Schizofrenidagene 2017: Utviklingstraumer
Hvordan påvirker dårlige oppvekstvilkår helsen vår? Årets tema for Nordens største tverrfaglige psykiatrikonferanse er utviklingstraumer.
Åshild Skogerbø ønsker velkommen til Schizofrenidagene 2017.
– Dersom man sår et frø i dårlig jord må man gjødsle for å få frøet til å spire, eller flytte planten til et mer solrikt område, sier faglig leder for Schizofrenidagene, Åshild Skogerbø, med referanse til årets tittel «Roots and Shoots», som betyr røtter og skudd.
Schizofrenidagene arrangeres i år for 28. gang, og er en faglig og kulturell møteplass for klinikere, forskere og store og små publikummere med interesse for psykisk helse.
Se program og meld deg på Schizofrenidagene her.
Da Åshild Skogerbø gikk inn i rollen som faglig leder for Schizofrenidagene 2017, var hun fast bestemt på at med henne som leder, skulle Schizofrenidagene handle om utviklingstraumer.
Og sånn ble det. Når startskuddet går i begynnelsen av november, er det med tematikk Skogerbø er brennende opptatt av, og har jobbet med gjennom hele sin yrkeskarriere.
– Det er så viktig at vi tar inn over oss hvordan oppvekstsvilkårene påvirker både psykisk og somatisk helse. At vi ikke bare tenker traumer som enkelthendelser, men også som belastning over tid, ofte forankret i nære relasjoner, sier Skogerbø.
Ut fra kontorene
Åshild Skogerbø er psykolog med spesialisering i klinisk sexologi, og PhD. Hun er undervisningsansvarlig psykolog ved forsknings- og undervisningsenheten i klinikker for psykisk helsevern, samt spesialpsykolog ved seksjon sikkerhet i Åna fengsel.
– Vi må inn tidlig, og vi må tenke helhetlig. Vi vet hva vi må gjøre; styrke tjenestene som treffer barna der de er; barnehagen, helsesøster, skolehelsetjeneste, familiesenter og pedagogisk psykologisk tjeneste. Vi må sikre godt samarbeid mellom barnevern, rustjenester og psykisk helsevern, sier Skogerbø, og vi må ha gode og sømløse pasientforløp. Det er god samfunnsøkonomi i å sikre en god utvikling for barn i risiko.
Selv om man nå ser en dreining i riktig retning, mener hun at mange sitter for lenge og venter på symptomene, i stedet for å bruke den kunnskapen som finnes, til å forebygge og sette inn tiltak tidlig.
Somatiske konsekvenser
Det er kjent gjennom flere anerkjente studier, at helserisikoen øker dramatisk i voksen alder hvis du som barn har vært utsatt for negative barndomsopplevelser som fysisk eller psykisk vold. Mange negative barndomserfaringer kan gi opptil 20 års kortere forventet levetid.
Skogerbø ønsker å bygge bro mellom psykiatri og somatikk, og synliggjøre de somatiske konsekvensene.
– Vi vet at negative barndomsopplevelser, der barn har levd under svært krevende forhold over lengre tid, kan ha somatiske konsekvenser.
Diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft er eksempler på somatiske sykdommer der man ser sammenheng mellom oppvekstvilkår og somatiske lidelser.
Seniorrådgiver i forskningsavdelingen, Geir Sverre Braut, mener Schizofrenidagene er vel så viktig for helsepersonell i somatikken som i psykiatrien. – Helsearbeidere har en forpliktelse til å forholde seg til hele menneske, ikke bare sykdommen eller diagnosen. Vi lever ikke på en isolert øy, vi trenger hele perspektivet. Dette gjelder i arbeid med psykisk helse, men det gjelder også når man behandler personer med diabetes eller andre sykdommer, sier Braut, og mener dette er spesielt viktig når det handler om barn. | |
– Å se på barn som mennesker i utvikling, ikke som små voksne, er helt essensielt. Vi må lytte til barna, det er barnet sitt liv som står på spill, sier Braut.
At menneskets liv bygger på et intimt vekselspill mellom ulike typer erfaringer, blir det nå tatt mer hensyn til også i forskning, ifølge Braut.
– Samspillet mellom psykiske, biologiske og sosiale vilkår er tett og disse kan vanskelig skilles, og det blir nå tydeligere også i forskningen. Vi ser det eksempelvis i immunologisk og i genetisk forskning, forteller Braut.
Internasjonal anerkjennelse
– Vi er veldig stolte av årets foredragsholdere, det er tunge navn med sterke stemmer. Arrangementet begynner å få internasjonal anerkjennelse, det er veldig kjekt, sier Skogerbø.
Dette er noen av dem du møter på årets konferanse:
- Den prisbelønte amerikanske professoren i psykologi, Edna Foa fra University of Pennsylvania besøker Stavanger for første gang, og betraktes av mange som den store angst og traumeterapi-pioneren.
- Nevroforskeren Joseph LeDoux fra New York kommer også for første gang i år. Sentralt i hans arbeid står forholdet mellom følelser og hjerne, og han er spesielt interessert i hvordan følelser skapes og prosesseres.
- Jay Belsky fra University of California har forsket mye på resiliens, altså hva som beskytter personer som er utsatt for alvorlige negative hendelser i livet, og han tar med seg denne kunnskapen til Stavanger i november.
- Irvin Yalom deltar på videolink fra Palo Alto i USA, han skal snakke via sin mangeårige venn og kollega Finn Skårderud, om terapeuters utvikling.
- Tormod Bøe og fattigdomsperspektivet, Dag Øystein Nordanger og barnevoldsutvalget og Per Isdal om sekundærtraumatisering er også blant foredragsholderne i år.
- Vi møter Iris M. Steine fra UiB om langtidssymptomatologi hos personer som er utsatt for seksuelle overgrep, og Carla Sharp fra University of Houston ser på utvikling av borderline personlighetsforstyrrelse hos unge mennesker.