Østerlide: Et historisk tilbakeblikk

​

​Det har gått 60 år siden Berit Barstad vandret i gangene for første gang på det som den gang var landets første bo- og behandlingssted for barn og unge med cerebral parese.

– Jeg har mange varme og gode følelser om Østerlide. Det var hjertebarnet vårt, sier Barstad, som i 1952 jobbet for Røde Kors Barnehjelpen i Rogaland.

Snorklipp: Bildet er tatt på åpningen av ny behandlingsfløy, den gang da Østerlide fikk fysio- og ergoterapirom. Formann i Røde Kors Barnehjelpen, Grete Johnsen, står til høyre i bildet. Foto: Stavanger Aftenblad.

I storbyen

Plasseringen av Østerlide i Thiisabakken 3 i Stavanger var ingen tilfeldighet. På 50-tallet var ikke cerebral parese en ukjent tilstand, men få hadde verken kjennskap eller kunnskap nok til å forstå diagnosen. Det ble gjerne en del skuelystne blikk. For å endre holdningene om cerebral parese, ble det besluttet at Østerlide skulle etableres i sentrum - og ikke på landet som først tenkt.

Det var Grete Johnsen, formann i Røde Kors Barnehjelpen, som hadde ideen - og som stod i bresjen for å samle inn de nødvendige midlene slik at Østerlide kunne slå seg til ro i storbyen.

– Vi ville vise fram barna våre - både for deres egen del og for befolkningen. Jeg kan til og med huske at vi deltok i 17. mai-toget for å synliggjøre oss, minnes Berit Barstad med et smil.

Den gang da: Barna på Østerlide i 17. mai-tog og på skolen. Foto: Stavanger Aftenblad.

Skoletilbud

Barn i alderen fire til 16 år fra hele landet kom til Østerlide for å få bistand til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltakelse i samfunnet.

Ettersom de fleste barna bodde på Østerlide flere måneder av gangen, ble det bygget et eget internat med ti sengeplasser. Etter hvert ble det også nødvendig å etablere et eget skoletilbud.

Sigbjørn Håland var én av dem som kom til Østerlide. Etter barnehageårene på Jæren, flyttet han til Stavanger. Med unntak av helgene, bodde han på internatet og gikk på skolen.

– Det var veldig trygt og godt på Østerlide. Vi hadde faste rutiner som var enkle å forholde seg til. Dessuten gjorde vi mye kjekt sammen, husker Håland.

I 1984 reiste han og klassekameratene på ferie til Syden. Skoleavslutningen i Newcastle i 1987 sitter også ferskt i minnet.

Til sammen bodde Håland ti år på Østerlide, og er takknemlig for at de ansatte kjempet deres sak. I dag har han flyttet tilbake til Jæren, og bor i egen bolig - noe han trives godt med.

Sterke tilknytninger

Flere av barna var sterkt knyttet til hjemmet sitt i Thiisabakken. Barstad fra Barnehjelpen husker godt alle ytringene som kom da skolefløyen skulle bygges. Spesielt godt husker hun da en av beboerne poengterte viktigheten av å ha en stikkontakt i taket, slik at de skulle slippe å snuble i ledningene til juletrelysene.

Skolen ble selvsagt bygget med en stikkontakt i taket. 

Etter hvert kom det også et barnehagetilbud på Østerlide for de aller minste. I alt ble det etablert åtte barnehageplasser - hvor både barn med og uten funksjonshemninger gikk. Pengene ble samlet inn av Barnehjelpen og ansatte ved hjelp av blant annet bingo og mannekeng-oppvisninger.

Barstad smiler godt når hun tenker på all energien de la ned i å samle inn midler.

– Vi gjorde det beste vi kunne med det vi hadde. Det var andre tider da, og mye av jobben var på eget initiativ. Det var alltid kort vei mellom ideer og handling, forteller hun.

Gjensynsglede: Berit Barstad og Bjørg Ronold, tidligere formann i Røde Kors Barnehjelpen, er her tilbake på Østerlide. Fanen de holder er den samme som ble brukt i 17. mai-toget da Østerlide hadde egen barnehage. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger. 

Det harde arbeidet lønnet seg. Til og med daværende Kronprinsesse Sonja fikk med seg det gode arbeidet ved Østerlide. Torsdag 19. oktober 1972 kom hun på storslått besøk.

Besøket ble omtalt i Stavanger Aftenblad med følgende skildringer: 

«Barna som var pyntet i sin fineste stas, vinket med flagg da gjestene kom. (…) kom med en dokke som barna på hjemmet hadde laget og som Kronprinsessen skulle ha med hjem til Märtha Louise.»

– ­Besøket ble en hyggelig affære, minnes Barstad. – Det var en dag både små og store satte pris på.

Et stort øyeblikk: Det ble et hyggelig besøk da daværende Kronprinsesse Sonja besøkte Østerlide, og fikk hilse på både små og store. Foto: Stavanger Aftenblad.

En tid i endring

I 1984 startet endringene ved Østerlide Cerebral Parese hjem. Det første habiliteringsteamet kom, og dannet grunnlaget for poliklinisk behandling.

Tre år senere, i 1987, overtok Rogaland fylkeskommune driften - som da ble et observasjons- og habiliteringssenter for barn med ulike funksjonshemninger. Skolen og barnehagen ble avviklet, og ble erstattet av observasjon, utredning og habilitering på korttidsopphold med varighet på én til tre uker.

Kompetanse

Østerlide har en årrekke vært kjent for å gi et tilbud basert på høy faglig kompetanse, og har på mange måter vært en spydspiss for fagutvikling innen habiliteringsfeltet i landet. Det ble satset mye ressurser for å få fagfolk med spisskompetanse, og de ansatte reiste ofte landet rundt for å drive kompetanseutvikling.

For de med kjennskap til Østerlide, kan ikke navnet Randi Schiøtz gå unevnt. Hun ble ansatt som avdelingsleder i 1988, og senere avdelingssjef - og hedres av mange for evnen sin til å motivere og skape nettverk. Hun beskrives av de ansatte som ei med stadig nye ideer og som hadde en enestående evne til å få fagfolk til å trives, videreutvikle seg og jobbe tverrfaglig.

Ideologien

I 1991 kom Østerlides første skriftlige målsetting og driftsplan. Den lød som følger - og danner mye av grunnlaget av Østerlide som vi kjenner i dag:

Videre sa ideologien:

I 1993 videreførte Østerlide ideologien sin inn mot spesialisthelsetjenesten, da de ble en del av rehabiliteringstjenesten i Rogaland. Da Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) ble helseforetaket Helse Stavanger HF i 2004, ble Østerlide en del av Kvinne- og barnedivisjonen ved Stavanger universitetssjukehus.

Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.

De fortsatte sine tjenester i Thiisabakken 3 - til stor glede for både pasienter, pårørende og ansatte. Den grønne hagen, de knirkete gulvene og de hjemmekoselige lokalene har blitt satt stor pris på i en årrekke.

– På mange måter har vi sett på Østerlide som vårt, og dette danner grunnlaget for måten vi jobber på. Det er en jobb som gir både faglige og menneskelige utfordringer, sier spesialfysioterapeut Elaine Møller, som begynte i jobben i 1969. Hun er én av flere som fremdeles jobber på Østerlide - med samme giv og glede.

Foto: Stavanger Aftenblad.

Før og nå: Mye har forandret seg på 60 år, men noe er fremdeles det samme. Her er noen av de ansatte foran hovedbygningen i Thiisabakken. F.v: Kathrine Riis Paulsen, Kari Helene Bjo Reinås, Marta Hauge Levang, Elaine Møller, Tom Fjelde, Grete Opsal og Cathrine Grude. Foran: Anne Bruvik. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.

Den dag i dag

I dag er Østerlide spesialisthelsetjenestens habiliteringstilbud til barn og unge opp til 18 år som har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelse, eller skader i nervesystemet eller bevegelsesapparat. Østerlide tilbyr spesialisert tverrfaglig habilitering, diagnostisering, utredning og behandling. De gir også veiledning, kurs og undervisning av barn, pårørende og det kommunale hjelpeapparatet. 

Snart 16 år gamle Anne Bruvik har fått oppfølging på Østerlide siden hun var to år. De siste tre årene har hun blogget om sine opplevelser om det å være ungdom med cerebral parese.

– Østerlide har vært et trygt sted for meg. Det jeg setter mest pris på med Østerlide, er at jeg slipper å fortelle historien min om og om igjen. De vet akkurat hvem jeg er, sier Bruvik.

Trivelig møte: Spesialfysioterapeut Elaine Møller og Anne Bruvik utenfor hovedinngangen på Østerlide. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.

Bruvik er ei jente med bein i nesa. Hun er blant annet medlem i sykehusets ungdomsråd, og har sin hjertesak innen fysisk helse.

Denne høsten begynner Bruvik på videregående skole, noe hun gleder seg til. Hun kommer til å fortsette sine besøk på Østerlide, og synes ikke det gjør noe at Østerlide skal flytte.

– Jeg tror barna og ungdommene kommer til å synes det er spennende med noe nytt og moderne.

I september flyttes tjenestene inn i nyoppussede lokaler i Langflåtveien 5. Navnet endres samtidig fra barnehabiliteringen Østerlide til HABU Stavanger (habilitering til barn og unge), ettersom navnet Østerlide er knyttet til eiendommen i Thiisabakken.

Det er vemodig for mange av de ansatte å forlate lokalene de selv har bidratt til å bygge opp. Nå skal Røde Kors, som eier tomten i Thiisabakken, ta over lokalene. De ansatte har valgt å ta flytteprosessen som en ny og spennende utfordring - og mange gleder seg til en ny start på nytt sted.

«Alle barn og unge skal gis mulighet til å fungere i sitt miljø på lik linje med andre barn og unge».

31.08.2015