Historisk tilbakeblikk: Fra sjukevogn til ambulanse

Visste du at ambulansen het sjukevogn før? Mye har forandret seg i ambulansetjenesten - og Stavanger kunne nylig juble for ny stasjon i Hillevåg. Her er deres historie.

 

Sjekk denne flotte gjengen - og ambulansehallen. Fra venstre: Kåre Krumsvik, Nina Bore (bak), Hilde Elisabeth Feria, Øyvind Watland, Roy Charles Christensen, Hege Ree Årstad, Ole Marius Petterson og Liv Helen Omlie. Se flere bilder nederst i saken.

Ambulansetjenesten strekker seg langt tilbake i tid. Vi snakker om en tid da pasienter ble fraktet i kasser som lå på en båre, hvor to menn måtte bruke muskelkraft for å få dem avgårde til behandling. Eller da klostrene ble brukt som sykestuer.

Fram til rundt 1965 ble ambulansetjenesten ansett som en ren transporttjeneste. For å forstå den historiske utviklingen til ambulansetjenesten, og hvorfor Stavangerstasjonen er så glad for den nye stasjonen sin, må vi se tilbake på opphavet til dagens sykehus i Rogaland.

Fra «gamle dager» til 1970

Det første sykehuset, Stavanger Hospital, ble bygget i 1272. Det var lenge det eneste sykehuset i byen, fram til 1773. På 1800-tallet kom både Amtsjukehuset, Den kombinerede Indretning og Stavanger Sykehus. 30 år senere, i 1927, åpnet Rogaland Sjukehus - som er dagens østbygg på Våland.

Det var portørene som betjente det vi i dag kaller ambulansetjenesten. Ved Rogaland Sjukehus hadde portørene arbeidssted i portnerhuset, og arbeidsoppgavene var mange. Blant annet fraktet de pasienter i den såkalte sjukevognen, de hjalp til i vaskeriet, de slipte kniver og nåler, og de badet de mannlige pasientene som kom inn på sykehuset.

På midten av 60-tallet ble det vedtatt at sykehusene skulle være fylkeskommunale, og Stavanger Sykehus og Rogaland Sjukehus skulle slås sammen.

Portørene ved de ulike lokasjonene måtte søke om jobb på den nye sentralen, som skulle etableres på Rogaland Sjukehus - senere kalt Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR). De ansatte én formann og tolv sjåfører. Kort tid etter ansatte de ytterligere to medarbeidere.

Den nye kjøresentralen på 16 kvadratmeter stod klar 10. oktober 1970 - og hadde både vakt- oppholds- og øvingsrom, og lå fremdeles i portnerbygget.

Fra sjukevogn til ambulanse

Noen måneder før den nye kjøresentralen stod klar, kom det nye forskrifter som stilte krav til blant annet innhold og utstyr i bilene som ble brukt. Fargen på bilene ble blant annet endret fra lysegult til signalrødt og hvitt, og skulle fra denne dagen bli kalt ambulanse. Kjøresentralen endret navn til ambulansesentralen.

Etter hvert som årene gikk trengte ambulansen større plass, og utvidet inn i vaskeribygningen som lå ved siden av portnerhuset. Arealet ble nesten dobbelt så stort, og de fikk nytt kontor og toalett. Dette skulle bli brukt som en mellomløsning til de fikk bygget en helt ny sentral.

Ny sentral stod ferdig julen 1982, og rommet plass til flere ambulanser og en vaskehall.

Mer enn en transporttjeneste

Fram til 70-tallet var ambulansearbeiderens oppgave å transportere den syke. Livreddende behandling ble gjort på sykehuset. Det var mange krefter i sving for å endre denne praksisen. Opplæring i munn-til-munn-metoden ble en viktig overgang for å gjøre ambulanseyrket til en beskyttet tittel.

I 1975 kom den første innstillingen som sa at ambulansepersonellet skulle ha en bilteknisk-, redningsteknisk- og medisinsk utdanning. Og fire år senere kom det første lokale basiskurset i Stavanger. Etter en lang prosess ble omsider faget godkjent som et eget lærefag. 

Eget helseforetak

Fra 1. januar 2002 overtok den norske staten de offentlige sykehusene som fylkeskommunene hadde ansvaret for - og sjukehuset ble Helse Stavanger HF, eid av helseregionen Helse Vest. Og Stavanger universitetssjukehus ble navnet da sykehuset fikk status som universitetssykehus.

I mellomtiden vokste ambulansetjenesten seg større enn noen gang. De siste 20 årene har sykehuset gradvis overtatt ansvaret for de fleste ambulansestasjonene i regionen. Før driftet både Røde Kors og brannvesenet sine egne stasjoner.

I dag har ambulansetjenesten ansvar for å levere bil- og båtambulansetjenester til befolkningen i Sør-Rogaland - og har totalt åtte ambulansestasjoner.

Ambulansetjenesten i Helse Stavanger har totalt 215 medarbeidere. I mange år var ambulansetjenesten et mannsdominert yrke. I dag er cirka 55 prosent kvinner.

Ny ambulansestasjon i Stavanger

Én av ambulansetjenestens stasjoner er lokalisert i Stavanger, og det er de som nylig flyttet fra Våland til Hillevåg.

Siden 1970 har stasjonen i Stavanger alene gått fra femten medarbeidere til 70. Dette inkluderer ikke vikarer fra andre stasjoner som av og til jobber i Stavanger.

Stasjonen har også ansvaret for psykiatriambulansen. Et eget team på 15 medarbeidere fra akutt mottakspost AMC2 ved klinikk for psykiske helsevern rullerer på arbeidsoppgavene i ambulansen sammen med ambulansepersonellet.

Stavangerstasjonen betjener fem ambulanser og én reservebil, i tillegg til én bariatriambulanse som brukes til transport av tunge pasienter, og én beredskapsbil.

Utdanning

I dag er utdanning for ambulansepersonell en del av det offentlige utdanningssystemet. Stavanger universitetssjukehus er godkjent lærebedrift i ambulansefaget - og har 17 lærlinger. Fem av disse jobber på stasjonen i Stavanger.

Faget har også en nasjonal paramedicutdanning som er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell. I samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) arbeides det også med å etablere en bachelorutdanning i ambulansefag/paramedic.

Det finnes også en egen masterutdanning i Prehospital Critical Care.

1500 kvadratmeter

For en ambulansetjeneste som er i stadig utvikling, er det viktig med stasjoner som er tilrettelagt for både faglig trening, simulering og undervisning. Den nye stasjonen i Hillevåg er 1500 kvadratmeter - og har både oppholds-, trenings- og undervisningsrom samt hundre garderobeplasser. I tillegg har stasjonen god kontorplass til både seksjonsleder, nestleder og opplæringskoordinator/klinikkverneombud samt ambulansehall, vaskehall, teknisk rom og eget rom til medisinsk forbruk.

Stasjonen rommer også et eget sentrallager for ambulansetjenesten med aktiv forsyning. Det vil si at alle varer skannes, og at det er automatisk leveranse av varer. Dette sparer ambulansetjenesten for mye tid innen varelogistikk. 

Stasjonen i Stavanger har rundt 14 500 utrykninger per år - og står alltid klar til å hjelpe dem som trenger medisinsk hjelp ved akutt skade eller sykdom.

​Kjekt å vite ... 

​I 1970 kostet det rundt 200 000 kroner å investere i ny ambulanse. I dag koster en ambulanse nærmere 1,5 millioner. 

Luftambulansen ble etablert i Stavanger i 1981.

Ambulansesentralen tok i bruk den første hjertestarteren i 1987.

Ambulansene i Stavanger kjørte cirka 3,6 millioner kilometer i perioden 1970 til 2000.

I løpet av ett år utfører ambulansetjenesten over 30 000 oppdrag og kjører cirka én million kilometer.

Ambulansetjenesten har i dag stasjoner i Stavanger, Sandnes, Jæren, Egersund, Sokndal, Jørpeland og Hjelmeland samt en båtambulanse på Finnøy.

 

 

I 1896 foregikk syketransporten på denne måten.

Epidemivognen som fraktet pasienter med smittefare til Stavanger sykehus.

Ambulansene har endret seg mye gjennom tidene - både når det gjelder innhold, utstyr, farge, fasong og navn.

Gammelt bilde fra portnerboligen på Rogaland Sjukehus.

Fra sperreskålen av Rogaland Sjukehus i 1926.

Sentralsjukehuset i Rogaland sine ambulanser og medarbeidere.

Ambulansestasjonen i Stavanger hadde offisiell åpning i dag, torsdag 9. mars. Administrerende direktør Inger Cathrine Bryne klippet snoren (i dette tilfellet en bandasje) - og ønsket velkommen.

Nytt kjøkken. Kjempestas for personellet.

Stein Erik Sørskår og Liv Helen Omlie passer på at ambulansene de kjører i for dagen har riktig utstyr og medisiner. Dette gjøres mellom hvert oppdrag.

 

Mellom oppdrag er det godt å ha et oppholdsrom som kan by på litt underholdning.

Seksjonsleder i Stavanger, Razmus Viggen, viser stolt fram den nye stasjonen i Hillevåg.

Bildet taler for seg selv ... Velkommen til ny ambulansestasjon i Stavanger.

Eget treningsrom: Hver måned har de et fast tema og kjører i gang en intern konkurranse (i treningsklær vel og merke).

En liten vask må til. Vanligvis er det ambulansene som vaskes - men kollegene mener Øyvind Watland til tider trenger en vask eller to :)

Undervisning er en viktig del av ambulansetjenesten. Stasjonen har fått et eget undervisningrom.