presist de som faktisk har behov eller vil få behov for behandling. Det gjelder å finne disse pasientene tidlig.

Forløpet

– Hvordan er forløpet – fra start til slutt?

– Først går man til fastlegen og tar en Stockholm3-test. Er den positiv blir de henvist til oss her på sykehuset. Når testen tyder på at de har kreft blir de satt i et såkalt «pakkeforløp». Videre utredning er en MR-undersøkelse av prostata og deretter blir det tatt en biopsi (vevsprøve). Resultatet av undersøkelsene gir svar på om det foreligger kreft og pasienten tilbys så behandling. Dette skal gå ganske raskt, sier Nejad, og legger til:

– Mange kvier seg for å ta undersøkelsen, men i første omgang er det snakk om en enkel blodprøve. Og hvis du har en positiv Stockholm3-test er det ikke dermed sagt at du har prostatakreft – det er mange som utredes og finner ut at det ikke er noe.

Elin W. Hjelleset er sykepleier og forløpskoordinator ved urologisk kirurgisk seksjon. Hun har nærkontakt med pasientene helt fra de blir henvist fra fastlege til behandlingen er gitt.

– De kan ringe meg og snakke med meg gjennom hele forløpet. Vi ser at det er viktig at de har en kontaktperson, for det kan jo dukke opp mange spørsmål. Det skal oppleves trygt, at de kan ringe og få den informasjonen de trenger. Tilgjengelighet er viktig, sier Hjelleset.

Pakkeforløpet regnes som slutt etter første behandling. Pasienten kommer inn til kontroller i ettertid, med oppfølging og nye prøver.

Oppfordrer ikke alle menn å løpe til legen

I Norge oppfordres alle kvinner til å ta en celleprøve av livmorhals det året de fyller 25, og hvert tredje år etter dette. Dette er ikke tilfellet med menn og prostatakreft.

– Det er ikke sånn at vi oppfordrer alle menn over 50 til å løpe til legen for å teste seg – absolutt ikke. Hvis det er tilfeller av prostatakreft i familien, særlig med tanke på fedre og brødre, eller hvis du merker noen symptomer fra urinveiene – da bør du oppsøke fastlege for en undersøkelse. Og hvis mor har BRCA2-genet. Hvis nære slektninger har hatt prostatakreft, bør man ta en blodprøve innen man fyller 50 år, sier kreftsykepleier Bergitte Todnem. (Se egen liste over mulige symptomer nederst i artikkelen).

– Hva kan dere si til de som kvier seg for å dra til legen for en undersøkelse?

– Det tar maksimum fem minutter fra du legger deg på benken til du er ute – legen kjenner med en finger og så bruker de et ultralydapparat for å måle prostata. Det går veldig fort, og det er ingen grunn til å grue seg til undersøkelsen – det er ikke så skummelt som det kanskje høres ut, sier Todnem.

Typiske symptomer på prostatakreft

Prostatakreft i seg selv gir ofte få eller ingen symptomer, og mange oppdager ikke prostatakreft i den tidlige fasen. Flere av symptomene kan isolert sett være ufarlige og være de samme som for andre sykdommer. Det er ikke alle menn som får alle symptomene samtidig. Typiske symptomer kan være:

• Tynn og svak urinstråle
• Hyppig vannlating
• Vanskelig å tømme urinblæren
• Blod i urinen
• Smerter i rygg og skjelett

Kilde: Kreftforeningen.