1. Vit hvem du skriver til, og hva du vil si
For å skrive klart må du tenke gjennom
- hvem du skriver til
- hva de skal bruke teksten til
Ta bare med det som er relevant for den som skal lese teksten. Du bør også være tydelig på hva du forventer av leseren:
- «Her finner du ...»
- «I dette brevet får du ...»
- «Vi ønsker at du ...»
- «Du må ...»
Vurder hva leseren vet fra før, og hva du bør forklare. En tydelig tekst er ikke alltid kort. Noen ganger er det nødvendig å legge til noen forklarende setninger for at teksten skal bli lettere å forstå.
Tips!
Les teksten høyt for deg selv. Det som ikke føles naturlig å si, skal du heller ikke skrive. Du kan også få en kollega til å lese gjennom teksten, eller teste teksten på dem som skal bruke den.
Husk!
De fleste tekstene vi skriver på jobb er brukstekster, og har en konkret, praktisk funksjon. Det kan for eksempel være et innkallingsbrev til operasjon, der det står hvordan pasienten skal forberede seg før operasjonen. Da er det ikke viktig hvem som har skrevet teksten, men at teksten gjør jobben sin, og fungerer som den skal.
2. Lag orden i teksten
Skriv informative overskrifter
- Lag en overskrift som forteller hva teksten handler om. Overskriften skal gi mening for den som skal lese teksten.
- Tilpass overskriften til formålet med teksten. Skal leseren gjøre noe, eller er teksten bare til informasjon? Få det fram tidlig.
Overskriften Blodprøve kan bety flere ting.
Vurder heller |
|
Bestill time til blodprøve Du har fått time til blodprøve Resultatene fra blodprøven din |
Skriv det viktigste først
- Skriv det som er viktigst for leseren, tidlig i teksten.
- Sorter resten av innholdet etter prinsippet om fallende viktighet: Etter at du har skrevet det aller viktigste, kan du presentere bakgrunnsinformasjon, detaljer og utdypninger senere i teksten.
Tips!
Det som oppleves viktig for deg som skriver teksten, er ikke alltid det viktigste for dem som skal lese den.
Bryt opp teksten
- Del lange tekster inn i avsnitt.
- Lag mellomtitler for hvert hovedpoeng, slik at teksten blir lett å skumlese.
- Bruk punktlister når du ramser opp noe.
Husk!
Hvis du bruker kunstig intelligens til å produsere tekst, bør du være kritisk til språket. Gå alltid gjennom teksten for å kvalitetssikre den. Det finnes egne retningslinjer i Helse Vest for bruk av kunstig intelligens på jobben.
3. Skriv enkle og konkrete setninger
Si én ting om gangen
- Del opp lange setninger.
- Sett punktum istedenfor komma der du kan.
Unngå |
Vurder heller |
| Spesialister fra store sykehus skal hjelpe spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, spesialister fra sykehus skal samarbeide med kommunal helse- og omsorgstjeneste og pasienter skal i større grad kunne møte spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller gjennom ambulante tjenester. | Spesialister fra store sykehus skal hjelpe spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten. De skal også samarbeide med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Pasientene skal i større grad møte spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller gjennom ambulante tjenester. |
Gjør teksten konkret med verb
- Bruk verb for å uttrykke handlinger.
- Unngå å gjøre verb om til kompliserte substantivuttrykk.
Her er verbet å utrede gjort om til substantivet utredning:
Unngå |
Vurder heller |
| Det ble foretatt en utredning av pasienten. | Pasienten ble utredet. |
Her er verbet å endre gjort om til substantivet endring:
Unngå |
Vurder heller |
| Det bør skje en endring i rutinene. | Avdelingen bør endre rutinene. |
Skriv aktivt når du kan
Bruk subjekt (hvem som gjør det) og aktive verb (hva som blir gjort) for å få tydelig fram hvem som gjør hva.
Unngå |
Vurder heller |
| Prøven leses av, og det informeres om eventuelle funn. | Hudlegen leser av prøven, og informerer deg om eventuelle funn. |
| Apparatet kan hentes dersom det passer best for deg. | Vi henter apparatet dersom det passer best for deg. |
Skriv direkte til dem som bruker tjenesten, ikke om dem, der det er relevant. Bruk «du» og «dere», og unngå «man» og «en»:
Unngå |
Vurder heller |
| Pasienten undersøkes. | Legen undersøker deg. |
| Man skal ikke spise mat eller drikke melkeprodukter før operasjonen. | Du skal ikke spise mat eller drikke melkeprodukter før operasjonen. |
Unntak
Du kan bruke passiv når
- handlingen er viktigere enn hvem som utfører den
- du ikke vet hvem som handler
- du ikke vil/kan si hvem som handler
- det ikke er tvil om hvem som handler, og du vil variere setningene
Eksempel:
| Meona oppdateres fredag ettermiddag. |
4. Velg ord som mottakeren forstår
Vær oppmerksom på faguttrykk og stammespråk
Tenk som leseren, og bruk leserens språk og ord. Forklar faguttrykk og forkortelser som kan være ukjente for leseren. Det kan du gjøre ved å
- skrive en forklaring eller et synonym i parentes
- legge til en forklarende setning
- gi eksempler
Unngå |
Vurder heller |
Enda bedre |
| Tonsillektomi utføres i narkose. | Fjerning av mandlene (tonsillektomi) utføres i narkose. | Du får narkose før du skal fjerne mandlene. |
| Oppfølging ifbm gjennomgått behandling | Oppfølging i forbindelse med gjennomgått behandling | Slik blir du fulgt opp etter behandlingen |
Bruk et oppdatert språk
Vær på vakt mot upresise og vage uttrykk som «i forhold til» og «fokus».
Husk!
I forhold til betyr «sammenlignet med». Du kan bruke «sammenlignet med» eller «enn» i stedet.
«Større enn» er bedre enn «stor i forhold til». Ikke bruk det som fyllord, som her: «I forhold til det du skrev ...». Her kan vi heller skrive «Med tanke på det du skrev ...» eller «Når det gjelder det du skrev ...».
Fokus kan ikke være bredt, stort eller utvidet. Bytt det heller ut med uttrykk som «konsentrere seg om», «arbeide med», «legge vekt på» eller «rette oppmerksomheten mot».
Unngå stive ord og uttrykk som ikke brukes i dagligspråket, men som vi ofte finner i tekster fra det offentlige. I Kansellisten på sprakradet.no finner du en oversikt over slike ord og uttrykk.
Unngå |
Vurder heller |
| angående | om |
| vedrørende | om, i forbindelse med, som gjelder |
| samtlige | alle |
| ytterligere |
enda mer |
Unngå nakne substantiv. Et nakent substantiv har ingen artikkel (en, ei, et) eller bøyning (-en, -a, -et). Nakne substantiv er med på å gjøre språket unødvendig stivt og formelt. Bruk heller ikke enkel bestemmelse, som «denne lov» og «dette sykehus». Kle på substantivene og bruk dobbel bestemmelse, slik du ville gjort det muntlig: «denne loven», «dette sykehuset».
Unngå |
Vurder heller |
| denne lov, dette sykehus | denne loven, dette sykehuset |
| Pasient tar kontakt med fastlege. | Pasienten tar kontakt med fastlegen. |
| I første møte ble videre retning for det regionale prosjekt avklart. | I det første møtet ble den videre retningen for det regionale prosjektet avklart. |
Eiendomsord, som «din», «min» og «vår», setter vi som hovedregel etter substantivet, i tråd med muntlig språk.
Unngå |
Vurder heller |
| Vår avdeling har et godt fagmiljø. | Avdelingen vår har et godt fagmiljø. |
| Våre medarbeidere og deres kompetanse er den viktigste ressursen i helsetjenesten | Medarbeiderne våre og kompetansen deres er den viktigste ressursen i helsetjenesten. |
Inkluderende språk
Inkluderende språk er et språk som
- respekterer mangfoldet i befolkningen
- reflekterer en holdning om at alle mennesker er likeverdige og har rett til å bli sett og hørt
- ikke skaper unødvendige forskjeller mellom mennesker
Vær bevisst på hva du trenger å tematisere, og når. Vurder om det er nødvendig å legge vekt på
- kjønn
- kulturell bakgrunn
- religion eller annen trosoppfatning
- funksjonsmangfold
- seksuell orientering
- økonomi
- ansettelsesforhold
- alder
Legg vekt på løsninger, ikke begrensninger:
Legger vekt på begrensningene |
Legger vekt på mulighetene |
| Kontakt oss hvis du har spesielle behov. | Trenger du tilrettelegging? Beskriv behovet ditt. |
Ord vi kan bruke om ulike grupper i befolkningen
Unngå |
Vurder heller |
|
en dement person |
en person som lever med demens |
|
en person som sitter i rullestol |
en person som bruker rullestol |
|
person med innvandrerbakgrunn |
flerkulturell person |
|
kone/mann |
partner/ektefelle |
|
mor/far |
forelder/foresatt, du som har et barn innlagt på sykehuset |
|
hva heter faren til barnet? |
har barnet flere foreldre? hva heter den andre forelderen? |
|
ta med ektefelle/partner/samboer/nærmeste pårørende |
ta med noen som kan støtte deg og få informasjonen sammen med deg |
Kjønnsnøytrale ord
Unngå |
Vurder heller |
|
vaskedame |
renholdsarbeider |
|
varamann |
varamedlem |
|
kvinnelig ingeniør |
ingeniør |
|
enkeltmannsforetak |
enkeltpersonsforetak |
|
politimann |
politibetjent |
Hva med «hen»?
«Hen» ble opprinnelig innført som et kjønnsnøytralt pronomen som kan brukes om alle. I dag blir det også brukt om personer som ikke regner seg som mann eller kvinne.
Dersom du er i tvil om hvilket kjønnsnøytralt uttrykk som passer best, kan du bruke «han/hun».
På sprakradet.no finner du oppdaterte råd om bruken av «hen».