Barn som pårørende

Kjære voksne

​Helsepersonell som yter helsehjelp skal bidra til å ivareta barn under 18 år som har forelder eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Hele familien blir berørt når en i familien blir påvirket av alvorlig syk sykdom eller skade. Familiens vante roller blir påvirket. Mamma og pappa som alltid har ordnet alt, kan plutselig bli avhengig av andres hjelp. Rolleforandringene kan være vanskelig å forholde seg til. I den forbindelse kan det være behov for hjelp fra familiens private nettverk (venner, naboer, besteforeldre) og det offentlige nettverk (helsesykepleier, skole, sosionom, prest eller andre).

Denne brosjyren vender seg til foreldre og andre voksne som ønsker veiledning i en vanskelig situasjon. Ulike sykdommer kan arte seg på ulike måter slik at det som passer i en viss situasjon i en familie, ikke behøver å være det rette for en annen familie. Pårørende og helsepersonell må sammen prøve å ta best mulig vare på barna og de unge i slike situasjoner. Vi på sykehuset vil gjøre det vi kan for at du og dine opplever å få den støtte og hjelp dere trenger under oppholdet her hos oss.

Du kjenner ditt barn best. Likevel kan det være bra å bli påminnet om det som er spesielt viktig å tenke på for barns skyld. Hverdagen kan bli endret både følelsesmessig og praktisk.

Barn og ungdommer i sorg

Barn og ungdommer i sorg er avhengig av voksenhjelp 

Barn og ungdommer opplever ikke bare sorg når mor, far eller søsken dør, men også ved skilsmisse, flytting eller når mor, far eller søsken blir alvorlig syk. Barn og ungdommer er avhengig av at de voksne hjelper dem gjennom sorgarbeid. Barn og ungdommer har ikke selv de nødvendige erfaringer eller ord til å håndtere dette på egen hånd.

Barn og ungdommer har tanker, men mangler ord

Barn og ungdommer har bruk har bruk for voksne som snakker med dem og hjelper dem til å sette ord på følelser og tanker. Mange foreldre kan forståelig nok være i tvil om hvor mye informasjon barnet/ungdommen skal ha, og hvor mye de skal involveres når en i familien er alvorlig syk eller dør. Skal man velge taushet eller tale? Det kan være til hjelp å vite at barn tåler smertefulle beskjeder om sykdom og død. Barn og ungdommer vil heller involveres i vanskelige ting enn å bli holdt utenfor. Det skaper trygghet og forutsigbarhet at de får vite. Barn og ungdommer er gode til å finne ut hva foreldre «tåler» av spørsmål, og kan holde tilbake reaksjoner og spørsmål for å hindre at det blir vanskeligere for foreldrene.

Barn og unges reaksjoner må alltid forstås i lys av barnets eller ungdommens situasjon og alder. Sorg er energikrevende og stjeler kapasitet. Barn og ungdommer behøver derfor å vite at sorg består av mange forskjellige følelser og uttrykk, samtidig som vi må huske på at andre ting kan påvirke barnets og ungdommens reaksjoner (uvennskap, vanskeligheter på skolen, kjærlighetssorg og så videre) Alle de ovennevnte reaksjoner er normale. Vedvarer de, betyr det at barnet eller ungdommen bør få hjelp til å bearbeide opplevelser og følelser. Fagpersonell kan være til hjelp med å veilede og støtte slik at du som foreldre selv kan formidle nødvendig informasjon til din barn og ungdommer

Hva hjelper barn og ungdom

Informasjon og åpenhet

Det er ikke alltid lett for den voksne å svare på spørsmål. Men det er viktig å stille seg åpen for spørsmål og svare så ærlig som mulig. Informasjon gir trygghet og gjør det lettere å mestre en vanskelig livssituasjon. Det er også lov å si at man ikke vet svaret, hvis det er sannheten.

Tidlig deltagelse

Informasjon fra deg som foreldre bør starte så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Vi oppfordrer foreldre til å ta med barna og ungdommene til sykehuset på et tidlig tidspunkt.

Alderstilpasset informasjon

Informasjon bør være konkret, tilpasset alder og utviklingsnivå, og bli gitt jevnlig ut fra behov. Det vil være forskjell mellom førskolebarn, småskolebarn, storskolebarn og ungdommer på ungdomsskole eller videregående skole. Disse aldersforskjellene har betydning for barnet og ungdommers opplevelser og behov for hjelp. Barn og unge vil trenge nye forklaringer og bekreftelser etter hvert som de utvikler seg og forstår mer. Det er ikke nødvendigvis slik at små barn har mindre reaksjoner enn store barn, men reaksjonene kan være forskjellige. Reaksjonene kan komme og gå og de kan variere. Tilpasset informasjon finner du på http://snakketoyet.no

Informasjon til nærmiljøet

Anbefaler å informere helsesykepleier, barnehage eller skole slik at barna og ungdommene kan bli sett og ivaretatt i en vanskelig situasjon.

 

Hvem kan hjelpe

Som forelder eller nær omsorgsperson er det mange ting du kan gjøre for å ta vare på barna på en god måte. Du vil også oppdage at du ikke trenger å gjøre alt selv. Barna er ikke tjent med at de voksne sliter seg ut.

Helsepersonell som kan hjelpe

Barn under 18 år og deres nære familie, har rett på samtale med helsepersonell. I samtalen får de informasjon om sykdommen/skaden, og hva følger den kan ha på kort og lang sikt.   

I spesialisthelsetjenesten har vi barneansvarlige som skal koordinere oppfølgingen av barn som er pårørende. De har som oppgave å se til at barna får den hjelp og støtte de har krav på. Helsepersonell kan kartlegge familiens behov for oppfølging og rettlede om ulike hjelpetilbud.

Helsetjenester for barn og unge i kommunene

Alle kommuner har egne helsetjenester for barn og unge, for eksempel helsesykepleier på helsestasjon eller skole. Gjennom helsestasjonen kan du enkelt få kontakt med psykolog som har god kunnskap om hva barn og familier trenger. Fastlegen er også aktuell å ta kontakt med.

Barneverntjenesten

Barnevernet samarbeider gjerne tett med familien for å finne gode hjelpetiltak for de som trenger støtte.

Skole og barnehage

Dersom ansatte i barnehagen eller skolen vet hva som skjer, kan de ta vare på barna når de er der, og fortelle deg om hva de ser og gjør. PP-tjenesten kan hjelpe barn og familier direkte eller hjelpe barnehagen eller skolen med hvordan de kan hjelpe barna.

Familie og nettverk

Kanskje er det en søster, onkel eller bestemor som kan ta med barna på kino eller overnattingstur? Kanskje kan naboen hjelpe med henting på SFO?

Det finnes flere frivillige og ideelle organisasjoner som kan hjelpe når barn er pårørende. Røde Kors er et eksempel og kan tilby turer, leksehjelp og noen å snakke med.

Hvis du har spørsmål eller ønsker mer informasjon. Ta kontakt med:

Navn på enhet: …………………………………………………………………………………………..

Telefon: ………………………………………………………………………………………………………

www.barnsbeste.no
www.snakketøyet.no