Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Fedme hos voksne

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

Økt risiko for helseproblemer

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI  40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom. Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.

For å være aktuell for operasjon, må du ha kroppsmasseindeks (KMI) over 40, eller KMI over 35 med vektrelatert følgesykdom (diabetes, hypertensjon, søvnapnè, belastningsrelaterte skjelettsmerter). KMI er et tall som sier noe om forholdet mellom vekt og høyde, og regnes ut via formelen: vekt / lengde i meter x lengde i meter.

Pasienter med alkohol- og/eller medikamentmisbruk vil ikke være aktuelle for fedmeoperasjon. Det samme gjelder alvorlig psykisk sykdom. Pasienten må videre være i stand til å samarbeide og vise evne til livsstilsendring med vektreduksjon og røykeslutt før operasjonen.

Det vil i hvert enkelt tilfelle bli gjort en samlet individuell vurdering for om en pasient egner seg for fedmeoperasjon.

Kirurgisk behandling kan vurderes hvis man ikke kommer til mål med konservative tiltak, og følgende kriterier er oppfylt:    

BMI ≥ 40    

eller    

BMI 35 - 39 med fedmerelaterte sykdommer:    

  • Diabetes type 2
  • Hjerte-/karsykdom
  • Hypertensjon
  • PCOS
  • Søvnapné
  • Atrose i vektbærende ledd

Informasjon om BMI (KMI) på helsenorge.no  

I henhold til nasjonale retningslinjer tilbys kirurgi til pasienter over 18 år.   

Eksklusjonskriterier for kirurgi er alvorlige spiseforstyrrelser (anoreksi/bulimi), alkohol- og stoffmisbruk (skal ha vært rusfri i minst to år før kirurgi) og alvorlig psykisk sykdom.    

     

Følgende opplysninger bør inkluderes i henvisningen    

  • Høyde, vekt og BMI (obligatorisk)
  • Tidligere sykdommer, andre kroniske sykdommer, også psykiske, inkludert spiseforstyrrelser
  • Medikamentanamnese
  • Oppstart og utvikling av overvektsproblemene: Tidligere forsøk på vektreduksjon. Hvordan påvirker fedmen pasientens funksjonsstatus, sosiale situasjon og psykiske helse? Kartlegging av eventuelle komplikasjoner til fedmen.
  • Naturlige funksjoner: Søvnmønster, samt symptomer på søvnapné (snorking, pustestopp). Vekt under og etter graviditet.
  • Stimulantia: Røyk, snus, alkohol og andre rusmidler.
  • Pasientens forventninger og motivasjon: Hva ønsker pasienten å oppnå? I hvilken grad er pasienten motivert for behandling og oppfølging?

Utredning

Endring av livsstil

Et vellykket resultat i form av varig vektreduksjon etter operasjon forutsetter livsstilsendring. Uten endringer kan du risikere uheldige komplikasjoner og ny vektoppgang. For at du skal oppleve behandlingen som vellykket, er det helt nødvendig at du aktivt jobber med livsstilsendring. Det gjelder særlig måltidsrytme, gode matvarevalg og økt fysisk aktivitet.

Operasjonen kan påvirke ditt følelsesmessige forhold til mat, og det er viktig å akseptere at mat ikke lenger vil være en like stor del av livet som før, og at dette tar tid å lære. Det er derfor viktig å forberede seg godt både fysisk og mentalt. Begynn å endre livsstil i god tid før operasjonen for at tiden etterpå ikke skal bli for tøff. Det er viktig å tenke nøye gjennom dette  før du bestemmer deg for om du virkelig er klar for operasjon. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bli henvist til andre instanser, som Senter for spiseforstyrrelser, gruppebehandling for overspisingslidelse, Frisklivssentralen i kommunen eller Nærland Rehabilitering.

Vektnedgang før operasjon

Før en vektreduserende operasjon må du gjennomføre en forbehandlingsperiode, som innebærer å gå på en lavkaloridiett i en periode på 3-6 uker like før operasjonsdagen. Dette er for å redusere fett i buken og leveren, som gjør at risikoen for komplikasjoner under operasjonen reduseres. Du får innkalling til overvektpoliklinikken i forkant av operasjonen, der du får informasjon om denne forbehandlingsperioden.

Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. 

Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget (helsenorge.no)

Ved gastric bypass omdannes magesekkens øvre del til en minimagesekk som kobles bort fra resten av magesekken. Minimagesekken rommer omtrent 0,2 dl i volum. Dette gjør at maten som spises går direkte ned i tynntarmen, uten først å bli lagret i en magesekk. Tynntarmen klarer ikke å ta unna mye mat om gangen, og maten må derfor porsjoneres i mange små måltider.

Tynntarmen deles ca. 50 cm nedenfor tolvfingertarmen. Den nedre, lange delen av tynntarmen kobles sammen med ”minimagesekken”, mens den øvre tarmdelen som fører fordøyelsesvæsker, kobles sammen med fordøyelseskanalen igjen 120 cm nedenfor minimagesekken. Omkoblingen av tynntarmen gjør at det blir nedsatt opptak av næringsstoffer siden lengden på tynntarmen, som har et aktivt opptak av næringsstoffer, er vesentlig kortere enn før operasjonen.

Ved gastric sleeve fjernes ca. 80 prosent av magesekken. Dette gir mindre plass til mat og maten må på samme måte som etter gastrisk bypass porsjoneres i mange små måltider. Det er ingen omkobling av tynntarm ved gastrisk sleeve.

Vektnedgang etter operasjon

Det varierer hvor mye man går ned i vekt etter operasjonen. De fleste studiene har vist et vekttap på i gjennomsnitt 75 prosent av overvekten etter gastric bypass. Ved gastric bypass skyldes vektreduksjonen at operasjonsmetoden bidrar til begrensing av matinntaket og mindre opptak av næringsstoffer fra tarmen. Ved gastric sleeve oppstår vektreduksjon på grunn av begrensning av matinntak.

Vekttapet ved gastric sleeve er omtrent det samme som ved gastric bypass i den første tiden etter operasjonen, men man kan ikke forvente at vekttapet på sikt blir like stort. Gastric sleeve er en operasjonsmetode som ikke har vært i bruk så lenge at man har gode data på langtidsresultater.

Det er vanlig at man blir vektstabil, det vil si at man slutter å gå ned i vekt, 9 til 14 måneder etter operasjonen. Studier har vist at to år etter operasjonen er det opptil halvparten av pasientene som får en såkalt sekundær vektoppgang fra 20 til 50 prosent, det vil si at de legger på seg noe av det de gikk ned etter operasjonen. Dette gjelder både for pasienter operert med gastric bypass og gastric sleeve. Den viktigste grunnen til vektoppgang er at pasientene går tilbake til tidligere spisemønster og livsstil.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du skal ha, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Etter operasjon

Etter operasjon blir du vanligvis sykemeldt i seks uker. Utnytt denne tiden til å bygge opp kondisjonen ved å gå turer, for deretter å øke graden av fysisk aktivitet. Det er også viktig å øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til jobb/skole/studier, så du er godt forberedt på å håndtere ditt nye liv.

Vekten vil reduseres i gjennomsnitt ett til to kilo per uke det første halvåret, for deretter å stabiliseres cirka ett år etter operasjonen. Det er helt normalt at vekttapet kan stoppe opp i et par uker, før du går ytterligere ned, spesielt de første ukene etter operasjonen.

Kontroller etter operasjon

Kontrollene etter operasjon foregår på overvektpoliklinikken:

  • 1-ukeskontroll (gruppesamtale)
  • 6-ukerskontroll (individuell kontroll hos sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog)
  • 3-månederskontroll (individuell kontroll hos sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog)
  • 6-månederskontroll (gruppesamtale med sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog)
  • 12-månederskontroll (individuell kontroll hos sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog)
  • 2-årskontroll (individuell og gruppekontroll)
  • 5-årskontroll (individuell kontroll)

Mat etter operasjonen

Etter operasjonen vil magesekken være så liten at du kjenner deg mett etter svært små porsjoner med mat. Den første tiden etter operasjonen er magesekken veldig følsom og må ikke utsettes for belastninger.

Dagen etter operasjonen, mens du fortsatt er på sykehuset, skal du kun drikke vann og klare drikker som buljong, saft og juice. Resten av væskebehovet ditt dekkes via intravenøs væske.

De første tre månedene etter operasjonen anbefales det at du spiser etter følgende hovedprinsipper:

  • Første uke etter operasjonen: Flytende kost
  • De neste tre ukene: Moset kost
  • Etter 5 uker: Lettfordøyelig kost
  • Etter 2-3 måneder: Normal kost

Den første måneden etter operasjonen skal du drikke en flaske proteinrik næringsdrikk daglig.

Kosttilskudd

Alle som er operert med gastrisk bypass og gastrisk sleeve skal ta:

  • multivitamin- og mineraltilskudd x 1 daglig
  • vitamin B12 sprøyte hver 3. måned
  • Calcigran Forte (kalsium 1000 mg / vitamin D 800 IE) tyggetablett x 1 daglig
    jerntilskudd

Kosttilskudd tilpasses individuelt. I tillegg anbefales tran / omega 3 (flytende eller kapsler) daglig. Ved hårtap / svake negler anbefales B-kompleks x 1 daglig.

Medisiner 

Det er økt risiko for å få magesår de første ukene etter operasjonen. Dette kan du forebygge ved å ta syredempende medisin (Somac 40 mg) daglig i 4 uker.

Pasienter med høy risiko for å få blodpropp vil også få opplæring i bruk av blodfortynnende sprøyter, som tas i 10 dager etter hjemreise.

De fleste som behandles med tabletter for diabetes type 2, kan slutte med disse dagen etter operasjonen. De pasientene som må bruke insulin for diabetes type 2, vil få hjelp av diabetessykepleier til hvordan medisinene skal endres etter operasjonen. Endring av andre medisiner, som for eksempel blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner, må eventuelt gjøres etter undersøkelse hos fastlegen.

Etter operasjonen skal alle ta blodprøve hos fastlegen hver 3. måned det første året, deretter hver 6. måned de første fem årene. Etter det anbefales årlig kontroll. Alle som er operert er utsatt for mangeltilstander, og det er derfor veldig viktig at kosttilskuddene tas regelmessig. Etter at kontrollene ved SUS opphører, er det viktig med jevnlige kontroller hos fastlegen. Alle pasienter som opereres for overvekt må være innstilt på livslang oppfølgning av ernæringstilstanden hos fastlegen, og på å ta kosttilskudd livet ut. Mange mangeltilstander utvikler seg først mange måneder til år etter overvektsoperasjonen.

Andre aktuelle instanser for oppfølging etter operasjon

Kommunale tilbud:

  • fastlegen
  • frisklivssentralen i kommunen
  • psykisk helsehjelp i kommunen, psykisk helsearbeider / psykiatrisk sykepleier
  • ROS (Råd om spiseforstyrrelser/nettros.no) – Stavanger

Spesialisthelsetjenesten:

  • DPS behandling i gruppe eller individualterapi
  • privatpraktiserende psykolog
  • Nærland Rehabilitering

Det frarådes å bli gravid de første 2 årene etter operasjonen. Matinntaket er sterkt redusert de første 6 månedene, og inntaket av protein er marginalt for mange. Vekttapet er størst de første 6 månedene etter operasjonen, men kan fortsette opp til 2 år. Studier har vist økt risiko for fosterskader når kvinner blir gravide i perioden med størst vekttap, og høyt antall fortidligfødte og spontanaborter hos kvinner som ble gravid mindre enn 2 år etter operasjonen. Derfor frarådes kvinner å bli gravide til de har vært vektstabile i minst 6 måneder, det vil si tidligst 18 måneder etter utført operasjon. Tidlig graviditet vil også kunne resultere i et lavere totalt vekttap, og at kvinnen dermed ikke oppnår optimal helseeffekt av operasjonen.

Det anbefales at man sammen med fastlegen vurderer prevensjon, for eksempel hormonspiral eller p-stav. 

Når det har gått 2 år kan man bli gravid og gjennomgå graviditet på vanlig måte. Disse pasientene må ha tett oppfølging i hele graviditeten, uansett hvor lenge det er siden de er operert.

Vær oppmerksom

Bivirkninger og komplikasjoner

Det er fare for bivirkninger og komplikasjoner ved fedmeoperasjoner. Komplikasjoner og bivirkninger som kan oppstå er magesår, svelgeproblemer, oppkast, diaré, gulping, sure oppstøt, luftsmerter/magesmerter, illeluktende avføring, forstoppelse, nedsatt matlyst, underernæring, mangel på vitaminer og mineraler, hårtap, dårlig tannstatus, kvalme, tretthet, gallestein, tarmslyng, brokk og depresjon.

Lavt blodsukker (postbariatrisk hypoglykemi) forekommer hos en relativt høy andel (ca. 30 %) av gastric bypass-opererte, sjeldnere hos gastric sleeve-opererte. Tilstanden oppstår oftest fra ett år eller mer etter operasjonen. Som regel blir blodsukkeret lavt 1-3 timer etter måltider, og da særlig ved inntak av sukker og andre såkalte raske karbohydrater. Symptomer på lavt blodsukker kan være uvelhet, skjelving, svimmelhet, kaldsvetting, uklart syn og i verste fall tap av bevissthet. Utover kostholdstiltak for å forebygge lavt blodsukker, finnes det ikke noen behandling for dette.

Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med selve operasjonen kan forebygges ved å:

  • gå ned i vekt før operasjonen
  • ta kosttilskudd som anbefalt
  • forbedre kondisjonen ved å gå turer, sykle eller svømme
  • slutte å røyke
  • slutte med p-piller en måned før operasjonen (de kan øke risikoen for blodpropp). Det anbefales at man i samråd med fastlegen vurderer annen prevensjon, for eksempel hormonspiral eller p-stav. 

Kontakt

Jan Johnsens gate 12 Overvektpoliklinikken

Kontakt Overvektpoliklinikken

Oppmøtested

Ved innkalling til time på vår poliklinikk, vil du få melding på din telefon om hvor du skal møte. Overvektpoliklinikken ligger i Spinneriveien 20 i 2. etasje. 

Besøkstider

  • I dag STENGT
  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT
Betongbygg med skyvedører i glass. Foto.

Jan Johnsens gate 12

Jan Johnsens gate 12

4011 Stavanger

Transport

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.