Portrett: Her er vår nye sykehusprest

Allerede et par uker ut i den nye jobben sykler Helge Hansen hjemover etter arbeidsdagen, og føler seg takknemlig for jobben han har som ny sykehusprest.

 

Sykehusprest_Hansen_intra.jpgHelge Hansen er vår nye prest. Han ser fram til tiden på sykehuset.

Hansen har lang fartstid som prest. Men i ung alder hadde han aldri forestilt seg at det var slik livet skulle bli. Hansen ble født inn i en troende slekt, men var selv mer opptatt av historie og samfunn - som han også studerte i ungdomsårene. Men det var alltid noe som manglet. Bitene falt aldri helt på plass. Likevel var det helt utenkelig at det var prest han en dag skulle bli. Men så kom livet i veien, og opplevelser som gjorde at troen forandret seg.

På praksis ved Diakonhjemmet i Oslo oppstod følelsen av å gjøre noe som var meningsfylt. Han begynte å studere teologi i 1997, og jobbet flere steder i landet. Han har blant annet vært på institutt for sjelesorg, Modum bad, sokneprest i Saltstraumen i Bodø, og nå ti år i Varden kirke på Storhaug i Stavanger. 

Å gå seg litt vill

Hansen er opptatt av flere ting. Blant annet det å kunne være seg selv som prest. Og det å kunne lytte til mennesker som trenger det. Dette er mye av kjernen i prestetjenesten, og årsaken til at Hansen ville bli sykehusprest.

– På sykehuset møter du mennesker i glede og sorg. Her har vi hele spekteret. Møtene er noe at det viktigste vi gjør, sier han ydmykt.

Men det er også noen utfordringer på veien - i alle fall i ny jobb på et stort sykehus:

– Jeg har allerede gått meg vill flere ganger. På et tidspunkt føltes det som å begynne i første klasse på barneskolen igjen. Jeg var rett og slett litt «lost». Men jeg tar det som en god erfaring, sier han lattermildt, og sier han er glad at det er mange blide kolleger han kan spørre om veien.

Dype tanker

Hansen har vært sykehusprest i snart én måned. Det har vært en fin opplevelse. Han har hatt litt tid til å reflektere over jobben og den nye arbeidsplassen.

– Vi må være relevant og nyttig for sykehuset. Det er det første jeg tenker. Vi må gjøre de tradisjonelle oppgavene, som å være til stede for pasientene og deres pårørende, og medarbeiderne som jobber her. Men vi må også skape rom for etisk refleksjon, sier han tenkende, og legger til: – Vi må forstå religion og kultur i vår tid. Og det er viktig at vi er her for alle - uavhengig av etnisitet, tro og livssyn.

Travle ettermiddager

Det blir fort mange tanker i ny jobb. Da er det godt å kunne koble av på hjemmebane, sammen med kone og barn. Med to barn på åtte og tolv år, blir det fort travle ettermiddager. Hansen er mye å se på fotballbanen på Midjord. Han er glad i sport, og trives på kunstgresset når sønnen trener og spiller kamp.

Dessuten er han en erfaren isbader, men sier selv at han ikke kan skryte på seg å være like tøff nå. Så derfor er isbadingen byttet ut med jogging, noe han trives godt med. Og så er han veldig glad i fiskeboller med bacon - til motsetning av resten av familien.

Den gode samtalen

Nå ser Hansen framover - til alle gledene, møtene og erfaringene i jobben som ny sykehusprest. Han er opptatt av faglig utvikling, helhetlig ivaretakelse og de gode samtalene. Han takker for gjestfriheten han så langt har mottatt - og er spent på å møte enda flere nye, og noen kjente, ansikter på sykehuset.