Disputas: Mekanismer for kronisk fatigue

​

Fatigue kan defineres som en overveldende følelse av trøtthet, mangel på energi og utmattelse. De fleste mennesker har opplevd en forbigående fatigue i forbindelse med infeksjonssykdommer som influensa. Fatigue er også et vanlig fenomen ved kreft, noen nevrologiske tilstander samt ved kroniske inflammatoriske autoimmune (revmatiske) sykdommer. Fatigue utgjør et betydelig diagnostisk problem og behandlingsmessige utfordringer. Det finnes per i dag ingen spesifikk behandling for fenomenet, og mekanismer som fører til fatigue er bare delvis kjent

En modell for forståelse av fatigue er «sykdomsadferd-modellen» hos dyr. Ved infeksjon/skade hos dyr opptrer en sykdomsatferd karakterisert av sosial tilbaketrekking, inaktivitet, slumring, og redusert inntak av føde og vann. Dette er en naturlig overlevelsesrespons, og har svært mange likhetstrekk med kronisk fatigue hos mennesker. Det pro-inflammatoriske cytokinet interleukin-1β (IL-1β) spiller en sentral rolle for denne adferden.

Inflammasjon vil også utløse mekanismer for å beskytte celler og vev fra skadelige effekter av inflammasjon. «Heat shock» proteiner er viktige for å sikre at proteiner kan utføre sine funksjoner og kan frisettes fra celler. En del av doktorgradsarbeidet har vist at økende grad av fatigue er assosiert med økt mengde av «heat shock» proteinet HSP90α i blod hos pasienter med primært Sjögren’s syndrom.

Endring i søvnmønster og redusert matinntak er kjennetegn ved sykdomsatferd. Nevropeptidet hypocretin-1 er en viktig regulator av søvn og våkenhet samt matinntak. En sentral del av arbeidet var derfor å utvikle en metode for måling av hypocretin-1. En ny metode basert på massespektrometri viste lavere nivåer av hypocretin-1 i ryggmargsvæske sammenlignet med det som er standard metoder i dag. Dagens metoder bruker radioaktivitet for å måle hypocretin-1. Den nye massespektrometri-metoden må utvikles videre og er et godt utgangspunkt for etablering av en ikke radioaktiv metode.

Hypocretin-1 ble også analysert sammen med andre proteiner som kan være involvert i fatigue. Analyser viser at depresjon og smerte ofte ledsager fatigue og bekrefter at IL-1β er et protein som er sentralt i fatigue. Hypocretin-1 ser ut til å kunne være relatert til fatigue i en prosess som eventuelt ikke direkte er relatert til IL-1β.

Personalia

Kjetil Bårdsen har hovedfag i zoologisk og human fysiologi fra Universitetet i Bergen (1998). Han jobber nå som forsker ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Doktorgradsarbeidet er utført i Klinisk immunologisk forskningsgruppe ved SUS og utgår fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Veileder har vært professor Roald Omdal, biveiledere har vært førsteamanuensis Cato Brede og professor Peter Ruoff.

Kontakt: Kjetil Bårdsen, epost: kjetil.bardsen@sus.no

Tidspunkt og sted for prøveforelesning

11.09 2020 kl. 09.15.
Oppgitt emne: «The NLRP3 Inflammasome and IL-1 activation in rheumatic diseases”»
Aulaen 2. etg sydbygg, Stavanger Universitetssjukehus (Påmelding)
Prøveforelesningen vil også bli avholdt i digitalt møterom i Zoom. Trykk her for å delta
Meeting ID: 692 1649 0620
Password: 041116

Tidspunkt og sted for disputasen

11.09 2020 kl. 10.30
Aulaen 2. etg sydbygg, Stavanger Universitetssjukehus (Påmelding)
Disputasen vil også bli avholdt i digitalt møterom. Trykk her for å delta
Meeting ID: 692 1649 0620
Password: 041116

Avhandlingen er publisert og er tilgjengelig her: https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2675917

NB! Pga Koronasituasjonen kan det ikke være mer enn 50 personer i aulaen.
Ønsker du å være tilstede under, så send en epost til: kjetil.bardsen@sus.no Du må også oppgi ditt tlfnr.

NB! Fra sykehus pc er det ikke mulig å bruke Zoom-app. Linkene til prøveforelesning og disputas bør derfor åpnes i web-browser. Det anbefales å gjøre dette i Chrome eller Microsoft Edge.

Disputasen blir ledet av Gro Johnsen, Universitetet i Stavanger, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.