Lengre nedkjøling etter hjertestans gir ikke sikker bedring i prognosen

Stavanger universitetssjukehus har som eneste norske sykehus deltatt i en stor europeisk hjertestansstudie. Studien har undersøkt hvorvidt det gir bedre overlevelse å kjøle ned pasienter med hjertestans i 48 timer, sammenlignet med 24 timer, som er den vanlige praksisen de fleste steder.

 

alf_inge_larsen_og_eldar_søreide_hshf.jpgSeksjonsoverlege Alf Inge Larsen ved Seksjon for kardiologisk intervensjon, og Eldar Søreide, som var seksjonsoverlege ved intensivavdelingen da studien ble utført, setter pris på at studien vekker interesse internasjonalt.

Internasjonale retningslinjer anbefaler nedkjøling til 33 grader i minst 24 timer, hos bevisstløse pasienter med hjerteinfarkt, men det optimale tidsintervallet er usikkert.

Resultatene fra den ferske studien viser 5 prosent i favør 48 timers nedkjøling, men resultatet er ikke statistisk signifikant. Det vil si at man ikke har funnet en sikker forskjell.

– Selv om 48 timers nedkjølingsperiode ikke viste en tydelig bedre overlevelse enn standard 24 timers nedkjøling, var det likevel en forskjell som indikerer at en større studie bør gjennomføres for å avklare spørsmålet, forklarer Eldar Søreide, fagdirektør ved Stavanger universitetssjukehus og en av medforfatterne i studien.

Sammen med Alf Inge Larsen, seksjonsoverlege ved seksjon for kardiologisk intervensjon, har de utgjort det norske bidraget i studien.

Internasjonal interesse

Studien er vist stor interesse internasjonalt, og er nettopp publisert i tidsskriftet The Journal of the American Medical Association (JAMA).

– Dette er en studie som er ekstremt godt gjennomført, som har god datakvalitet og god oppfølging av pasientene, forteller Søreide.

Studien har pågått over flere år, helt fra de første møtene med kardiologer og intensivleger ved Aarhus universitetssykehus i 2013, fram til man stoppet inkludering av nye deltakere i juni 2016. 355 pasienter ble inkludert i studien. Studien ble utført på ti intensivavdelinger i Danmark, Norge, Finland, Estland, Tyskland og Belgia.

Flere overlever hjertestans

Studien viser også at overlevelsen i begge studiegruppene var høyere enn den som er rapportert tidligere. At det går mye bedre med pasientene etter hjertestans i dag, enn da de første studiene ble publisert i 2002, er et viktig funn i seg selv.

Søreide forklarer det med at tidligere fikk færre pasienter hjerte- og lungeredning (HLR) mens de ventet på ambulansen, færre fikk avansert intensivbehandling og færre fikk undersøkelse av blodårene i hjertet.

– De fleste som dør etter hjertestans, dør av hjerneskade. Overlevelsen på sikt handler om behandlingen av hjertesykdommen som lå til grunn for hjertestansen. Denne studien viser hvor mye man kan oppnå når totalbehandlingen er bra, sier Søreide.

Pågående debatt

På verdensbasis er det stor variasjon på overlevelse etter hjertestans. I USA for eksempel, er både behandlingstilbudet og resultatene mye dårligere. Det er også noe av grunnen til at denne studien får stor oppmerksomhet.

– Vårt bidrag går rett inn i en pågående diskusjon internasjonalt, der blant annet det å kjøle ned etter hjertestans er et «hot topic», sier Søreide.

Stavanger universitetssjukehus har lang historikk på dette feltet, og på denne pasientgruppen. Ifølge Søreide er det et stort engasjement for å oppnå enda bedre resultater, og for å presse overlevelsen enda noen hakk opp.

– Denne studien har bidratt med viktige innspill til den pågående diskusjonen, og til å løfte fram ytterligere spørsmål som må besvares. Så får vi håpe at noen vil ta det videre, og finne ut mer.

Takker deltakerne

Å få fram ny kunnskap om helse og sykdom, krever i mange tilfeller at pasienter og pårørende takker ja til å delta i studier. Søreide berømmer både helsepersonell og pasienter som har vært involvert.

– All ære til befolkningen i Rogaland, som stiller opp slik at vi kan finne ut mer og bli bedre. Uten at pasienter og pårørende takker ja til deltakelse blir det ingen studier. Vi er takknemlige for at folk har stilt opp, sier Søreide.

Studiet er finansiert av blant annet Lærdals Fond for Akuttmedisin i Stavanger. Eldar Søreide og Alf Inge Larsen er begge professor II ved det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.

Om studien i JAMA (The Journal of the American Medical Association)