Prestisjefylt EU-tildeling til brystkreftforskning

Forskere ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) får 8,5 millioner kroner til forskning på ettervirkninger av brystkreftbehandling. Målet er bedre livskvalitet for brystkreftpasienter.

Forskere brystkreft.jpg

Prosjektdeltakerne ved SUS. Fra venstre står Marius Stensland, Håvard Søiland, Bjørnar Gilje, Kjersti Tjensvoll, Vibeke Blåfjelldal, Emiel A. M. Janssen, Kristin Jonsdottir og Tone Hoel Lende. Se mer info om deltakerne nederst i saken.

Brystkreft er en av de kreftformene hvor man har kommet lengst både i vurdering av krefttype og alvorlighetsgrad, behandling og forskning – men det er én ting man fortsatt vet for lite om.

– Pasientene overlever i stor grad sin brystkreft, men ikke uten en pris. Mange brystkreftpasienter opplever alvorlige ettervirkninger av kreftbehandlingen, noe som går utover både livskvalitet og arbeidsevne. Det vil vi prøve å gjøre noe med, sier Kjersti Tjensvoll, forsker ved avdeling blod- og kreftsykdommer og leder for SUS-delen av studien.

Nå har forskerteamet fått drahjelp fra EU. Midlene får SUS gjennom verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Prosjektet har forskersamarbeid i elleve land, og tildeles totalt rundt 60 millioner kroner.

Kjersti Tjensvoll

Forsker og leder for studien på SUS, Kjersti Tjensvoll, ønsker mer oppmerksomhet knyttet til ettervirkningene av brystkreftbehandlingen.

– Vi håper at det vi finner ut kan bidra til at brystkreftpasientene får en mer skånsom behandling i fremtiden, slik at det blir færre bivirkninger, sier Tjensvoll.   

Gjennom å kartlegge hvilke utfordringer pasientene har etter avsluttet kreftbehandling, skal pasientene tilbys en mer omfattende og målrettet oppfølging for å redusere ettervirkninger og øke livskvaliteten. På lang sikt kan funnene fra studien kanskje bidra til endringer i pasientbehandlingen.

Hovedvekt på fatigue

Forskerne skal studere komplekse kroniske sykdommer som kan ramme brystkreftpasienter etter kreftbehandlingen. Fatigue (utmattelse), nevropati (nervebetennelse) og osteoporose (beinskjørhet) er sykdommer som skal inngå i prosjektet. Ved SUS skal forskerne konsentrere seg om fatigue. I tillegg til de kliniske studiene ønsker også forskerne å ta blodprøver av pasientene ved ulike tidspunkt, for å se om de kan finne en biomarkør* som kan påvise fatigue.

*Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, for eksempel i en blodprøve, og som forteller noe om en underliggende tilstand.

Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er forskning på effekten av nye legemidler eller nye behandlingsmetoder, og på om bivirkningene er akseptable.

Samler data via klokker og apper

For å finne ut hvordan tidligere brystkreftpasienter har det i tiden etter behandlingen, skal forskerne bruke digitale måleverktøy, som klokker og mobilapper.

– Pasientene skal gå med digitale klokker slik at vi kan måle en rekke ulike faktorer, blant annet livsstilsendringer etter kreftbehandlingen. Ved hjelp av klokkene får vi utfyllende informasjon om pasientens helsetilstand. Med mer kunnskap om pasientens helseplager og bivirkninger vil legen kunne gi mer omfattende oppfølging, forklarer Tjensvoll.

De digitale måleverktøyene som brukes i studien vil også bli utprøvd blant SUS-pasienter med andre kreftformer.

Ettertraktede midler

Forskningsmidlene fra Horisont 2020 er svært ettertraktet, det krever et enormt forarbeid og et godt internasjonalt samarbeid for å få det til. Tjensvoll er svært glad for å ha kommet gjennom det trange EU-nåløyet, og ser fram til oppstarten av forskningsprosjektet i løpet av våren 2021.

– Dette vil komme pasientene våre til gode. Med mer kunnskap kan vi forbedre livskvaliteten til fremtidens brystkreftpasienter. Det er også en stor samfunnsgevinst dersom flere pasienter kan fungere tilnærmet normalt både i hverdagen og i arbeidslivet, sier Tjensvoll.

EU-logo.

Les mer om sykdommene i studien:

Nevropati (sml.no)

Fatigue (helsenorge.no)

Beinskjørhet (osteoporose) (helsenorge.no)   

Mer om studien:

REBECCA logoen.jpg

Studiens logo.

  • Prosjektnavnet er REsearch on BrEast Cancer induced chronic conditions supported by Causal Analysis of multi-source data (REBECCA).
  • Tildelingen er på cirka 60 millioner kroner fra EU-programmet . 
  • Prosjektet har 11 partnere fra 7 land (Hellas, Sverige, Norge, Spania, Luxemburg, Kypros og Belgia).
  • Ved SUS skal det gjennomføres tre kliniske studier. Ved det Karolinska Institutet i Stockholm skal det gjennomføres to studier, det samme ved INCLIVIA i Valencia, Spania.
  • Oppstarten av prosjektet er planlagt i løpet av våren 2021. De kliniske studiene vil først starte opp i 2022.

Prosjektdeltagere fra SUS

  • Forsker Kjersti Tjensvoll (ph.d.), avdeling for blod- og kreftsykdommer, kontaktperson og leder av SUS-delen av studien.
  • Professor Emiel A.M. Janssen (ph.d.), avdeling for patologi.
  • Forsker Kristin Jonsdottir (ph.d.), forskningsavdelingen.
  • Avdelingsoverlege Bjørnar Gilje (MD, ph.d.), avdeling for blod- og kreftsykdommer.
  • Seksjonsoverlege Marius Stensland (MD), avdeling for blod- og kreftsykdommer.
  • Professor Håvard Søiland (MD, ph.d.), kirurgisk avdeling, bryst og endokrinkirurgisk seksjon.
  • Avdelingssjef Tone Hoel Lende (MD, ph.d.), kirurgisk avdeling, bryst- og endokrinkirurgisk seksjon.
  • Lege Vibeke Blåfjelldal (MD), kirurgisk avdeling, bryst- og endokrinkirurgisk seksjon.