Hjertestans: Slik redder vi liv

Hvert eneste år går det rundt 300 hjertestans-alarmer på sykehuset. Innen tre minutter er stans-teamet på plass for å redde liv. Men jobben starter allerede på avdelingene.

 

hjertekomp.jpg

Stråleterapeut Lars Petter Stige og sykepleier på gastropost 6G, Anne Margrethe Lindanger, gjennomfører hjertekompresjoner på simuleringsdukke. De bruker det digitale verktøyet SimPad for å måle kvaliteten på HLR-en de gjennomfører. Alle foto: Svein Lunde, SUS.

En pasient blir stadig dårligere på sengepost eller på poliklinikk. Helsepersonellet til stede ser at pasienten faller vekk og varsler umiddelbart stansteamet. Samtidig igangsettes hjerte- og lungeredning (HLR) for å vinne tid til stansteamet kommer. I samarbeid jobber disse for å redde liv.

20 til 30 prosent overlever hjertestans. Og det kreves jevnlig trening og opplæring innen HLR - både i befolkningen og inne på sykehuset.

60 ressurspersoner

Hver post og poliklinikk har egen ressursperson som har ansvar for å lære opp kolleger i HLR. Til nå har det vært opp til klinikkene og avdelingene hvordan denne opplæringen gis. Egen fagdag for disse ressursene skal bidra til at alle får lik gjennomgang i hvordan de skal trene opp egen avdeling, samtidig som en sikrer godt faglig nivå. 

Nærmere 60 ressurspersoner fra somatikken var samlet på SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research), tirsdag 6. september. Det ble mye aktiv simulering, trening på HLR, gjennomgang av ulike hjelpemidler, demonstrasjon og bruk av akuttkofferten, og planlegging av opplæring i klinikkene. I tillegg var to avdelinger til stede fra psykiatrien og rehabilitering i Egersund, som pilot.

– Det er viktig at vi er samlet når vi trener opp avdelingene i HLR. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått til dette. Det er både positivt når det gjelder nettverksbygging, men også at vi i større grad får en kvalitetssikring, sier Stian Bergby, som til daglig jobber som vaktleder på akuttmottaket. På fagdagen har han en sentral rolle i både planleggingen og gjennomføringen.

Tilbake til avdelingene

Ingjerd Aa, sykepleier på diagnostisk senter, og kreftsykepleier Signe Øverland følger nøye med når Bergby viser fram og forklarer innholdet i akuttkofferten.

Øverland har jobbet på sykehuset i en årrekke, og har vært HLR ressursperson på poliklinikken ved avdeling for blod- og kreftsykdommer et par år.

– Vi trenger å trene på dette hele tiden. Vi må være forberedt når det skjer. Det er flott at vi får delta her sammen med ressurspersonene fra andre avdelinger, sier hun, og understreker at hun ser fram til å fortsette det gode arbeidet på avdelingen sin.

akuttkoffert.jpgStian Bergby, som er med og arrangerer fagdagen, viser fram akuttkofferten og -medisinene. Kreftsykepleier Signe Øverland (t.v), Ingjerd Aa, sykepleier på diagnostisk senter, og sykepleier Marte Kristoffersen på nevrologisk sengepost 6D følger nøye med.

simpad.jpg
 

Verktøyet SimPad måler kvaliteten når helsepersonell gjennomfører HLR, og gir anbefalinger til forbedringer. SimPad er et viktig hjelpemiddel i treningssituasjoner.

undervisning.jpg 

Nærmere 60 ressurspersoner var samlet på SAFER, tirsdag 6. september. Deres oppgave er å lære opp kollegene sine i HLR, slik at de er rustet hvis noen får hjertestans - enten det er pasienter, pårørende, besøkende eller medarbeidere.