Forskning: USA-samarbeid skal bedre senfølger hos brystkreftoverlevende

​

Fra venstre: Professor Håvard Søiland (SUS), professor Timothy Lash (department of epidemiology ved Rollins School of Public Health, Emory University, Atlanta, Georgia, USA), Professor Mylin Torres  (stråleonkolog og førsteamanuensis ved repartment of radiation oncology at Emory University School of Medicine in Atlanta, Georgia, USA) og forskningskoordinator/kreftsykepleier Janne Jonassen ved bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk på SUS.

To representanter fra Emory University i Atlanta i USA, professor Tomothy Lash og Mylin Torres, var akkurat på besøk på SUS for å samarbeide om en forskningssøknad SUS og Emory University sender inn sammen.

– Det er utrolig kjekt å få besøk. Både Tim og Mylin er to flotte mennesker som brenner for brystkreftforskning. Det er inspirerende for oss alle som jobber med brystkreftpasienter her på SUS, sier Håvard Søiland, professor/overlege ved endokrin kirurgisk seksjon og leder for forskningsgruppa for brystkreft ved SUS.

SUS er en forskningsgullgruve
Besøket viser at pasientmaterialet på SUS er en gullgruve med tanke på forskning. I løpet av fem år har Søiland og kolleger ved SUS systematisk bygget opp en regional biobank (PBCB) på kvinner diagnostisert med tidlig stadium brystkreft. Nå samarbeider de med USA-besøket om en søknad til National Institutes of Health i USA, for å få midler til å videreutvikle både biobanken og databasen.

– Kontakten med Emory kan være starten på et fruktbart internasjonalt samarbeid som vil kunne genere felles publikasjoner og danne grunnlag for fremtidige doktorgradsprosjekter ved SUS, utdyper Søiland.

Vil hjelpe pasienter med kronisk tretthet
Målet er å undersøke hvorfor brystkreftpasienter sliter med kronisk tretthet (fatigue) etter behandling - og finne behandling mot denne bivirkningen. Håpet er også at forskningen kan overføres til andre pasientgrupper med kronisk tretthet.

– Det unike med vårt pasientmateriale er at vi har såkalte "baseline"-prøver, som er blodprøver før pasienten ble operert. På denne måten kan pasientene sammenlignes med seg selv, og vi får mer pålitelige data i studiet. I tillegg sørger våre to utmerkede forskningskoordinatorer (Siri Lunde og Janne Jonassen) for halvårlige blodprøver i 11 år av alle pasientene som er med i studiet. Det synes USA-besøket var unikt og spennende, forklarer Søiland.

SUS-samarbeid for forskningen
En slik søknadsprosess bringer også flere fagmiljø ved SUS sammen - og viser det robust forskningsmiljøet som finnes her. Veletablerte laboratoriemetoder i professorene Roald Omdals og Emiel Janssens forskningsgrupper (klinisk immunologi og patologi) inngår i SUS sin del av prosjektet.  

– Kontakten med Mylin og Tim minner oss om hvor viktig den langsiktige og systematiske oppbygging av biobanker er for forskningen ved SUS. De øker mulighetsrommet for nettverksbygging på alle nivå, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Over årene har ledere på alle nivå ved SUS innsiktsfullt forstått hvor grunnleggende viktig disse er for biomedisinsk forskning. Fjør i hatten til dem, avslutter Søiland.