Benmargsprøve fra hoften
Benmarg finner vi i hulrommet i mange av knoklene i kroppen. Det er her produksjonen av blodcellene foregår, både hos voksne og barn. En benmargsprøve viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom der. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse. Det er vanlig å ta benmargsprøve fra hoftekammen eller brystbenet.
Hvorfor gjennomfører vi undersøkelsen/behandlingen?
Dette er en viktig undersøkelse for å studere og påvise sykdom i blodcelledannelsen. Undersøkelsen blir gjort ved blodcellemangel (for eksempel ved anemi) og ved mistanke om blodkreft (leukemi), lymfekreft, benmargskreft (myelomatose) og spredning av annen kreftsykdom til beinmargen.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Si fra om du bruker blodfortynnende medisiner eller om du har reagert på lokalbedøvelse tidligere. Enkelte blodfortynnende medikamenter må du stoppe med i god tid før undersøkelsen. Ta kontakt med henvisende lege hvis du bruker dette.
Hvordan foregår behandlingen/undersøkelsen?
Lege/sykepleier vil først informere deg om undersøkelsen, og hvordan den blir gjennomført. Benmargsprøven kan vi ta fra hoftekammen (crista iliaca) eller brystbenet (manubrium sterni).
Området der prøven blir tatt, blir vasket med desinfiserende middel, og du får deretter lokalbedøvelse. Du vil kjenne forbigående svie/spreng av bedøvelsesstikket. Bedøvelsen har god og rask effekt. Legen setter inn en beinmargsnål og suger ut den flytende benmargen (aspirat) og tar eventuelt også ut en vevsbit (biopsi).
Gjør det vondt?
Selve benmargsprøven kan være litt ubehagelig, men skal ikke gjøre vondt. Når vi tar ut den flytende benmargen, kan du føle et kortvarig og ubehagelig sug eller press. Når vi skal ta ut vevsprøven, er det vanlig å kjenne noe trykk/spreng i hofteregionen. En del kan kjenne smerte/ubehag nedover i benet. Dette er ikke farlig. Noen kan kjenne lokal ømhet når bedøvelsen går ut.
De fleste pasienter oppfatter undersøkelsen som lite smertefull.
Hvor lenge varer undersøkelsen?
Undersøkelsen, inkludert klargjøring, bedøvelse og prøvetaking tar vanligvis rundt 15–20 minutter.
Hva skjer etterpå?
Etter prosedyren vil lege eller sykepleier komprimere innstikkstedet slik at eventuell blødning stopper. Deretter dekker vi til såret med en bomullspad og et gjennomsiktig plaster. I enkelte tilfeller trengs noe lenger kompresjon, og du kan bli bedt om å ligge på ryggen i noen minutter til eventuell blødning har stoppet. Du kan bevege deg som normalt og reise hjem rett etter undersøkelsen, hvis ikke annet er avtalt.
Sjekk innstikkstedet etter cirka en halvtime for å sjekke at det ikke blør. Ved blødning, trykk/komprimer, og forsterk eventuelt bandasjen. Du bør holde plaster/bandasje tørt i to dager etter prøvetaking. Ved behov for å dusje i denne perioden anbefaler vi dusjbandasje. Deretter kan du fjerne bandasjen, men ved behov kan du sette på en ny bandasje/plaster i ytterligere noen dager.
Det varierer når svaret på undersøkelsene foreligger, dette kan ta mellom noen timer og flere uker. Legen som er ansvarlig for din behandling vil gi deg svar når resultatet foreligger.
Bivirkninger og komplikasjoner
Bortsett fra ømhet i området i et par dager, er det veldig sjeldent med bivirkninger eller komplikasjoner fra undersøkelsen.
Kontakt
Kreftbygget
Hematologisk sengepost 2K
Oppmøtested
Bruk inngang 9 (1. etasje)Kreftbygget
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger