SUS sitt traumeregister har nådd 10 000 pasienter

Registeret samler data fra hardt skadde pasienter som legges inn, og inneholder informasjon om hele traumekjeden; fra skadested, ambulanse/luftambulanse, akuttmottak, intensiv, sengepost og rehabilitering. 

I tillegg gir det en oversikt over ICD 10-koder (registrering av medisinsk informasjon i helsesektoren), prosedyrekoder og en beregning av alvorlighetsgrad. 

Det første lokale registeret ble opprettet på SUS i 2003. Målet var å påvise forbedringspunkter i mottak av traumepasienter. Etter hvert tok SUS i bruk tilsvarende register som traumemiljøet på Ullevål. 

– Vi fikk god hjelp og veiledning i registerforskning fra Ullevål, som var en viktig start for traumeforskningen ved SUS, sier Tjosevik. 

Nå inngår SUS sitt register i det nasjonale traumeregisteret som ble opprettet i 2014. Alle pasienter som legges inn med alvorlige skader ved norske traumesykehus registreres i dette registeret.

Årlig mottar akuttmottaket på SUS rundt 700 traumer. Disse tas imot på akutt-/traumerom av et team på 13 personer der alle har sine bestemte oppgaver.

– Ikke alle pasienter har nødvendigvis livstruende eller alvorlige skader, men hendelsen i seg selv gir mistanke om at det kan være tilfelle, forteller Tjosevik.

Traumeteamet har 15 minutter til å avgjøre om pasienten er livstruende skadet og trenger operasjon, for eksempel hemostatisk nødkirurgi, eller kan gå videre til CT og annen røntgen og observasjon/behandling. 

Traumesystemet er videreutviklet etter nasjonale føringer, og ledes på SUS av overlege Jon Narvestad. Overlege Kenneth Thorsen er registeransvarlig lege og den som styrer forskningsaktiviteten til registeret. Det daglige arbeidet med å sikre datakvalitet, kontroll og vedlikehold av utstyr gjøres av sykehusets traumekoordinatorer og registrarer. 

Alle registrarer på SUS er sertifiserte kodere i regi av AAAM (en global tverrfaglig utdannings- og forskningsorganisasjon i USA).  

For å holde et godt faglig nivå, simulerer traumeenheten ukentlig på aktuelle kasuistikker. 

Det gis også jevnlig opplæring – både som lokale kurs, kurs i traumesykepleie til sykepleiergrupper som jobber med mottak av traumepasienter (KITS), i traumesykepleie og som instruktører på ATLS-kurs for kirurger og anestesileger. I tillegg er noen instruktører i hemostatisk nødkirurgi. 

Traumeregisteret på SUS har så langt resultert i én doktorgrad, og flere er underveis. 

– I tillegg produseres det jevnlig vitenskapelige artikler som blir presentert i internasjonale tidsskrift og på kongresser, sier Tjosevik. 

Nylig la traumemiljøet på SUS fram fem abstracts på traumekongress i Slovenia.