Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Disputas: Hofteproteser som «byggesett»

Cathrine Harstad Enoksen disputerer torsdag 8. juni 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Deformation and initial stability in hip arthroplasty. Effect of neck geometry and fixation – an experimental cadaver study."

Fredrik Feyling, forskningsavdelingen. Foto: Svein Lunde, SUS.
Publisert 07.06.2017

enoksen.jpg

Hofteproteser brukes til behandling av ødelagte hofteledd. De fleste hofteproteser fungerer bra, men rundt 10 prosent må skiftes ut etter 10-15 år. En hofteprotese består av en stamme i lårbeinet, en kunstig hoftekule og en kunstig hofteskål. Protesene kan deles opp i mindre enheter (modulære proteser) og festes til omliggende bein med eller uten beinsement. Slike "byggesett" kan teoretisk tilpasses pasientens anatomiske forhold bedre enn standardutforminger. 

Kraftoverføring mellom protese og bein er trolig viktig for å unngå redusert beintetthet rundt protesen. Det er derfor et mål å holde kraftoverføringen mest mulig lik den opprinnelige før protesen ble innsatt. Det er også viktig at protesedelene er stabile og spesielt usementerte proteser er avhengig av å sitte godt helt fra operasjonstidspunktet.

Vi har undersøkt kraftoverføring og stabilitet for ulike hofteproteser operert inn lårbein fra avdøde. Ved å bruke hoftekuler med tilhørende eksentrisk innerdel og modulære lårhalser kunne vi undersøke effekten av ulik lengde og retning på lårhalsen på kraftoverføring og stabilitet. To typer hofteproteser med lik fasong, men ulik feste-metode ble også sammenlignet. Kraftoverføringen i øvre del av lårbeinet ble målt ved hjelp av strekklapper limt på beinet. Stabiliteten ble registrert som mikrobevegelse mellom protese og lårbein. 

Vi påviste at endring i retning og lengde på lårhalsen forandret deformasjonsmønsteret. Den usementerte protesen ga mest naturlig belastningsmønster på innsiden av lårbeinet mens den sementerte hadde tilsvarende mønster på utsiden av lårbeinet. Vi fant at lårhals med varus-vinkling var minst stabil og at den sementerte protesen var mest stabil. Disse funnene bør følges opp kliniske studier. 

Ut fra disse biomekaniske målingene kan det ikke påvises negative effekter på kraftoverføring eller stabilitet ved modulære proteser, og proteser med eller uten sementinnfesting.

Personalia
Cathrine Harstad Enoksen (1971) er fra Stavanger. Hun har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Bergen og er spesialist i ortopedisk kirurgi. Hun arbeider som overlege ved Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 1, UiB. Veiledere er Nils R Gjerdet, Tina S Wik og Astvaldur J Arthursson.

Tidspunkt og sted for prøveforelesning:
08.06.2017 kl. 09.15.
Oppgitt emne: «Causes of failure in Total Hip Arthroplasty.»
Sted: Auditorium i Vestbygget, Stavanger universitetssjukehus

Tidspunkt og sted for disputasen:
08.06.2017 kl. 10.45
Sted: Auditorium i Vestbygget, Stavanger universitetssjukehus

Kontaktpersoner:
Cathrine Harstad Enoksen
e-post: ench@sus.no
Tlf.: 97517163
 
Bedømmelseskomité:
Førsteopponent: Professor Anders Troelsen, Hvidovre Hospital, Danmark
Andreopponent: Professor Ulf Örtengren, Universitetet i Tromsø
Tredje medlem av komiteen: Professor Elisabeth Farbu, Universitetet i Bergen
Disputasen blir ledet av professor Jon Arne Søreide.

Åpent for alle interesserte.