HELSENORGE

Disputas: Kan nedsatt inkretineffekt ved diabetes skyldes nerveskade?

Sondre Vatne Meling disputerer 22.9.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Diabetes mellitus type 2; The incretin effect and interaction with the autonomic nervous system".

Foto. Sondre Meling.

Inkretineffekten er kroppens evne til økt insulinproduksjon når sukker inntas via tarmen sammenliknet med sukker gitt rett i blodåren (intravenøst). Inkretineffekten står normalt for 50-80% av insulinutskillelsen etter et måltid, men er redusert allerede i tidlig stadium av diabetes type 2. Til tross for utvikling av medisiner basert på inkretinhormonene (GLP-1 og GIP), både for diabetes type 2 og nå ikke minst fedme, vet vi fortsatt ikke årsaken til den reduserte inkretineffekten ved diabetes type 2, heller ikke om den er en årsak til eller en konsekvens av diabetes. Overføring av signal fra inkretin hormoner i tarmen til hjerne og bukspyttkjertel (der insulin produseres) skjer delvis gjennom det autonome nervesystemet. Nevropati (nerveskade) er en vanlig komplikasjon til diabetes type 2, og kan være til stede på tidspunkt for diagnosen.

Vi ønsket derfor å utforske om nedsatt inkretineffekt kunne være en konsekvens av diabetes autonom nevropati. Studien inkluderer deltakere med langvarig diabetes type 2, nyoppdaget diabetes type 2 og uten kjent diabetes, med omtrent samme fordeling for kjønn, alder og kroppsmasseindeks. Nervefunksjon relatert til hjerte/kar, tarm, svettefunksjon, legg og føtter ble undersøkt, og relaterte symptomer ble kartlagt ved hjelp av spørreskjema (COMPASS 31).

Vi viser for første gang tegn til nedsatt nervefølsomhet i tarmen ved diabetes type 2, uavhengig av varighet av diabetes, og med noe assossiasjon til øvrige nervetester. Symptomer relatert til autonom nevropati synes å være mest uttalt ved langvarig diabetes, og oftere hos kvinner. Vi fant ikke en assossiasjon mellom nedsatt nervefølsomhet i tarmen og inkretineffekten, men vi fant en assossiasjon med tarmens totale evne til å håndtere sukker. Funnene åpner for en betydning av nevropati for andre aspekter enn inkretineffekten hva angår tarmens evne til å håndtere sukker, og videre studier vil kunne øke vår forståelse av hva som skjer med disse mekanismene ved diabetes type 2.

Avhandlingen kan leses i BORA

Personalia

Sondre Vatne Meling (f.1979) er utdannet cand.med. fra Universitetet i Bergen (2007). Han er spesialist i generell indremedisin og endokrinologi, og jobber som overlege ved Medisinsk klinikk, Endokrinologisk seksjon, ved Stavanger Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen med Eirik Søfteland som hovedveileder.

Kontakt

Sondre Vatne Meling
E-post: sondre.vatne.meling@sus.no

Tidspunkt og sted for prøveforelesning

22.09.2023 kl. 09.15.

Oppgitt emne:

"Clinical utility of subjective screening tools for the detection of different forms of neuropathy seen in the context of objectively demonstrable disease"

Sted: Aula 2. etasje, Sydbygg, SUS


Tidspunkt og sted for disputas

22.09.2023 kl. 11.00

Sted: Aula 2. etasje, Sydbygg, SUS

Bedømmelseskomité

1. opponent:    Ph.d. Christian Stevns Hansen, Steno Diabetes Center, Danmark

2. opponent:    Ph.d. Kari Anne Sveen, Oslo Universitetssykehus

3. medlem av komiteen: Professor II Lasse Gøransson, Universitetet i Bergen​

Leder av disputasen

Professor Roald Omdal.

 

Både disputas og prøveforelesning er åpne for alle interesserte.​