Vet du egentlig hva en patolog jobber med?

​

15. november er internasjonal dag for patologi. Patologene her på SUS vil bruke dagen til å vise frem hva de egentlig driver med, da de har inntrykk av at dette er noe som er ukjent for de fleste av oss.

– Det som er kjent for alle, er at patologer er «de som jobber med lik» - og det har vi gått litt lei av. Det er selvfølgelig en viktig oppgave, og det er en del av det vi driver med, men det er en ganske liten del, sier avdelingsoverlege Susanne Barbara Karoline Buhr-Wildhagen, og utdyper:

– Vi har mellom 300 og 400 obduksjoner i året, mens vi har over 30.000 biopsier og operasjonspreparater, og over 40.000 cytologi-preparater (celleprøver). Vi er en viktig del av livmorhalskreft- og brystkreftscreening her på huset. Vi er viktige i diagnostiseringen av de fleste krefttilfeller her på huset. Når det gjelder folkesykdommer så er det vi som diagnostiserer.

Har krimserier noe av skylden?

Totalt jobber det 70 personer på avdeling for patologi på SUS. De er 18 leger: 13 overleger og fem leger i spesialistutdanning. Buhr-Wildhagen forteller at patologifaget lenge har slitt med rekrutteringsvansker.

– Patologi er dessverre litt som et glemt kjellerbarn i medisinen – noe som er veldig synd. Arbeidsmengden vår har økt enormt, men så er det ikke sånn at vi i samme takt har økt bemanningen. Dette er et verdensvidt problem, patologi er ikke akkurat et populært fag. Det er synd, for det er et veldig spennende fag.

– Hvorfor tror du det er blitt slik at «mannen i gata» først og fremst forbinder patologi med død?

– Tradisjonelt sett var det obduksjon patologene jobbet med. Denne oppfatningen henger nok igjen, selv om dette ikke lenger er tilfellet i dag. Jeg tror også det henger sammen med krim på tv – det går alltid igjen at etterforskerne spør «har patologen undersøkt liket?» i alle vanlige krimserier. Men det er egentlig ikke en patolog – det er en rettsmedisiner. Det er en helt annen vinkling av faget, enn det en patolog primært driver med, sier hun.

– Folk er feilinformert, de skiller ikke mellom rettsmedisinere og patologer. Det er mange som ikke vet at patologer jobber med prøver tatt fra levende mennesker, og at de er veldige viktige når det kommer til å stille en diagnose. Vi er en premissleverandør for det som skjer med pasienten, selv om patologer ikke har direkte kontakt med pasienten. Vi har et stort ansvar for pasientens liv – den diagnosen vi setter skal være riktig.

Å være en premissleverandør betyr det samme som at man tilrettelegger.

Læren om all sykdom

Direkte oversatt betyr patologi sykdomslære. Patos betyr lidelse og logos betyr lærdom. Patologien angår hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev, og dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen. Det favner med andre ord veldig bredt.

– Vi har hele mennesket – fra begynnelse til slutt. Hele mennesket fra tå til topp.

Når det gjøres funn som ikke er helt ok, blir det tatt prøver, både cytologi (celler) og histologi (vev), og det er patologene som vurderer disse.

– Vi er premissleverandør for klinikerne når det gjelder kreftbehandling og er med i pakkeforløpet for kreft. Vi bruker moderne molekylære metoder ved noen viktige kreftdiagnoser for å hjelpe til med å finne riktig terapi for pasienten, sier Buhr-Wildhagen.