Sårkurs stappfullt: Stort behov for kunnskap om sårbehandling

Stadig flere pasienter må behandles for kroniske sår på sykehus i Norge. Men kunnskapen om sårbehandling er mangelfull. Det vil sårsykepleierne ved Stavanger universitetssjukehus gjøre noe med.

 

1.jpg

Mari Robberstad er blant sårsykepleierne som har ansvar for det populære sårkurset på SUS i september.

– Sårsykepleierne ser stadig at kunnskapen om kroniske sår blant kolleger er for lav. Det er generelt lite oppmerksomhet rundt behandling av sår i grunnutdanningen til ulike typer helsepersonell. Dette skaper frustrasjon og usikkerhet både hos oss helsepersonell, som har oppgaver vi ikke føler oss trygge på, men også hos pasienter som rapporterer at de stadig opplever å måtte veilede helsepersonell i gjennomføring av sårstellet. Derfor arrangerer vi sårkurs, forteller Mari Robberstad, sårsykepleier og en av de ansvarlige for sårkurset på Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Og det er tydeligvis behov for sårkurs, for kurset som arrangeres på SUS nå i september er fullbooket for lengst.

Kroniske sår økende problem

Rundt 50 000 nordmenn sliter med kroniske sår. Pasientene som ikke får den sårbehandlingen de trenger, blir ofte en kasteball i systemet. Det går utover livskvaliteten. Sår kan væske, lukte og gjøre vondt - og lage bekymringer og begrensninger i pasientens liv. For mange er sår skambelagt, fordi det fra gammelt av ble forbundet med dårlig hygiene eller fordi de selv ikke har taklet sykdommen sin godt nok.

– Flere sliter med kroniske sår nå. Det er stadig flere eldre, flere personer med diabetes og flere som har sirkulasjonsproblemer i samfunnet vårt. Det er alltid en grunn til at et kronisk sår oppstår, den må vi finne og i størst mulig grad fjerne. Da kan vi virkelig hjelpe pasientene, sier Marte Lode, sårsykepleier og medansvarlig for sårkurset på SUS.

På lik linje med svært mange av arbeidsoppgavene helsepersonell har er også sårbehandling basert på faglig skjønn. Det er lite som kommer med to streker under svaret. Men det finnes grunnleggende sårbehandlingsprinsipp som er viktige å kjenne til.

– Vi vil gjerne at alle som følger opp sår i det daglige skal ha så god basiskunnskap om sår at de er i stand til å skille mellom lure og «ulure» tiltak og fange opp forverringsymptom, fortsetter Robberstad. 

Ikke optimal organisert for sårpasientene

SUS har flere sårpoliklinikker - som igjen har kontakt ut mot kommunene og sengeposter ved SUS: hudpoliklinikk, plastikk- og håndkirurgisk poliklinikk, karkirurgisk poliklinikk og diabetes fotteam ved endokrinologisk poliklinikk. Det er utfordrende med god samhandling, fordi tilbudet er spesialisert. I følge et sårprosjekt ved SUS fra 2012 anbefales det å organisere sårbehandlingen annerledes - og etablere et sårsenter.

– Sykehusets organisering er ikke optimal for en sårpasient som trenger tverrfaglig samarbeid. Sårsykepleierne jobber godt sammen uformelt, men alle vil være bedre tjent med at det tilrettelegges for et formalisert og strukturert tverrfaglig samarbeid, sier Robberstad.

Dette er også konklusjonen fra sårprosjektet. På SUS jobber det i dag 16 sårsykepleiere ved ulike sårpoliklinikker og sengeposter. 

2.jpg
 

Fire av de 16 sårsykepleierne på SUS. Fra venstre Mari Robberstad, Bente Bilstad, Marte Lode og Hanne Rusten Wærnes.

3.jpgPå kurset kunne deltakerne se hvilke typer bandasjer og behandlingsmuligheter det finnes for sår.

Mer om sår (PDF):

Sirkulasjon - måling av ankeltrykk

Bandasjer og utstyr

Grunnleggende sårbehandlingsprinsipp

Hvorfor oppstår sår og hva skjer når de blir kroniske

Arterielle sår

DIA fotsår

Venøse sår