Disputas: Følger av hjernesvinn ved multippel sklerose

​

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet av ukjent årsak og er en av de vanligste årsakene til invaliditet hos unge voksne. Sykdommen forårsaker ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder og nervene i seg selv. Magnettomografi (MR) av hjernen brukes i diagnostikk og oppfølging av MS-pasienter og viser typiske betennelsesflekker (lesjoner) i hvit hjernesubstans. Atrofi er tap av nerveceller og nervetråder.

Tidligere har hjerneatrofi blitt sett på som et tegn på langt fremskredet sykdom, men er nå vist å være tilstede fra tidlig stadium av sykdommen. Det er funnet sammenheng mellom hjerneatrofi og flere symptomer ved MS, som fysisk funksjonssvikt og kognitiv svikt. Hensikten med doktorgradsarbeidet var å undersøke forekomsten, utbredelsen og utviklingen av hjerneatrofi, og å utforske kliniske og sosioøkonomiske følger av hjerneatrofi.

Vi undersøkte dette hos en kohort av MS-pasienter inkludert rundt diagnosetidspunkt, og undersøkt igjen etter 5 år og etter 10 år. Vi fant at pasientene hadde atrofi generelt i hele hjernen, og spesielt i grå hjernesubstans, og at pasientene med fysisk funksjonsforverring under oppfølgingen hadde mer atrofi av disse områdene enn pasientene som var stabile. Uførhet var vanlig i vår pasientgruppe, og vi fant at 38 prosent av pasientene var uføretrygdet ved studiestart. Pasientene som var uføretrygdet hadde økt forekomst av hjerneatrofi i grå hjernesubstans ved studiestart og gjennom oppfølgingsperioden.

Nesten halvparten av pasientene var kognitivt svekket ved studiestart. Psykomotorisk tempo er den kognitive funksjonen som oftest svekkes ved MS. Pasientene som utviklet forverret psykomotorisk tempo hadde ved inklusjon høyere alder, mer fysisk funksjonssvikt og atrofi av grå hjernesubstans. Funnene våre tyder på at hjerneatrofi av grå hjernesubstans er tilstede fra tidlig fase av MS-sykdommen, og bidrar til utviklingen av fysisk funksjonssvikt, kognitiv svikt og til at pasienten faller ut av arbeidslivet.

Personalia

Cecilie O. Jacobsen (f.1978) fullførte medisinsk embetseksamen ved University of Szeged, Ungarn i 2006. Hun er spesialist i nevrologi og jobber ved Nevrosenteret, SUS. Doktorgradsarbeidet er utført ved nevrologisk avdeling ved SUS, og utgår fra Klinisk Institutt 1, UiB.

Hovedveileder har vært professor Elisabeth Farbu, og biveiledere professor Robert Zivadinov og overlege, ph.d. Turi O. Dalaker.

Prøveforelesning og disputas blir avholdt digitalt på Zoom.

Tidspunkt for prøveforelesningen

04.12 2020 kl. 09.15.
Oppgitt emne: "MR – Betydningen for utredning, diagnose og oppfølging av MS gjennom 30 år”

Prøveforelesningen vil bli avholdt i digitalt møterom i Zoom. Klikk her for å bli med på den digitale prøveforelesningen 4. desember.

Tidspunkt for disputasen

04.12 2020 kl. 10.30
Disputasen vil bli avholdt i digitalt møterom i Zoom. Klikk her for å bli med på den digitale disputasen 04. desember.

På grunn av smittevernhensyn er fysisk tilstedeværelse i forelesningslokalene kun tillatt for spesielt inviterte, både ved prøveforelesning og disputas.

NB! Fra sykehus pc er det ikke mulig å bruke Zoom-app. Lenkene til prøveforelesning og disputas bør derfor åpnes i web-browser. Det anbefales å gjøre dette i Chrome eller Microsoft Edge.

Retningslinjer for publikum:

• Ikke bruk videokameraet
• Ikke bruk mikrofon, («mute») for å unngå støy på linjen
• Vi råder alle til å teste datautstyret sitt før disputas.

Disputasen blir ledet av professor Tor Ketil Larsen, Universitetet i Bergen.