Disputas: Sikkerhet for pasienter i selvmordskrise

Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det har Siv Hilde Berg forsket på. Hun disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved UiS 1. oktober 2020.

siv_hilde_berg.png

Siv Hilde Berg.

Avhandlingen har benyttet et nytt rammeverk og begrepsapparat for å forstå sikker klinisk praksis ved å bruke perspektiver fra resiliens i helsetjenesten. Resiliens i helsetjenesten studerer helsevesenet som et komplekst system, og søker etter å forstå tilpasningene som gjøres i klinisk praksis for at det skal gå bra for pasienten. Studien har studert sikker klinisk praksis for suicidale pasienter i pasientens og helsepersonells perspektiv.

Bergs forskning viser at suicidale pasienter opplever sikkerhet når de føler seg trygge i relasjonen med helsepersonell, får hjelp til å gjenopprette kontroll over livet og får fysisk, men omsorgsfull beskyttelse for de suicidale impulsene.

Tillit og tilpasning er avgjørende for pasientene. De er ikke en gruppe med like behov eller årsaker til den suicidale krisen, og suicidal atferd endrer seg over tid. For eksempel kan lukkede dører oppleves både som en trygghet og som et tap av selvbestemmelse. Helsepersonell skaper sikker klinisk praksis ved å tilpasse og skreddersy behandling og beskyttelsen til den enkelte pasient.

Oppdagelse av selvmordsrisiko var preget av kompleksitet og usikkerhet. Ikke alle pasienter klarer å sette ord på selvmordstankene. Noen pasienter erfarer sikker klinisk praksis når de blir oppdaget av helsepersonell som er oppmerksomme og på vakt ovenfor deres signaler på forverring. Dette var beskrevet som potensielt livreddende for enkelte av pasientene. Helsepersonell leste og oppfattet pasientenes atferd, noe som igjen var avhengig av relasjonen og kjennskap til pasienten.

For å danne seg en forståelse av selvmordsrisikoen for den enkelte pasient bruker helsepersonell høy grad av ekspertise. Vurderinger baserer seg på mer enn det pasienten sier. De gjør vurderinger av det usagte, pasientens tilstand, og de har ulike tilnærminger til hvordan de bruker «magefølelsen». For å forbedre forståelsen er samarbeidsstrategier sentrale, slik som å diskutere med kollegaer og med pasienten. Studien finner og betydningen av støttesystemer for at helsepersonell er i stand til å håndtere usikkerhet i arbeidet med suicidale pasienter.

I sin forskning har Berg blant annet intervjuet 18 pasienter som var innlagt i en suicidal krise og 35 helsepersonell. Forskningsresultatene gir kunnskap om kompleksitet i sikker klinisk praksis, og hvordan sikkerhet skapes gjennom tilpasninger og relasjonen til den enkelte pasient.

Forskningen har blitt utført for Stavanger universitetssjukehus med finansiering fra Helse Vest.

Om kandidaten

Siv Hilde Berg (37) er psykolog med masterstudier i samfunnssikkerhet. Hun er tilknyttet Stavanger universitetssjukehus og Helsedirektoratet, og er postdok ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE), UIS.

For mer informasjon: siv.h.berg@uis.no

Prøveforelesning og disputas ble avholdt digitalt på Zoom.

Tidspunkt for prøveforelesningen:

23.09 2020 kl. 09.30.
Oppgitt emne: « What is safe clinical practice in care of suicidal patients and how can safe clinical practice contribute to resilience?»

Tidspunkt for disputasen:

01.10 2020 kl. 12.00
Disputasen ble avholdt i digitalt møterom.

På grunn av smittevernhensyn er fysisk tilstedeværelse i forelesningslokalene kun tillatt for spesielt inviterte, både ved prøveforelesning og disputas.

Avhandlingen er publisert og er tilgjengelig her: Safe clinical practice for patients hospitalised in mental healthcare during a suicidal crisis

Bedømmelseskomité:

  1. Karin Pukk Härenstam, MD, PhD, seniorforsker, Karolinska Institutet / konsulent, Astrid Lindgrens Barnsjukhus
  2. Anne Lise Holm, professor, Høgskulen på Vestlandet
  3. Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger (administrator)

Hovedveileder: Karina Aase, professor, Universitetet i Stavanger
Medveiledere: Kristine Rørtveit, førsteamanuensis II, Universitetet i Stavanger / klinisk spesialist i psyk. spl., SUS og Fredrik Walby, spesialpsykolog, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo.

Leder av disputasen: Prodekan for forskning Henriette Thune, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger.