Siri Tau Ursin ny leder for Norsk Anestesiologisk Forening

​

Det har kun vært fire avdelingsoverleger på anestesi ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) noen gang. Den første startet i 1956. I 2004 overtok Siri Tau Ursin stafettpinnen etter tre menn før henne, og har ingen planer om å sende den videre.

– Den eneste grunnen til at det går an å sitte såpass lenge i en sjefsstol, er fordi det er så fantastiske folk jeg jobber sammen med. Det er faktisk veldig viktig. Og det at jeg får fortsette å jobbe klinisk i tillegg. Det tror jeg gjør meg til en bedre leder, for da vet jeg hva de holder på med – jeg vet hva som er vondt og vanskelig og jeg vet hva som går greit. Da ser jeg selv hva som kan gjøres bedre.

Tau Ursin fullførte medisinstudiene i Bergen i 1986. Siden tok hun hele turnustjenesten sin i Nord-Norge, og kom hjem til Stavanger da hun kun manglet sideutdannelsen. I 1997 var hun ferdig utdannet spesialist.

– Jeg begynte som avdelingsoverlege på SUS i 2004, men startet egentlig ikke for fullt i jobben før i januar 2006. Jeg tok ett års permisjon og dro med meg hele familien til Australia for å ta en master i «Health Management» ved universitetet i Newcastle. Og siden har jeg vært her. Jeg stortrives.

Et fag i endring

Etter over 20 år i anestesiens tjeneste har hun sett store forandringer i faget. De er mer enn dobbelt så mange leger nå, som da hun begynte, og teknologien har kommet ganske mye lengre.

– Faget endrer seg og vi gjør ting på litt andre måter enn før. Anestesi er i dag et veldig teknologidrevet fag – vi har gått fra de helt enkle anestesiapparatene til at vi nå nesten kan snu ryggen til og la apparatene anestesere for oss. Vi forteller apparatene hvor gammel pasienten er, høyde og vekt – og så anesteseres de deretter. Det er en veldig stor forandring, men som har kommet gradvis. Det er litt som å bli gammel – du legger ikke merke til det før du plutselig ser deg i speilet en dag og tenker «oisann!».

En annen utvikling hun ser i stadig større grad, er at forventningene knyttet til fravær av smerte er mye større i dag, enn før.

– Disse forventningene har utviklet seg veldig i løpet av de siste årene. Ting man før forventet at pasientene skulle finne seg i av ubehag er det ikke aksept for lenger. Vi bedøver langt mange flere pasienter til en lang rekke inngrep enn vi gjorde tidligere. Det er både veldig tidkrevende og veldig spennende, sier hun og legger til:

– Vi har i hvert fall aldri en kjedelig dag på jobb – det er helt sikkert og visst.

Gleder seg til ny lederrolle

Tau Ursin ligger ikke på latsiden. I 2015 ble hun ferdig med enda en master, i «Health Economics Policy and Management» fra London School of Economics. Denne tok hun samtidig som hun var i full jobb på SUS.

– Jeg er godt over gjennomsnittet interessert i ledelse, og spesielt interessert i helseøkonomi.

Hun har sittet både som leder av Norsk Overlegeforening og i sentralstyret til Legeforeningen. Hun har fortsatt et par verv i Legeforeningen, hvor hun blant annet leder Utdanningsfond 3 – fondet som forvalter pengene som deles ut til utdanning for å dekke kurs både for leger i spesialisering (LIS) og overleger.

– Jeg leder også lederutvalget til Overlegeforeningen. Og i januar skal jeg altså lede landets anestesileger. Det blir enda mer arbeid som jeg stort sett må gjøre på fritiden, ler hun.

– Du må like å ha det ganske travelt?

– Ja, det er travelt, men det er veldig kjekke oppgaver som jeg stortrives med. Å være leder for Norsk Anestesiologisk Forening blir jo en helt ny oppgave. Jeg synes det er en enorm tillitserklæring å bli valgt, det skal bli veldig spennende. Det blir stas å lede foreningen når det er 60-årsjubileum neste år og Høstmøtet i tillegg for første gang skal arrangeres i Stavanger. Passe skummelt og veldig spennende.

Fritid = gårdsdrift og jobb

Avdelingsoverlegen har fire barn og ett barnebarn. Ingen av barna bor hjemme lenger – sistemann flyttet ut i september. På fritiden (den som ikke går med til mer jobb) strikker hun og leser masse bøker.

– Og så har jeg sauer. Jeg driver gård, og akkurat nå har jeg vel 34 sauer. Dette kan også være noe tidkrevende, men også veldig, veldig kjekt. Det er helst i lammingen at de er litt krevende – og når de stikker av til naboen. Ellers skal de jo bare ha litt mat og stell, morgen og kveld. Veldig kjekt, sier hun og legger til:

– Mye av fritiden min går med til jobb, men det er noe jeg trives med. Det viktigste er å ha det kjekt på jobb. Og det har jeg.