Simuleringstrening redder flere liv

Tid er viktig i behandling av hjerneslag. Ved rask diagnostisering og behandling, kan man redde flere liv og konsekvensene av slaget reduseres. Dette krever lagarbeid, presis koordinering og trygge medarbeidere. Det kommer ikke av seg selv. 

Tverrprofesjonell simuleringstrening på behandling av hjerneslag startet opp ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) i 2017. Siden har det vært et fast ukentlig innslag blant dem som behandler hjerneslag på sykehuset. I helsetjenesten betyr simulering at man forsøker å etterligne virkeligheten og trene på medisinsk behandling.

Det simuleres i hele behandlingskjeden av hjerneslag på SUS – i ambulansetjenesten, på akuttmottaket og i videre behandling. Det har gitt resultater. Dør til nål-tiden, som er tiden fra pasienten kommer inn dørene på akuttmottaket til livreddende behandling gis, er redusert fra 27 til 13 minutter. Ingen andre sykehus i verden rapporterer om så rask behandlingstid. 

Kortere tid er likevel ikke den viktigste konsekvensen av trening på hjerneslagsbehandling, ifølge prosjektlederen. 

– Vi har oppnådd større kvalitetsforbedring enn tidsreduksjon. Vi har bedre forståelse av behandlingsprosessen og bedre kommunikasjon mellom alle avdelingene som er involvert i behandlingen. Dermed kan vi løse flere utfordringer som oppstår, og har fått til en kvalitetsforbedring av hele behandlingen, sier professor Martin Kurz, seksjonsoverlege og prosjektleder for det tverrprofesjonelle simuleringsprosjektet. 

Der er ikke tilfeldig hvem som har pasientrollen i hjerneslagssimuleringene på SUS. LHL Ung Hjerneslag Rogaland har deltatt i prosjektet siden oppstarten i 2017. Som tidligere hjerneslagpasienter, vet de hvordan det er å ligge på behandlingsbordet. Lin Iren Giske Andersen fikk hjerneslag i 2013, men fikk ikke rask nok behandling. Det merker hun godt i dag i form av hukommelsesskader og kronisk utmattelse. Hun er en av flere faste markører for den ukentlige hjerneslagssimuleringen på SUS.

Martin Kurz mener at markørene fra LHL Ung Hjerneslag Rogaland bringer uunnværlige perspektiver inn i treningen. Hver simuleringsøkt evalueres i fellesskap, og der spiller markørene en viktig rolle.  

– De bidrar med nye impulser og tilbakemeldinger på hva vi gjør og hva vi burde gjøre. Pasientperspektivet i simulering er helt sentralt for å forbedre behandlingen og ivareta pasientsikkerheten. For oss var det viktig å ha dem med helt fra starten, sier Kurz.

Hjerneslagsteamene øver på de medisinske prosedyrene og samhandling internt i teamet, men også på hvordan de best kan ivareta pasienten i en sårbar situasjon.

– Det tas ofte som en selvfølge at pasienten ivaretas underveis i behandlingen, men det er det ikke. Det er viktig at man som pasient føler seg trygg og ivaretatt, og at man blir sett som et menneske. Små gester kan gjøre at pasienten får en annen opplevelse av situasjonen, som at noen legger hånden på skulderen din og sier at du er trygg, sier Giske Andersen.

Selv om kvaliteten i pasientbehandlingen av hjerneslag på SUS er sterkt forbedret, står de nye målene og forbedringsprosjektene i kø. Kurz peker på at målet nå er å lage et kvalitetsforbedringsprogram innen hjerneslag som kan brukes nasjonalt og internasjonalt.

– Det er mye vi kan ta tak i. Vi jobber med den prehospitale behandlingen, og behandling slik at hjernecellene holdes lengre i live, altså nevroproteksjon. Vi planlegger også et forbedringsprosjekt på behandling av hjerneblødning. Det er mye å gjøre, avslutter Kurz.