Disputas: Prognostiske markører ved ikke-muskelinvasiv blærekreft

Blærekreft er en hyppig kreftform, særlig blant menn i vestlige land. De fleste krefttilfeller som ennå ikke infiltrerer i blæremuskelen fjernes lokalt, men har stor tendens til lokalt residiv. Det er mangel på gode og pålitelige prognostiske markører hva gjelder residiv og sykdomsprogresjon. En av de mest brukte markørene er WHO-grad, som er kritisert for lav reproduserbarhet blant patologer. Vi har i vår første studie sett på reproduserbarhet og prognostisk verdi av ulike mikroskopiske karaktertrekk som ligger til grunn for gradering. I vårt materiale var det kun cellenes polaritet, dvs. cellenes tendens til orientering i svulstvevet, som både hadde en signifikant prognostisk verdi og samtidig viste en tilfredsstillende reproduserbarhet.

I vår andre studie undersøkte vi den prognostiske verdien av ulike celledelingsmarkører (Ki-67, PPH3 og mitotisk aktivitetsindeks (MAI)), samt tilstedeværelse av ulike immunceller i tumorvevet (CD4+, CD8+, CD25+ og CD138+). Vi fant at alle celledelingsmarkørene hadde prognostisk verdi i forhold til progresjonsrisiko. Blant immuncellene var det kun tilstedeværelse av regulatoriske T-celler (CD25+) som hadde prognostisk verdi, ved at forekomst av disse cellene tydet på høyere progresjonsrisiko. I en multivariat analyse fant man at kombinasjonen av CD25+ og MAI ga best prognostisk verdi, betydelig bedre enn WHO grad og TNM stadium.

I den tredje studien så vi på prediktiv og prognostisk verdi av T1-subklassifisering hos blærekreftpasienter som hadde mottatt BCG-behandling. Her fant vi at pasienter med mer utbredt tumorinfiltrasjon i slimhinnen hadde større risiko for behandlingssvikt ved BCG, samt at disse pasientene hadde større risiko for sykdomsprogresjon og dårligere sykdomsspesifikk overlevelse.

I vår siste studie gjorde vi immunhistokjemiske analyser av proteinene p53 og CK20, og så på den prognostiske verdien av disse opp mot WHO grad, tumorstadium og de tidligere analyserte celledelingsmarkørene. Vi fant at både p53 og CK20 hadde signifikant sammenheng med progresjonsrisiko, men at de ikke ga noen verdi utover WHO grad og stadium. Derimot bekreftet denne studien at celledelingsmarkøren MAI er den sterkeste markøren for sykdomsprogresjon i vårt materiale.

Alle analyser er gjort på formalinfiksert og parafininnstøpt tumormateriale, fra pasienter diagnostisert med førstegangs ikke-muskelinvasiv blærekreft. KI-67 og de ulike immuncellene er kvantifisert ved en semi-automatisk tellemetode, mens p53 er analysert med en helautomatisk digital bildeanalyse. Funnene er korrelert med data hentet fra pasientjournal ved Stavanger universitetssjukehus etter godkjenning fra REK-vest.

Det er et behov for bedre prognostiske markører for ikke-muskelinvasiv blærekreft. Spesielt verdien av MAI og tilstedeværelse av regulatoriske T-celler i tumorvevet bør undersøkes nærmere i større prospektive studier.

Vebjørn Kvikstad, født 1983. Oppvokst i Hokksund, bosatt i Sandnes siden 2011. Utdannet cand. med. fra Universitetet i Oslo 2008, spesialist i patologi fra 2016. Jobber som overlege ved avdeling for patologi, Stavanger universitetssjukehus.

Vebjørn Kvikstad, e-post: vebjorn.kvikstad@sus.no  

Oppgitt emne: "Immunotherapy in bladder cancer – past, present and future"

Tidspunkt: 22.04.2022 kl. 09.15. 

Sted: Aula 2. etasje i Sydbygget, Stavanger universitetssjukehus

Tidspunkt og sted for disputas

Tidspunkt: 22.04.2022 kl. 11.00.

Sted: Aula 2. etasje i Sydbygget, Stavanger universitetssjukehus

Meeting ID: 698 2343 9092

Password: 175474

​Disputasen blir ledet av instituttleder Ingunn Westvik Jolma ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi, UiS.

Både disputas og prøveforelesning er åpne for alle interesserte. 

Velkommen!