De er der når du skal redde liv

Plutselig hjertestans rammer rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Hjerneslag rammer enda flere. De er avhengig av din hjelp når det skjer - og at menneskestemmen på den andre enden av telefonrøret hos 113 gir god veiledning.

 

Bjørn Jamtli, prosjektkoordinator for «Sammen redder vi liv» i Helsedirektoratet, forteller om det viktige arbeidet som gjøres - og hvorfor simulering i AMK-sentralene er avgjørende i dette arbeidet. 


Ved hjertestans utenfor sykehus går det i gjennomsnitt ni minutter fra publikum varsler helsetjenesten til første helseressurs er fremme hos pasienten. I mellomtiden er det du, som er på stedet, som er den akuttmedisinske ressursen. Men du er aldri alene.

Når du ringer 113 kommer du direkte til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) - som gir veiledning og koordinerer ambulanseressurser.

I det nasjonale samarbeidet «Sammen redder vi liv» er AMK-sentralene i Norge et eget innsatsområde. Delprosjekt «113» sitt mandat er å utarbeide anbefalinger for hvordan sentralene kan bedre innsatsen og samhandlingen med innringer.

Alle landets AMK-sentraler deltar i prosjektet.

Overlever eller ikke   

Når noen får plutselig hjertestans, er det viktig å starte med hjerte-lunge-redning (HLR) så raskt som mulig. Det kan være vanskelig for innringer å vite at pasienten har hjertestans - og det kan være vanskelig for operatøren på 113 å forstå at pasienten har hjertestans. Dette kan forsinke oppstart av HLR.

I 2017 initierte derfor 113-prosjektet at alle AMK-sentralene skulle gå gjennom lydlogger for å måle tiden fra 113 svarer på telefonen, til innringer starter med HLR. I dag har man klart å redusere tiden med 35 sekunder. Dette høres lite ut, men kan i stor grad påvirke om pasienten overlever eller ikke.

I snitt går det to minutter og ti sekunder til innringer starter HLR etter å ha tatt kontakt med 113.

Conrad.PNG

Conrad Arnfinn Bjørshol.

113-prosjektet ledes av Conrad Arnfinn Bjørshol, seniorforsker og overlege ved Stavanger universitetssjukehus. Bjørshol og resten av teamet mener det er mulig med ytterligere reduksjon. Men for å få til dette, er det flere tiltak sentralene kan iverksette for å optimalisere arbeidet de gjør.   

Ett av tiltakene er å tilrettelegge for simuleringstrening. Nylig var deltakere fra alle landets AMK-sentraler til fasilitatorkurs på simuleringssenteret SAFER i Stavanger. Formålet er å trene dem opp til å kunne gjennomføre medisinsk simulering på egen arbeidsplass. Kurset heter «Train The Trainer» - og er utviklet av det internasjonale nettverket EuSim.

Det er første gang et slikt kurs arrangeres i Norge.

En av verdens beste  

Norge har en av verdens beste akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Men det er slik Lena Heimvik, konstituert daglig leder hos SAFER, sier: – Men vi skal likevel være ydmyke nok til å si at vi alltid kan bli bedre.

Seks av ti nordmenn sier de er utrygge i å utføre førstehjelp i livstruende situasjoner. «Sammen redder vi liv» er etablert for å øke overlevelsen ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus.

Sjansen for å overleve hjertestans øker 3-4 ganger når publikum raskt ringer 113 og gir pasienten god HLR med veiledning av helsepersonell ved 113.

Målet er å ha en kompetent og beredt befolkning som er kvalifisert og trygg nok til å gi førstehjelp ved livstruende sykdom eller skade. Dette skal oppnås gjennom en bredt anlagt dugnad med ressurser og innsats fra flere viktige samfunnsaktører. Det er Helsedirektoratet som leder og koordinere dette samarbeidet.