Diagnose
Fødsel og barsel
Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.Samspill og samarbeid mellom deg, barnet og fødselshjelperen er avgjørende for at fødselen skal gå normalt, og for at du skal sitte igjen med en positiv opplevelse.
Det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan fødselen vil oppleves, noe som kan gjøre tiden fram mot fødselen både spennende og litt skremmende for enkelte. Ikke alle opplever fødselen slik de hadde ventet. Noen kan få en dårligere opplevelse enn forventet mens andre opplever det motsatte.
Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. De vil gi deg informasjon og kan svare på de spørsmålene og tankene du har om fødselen.
Henvisning og vurdering
Du trenger ikke henvisning for å ta kontakt med sykehuset/fødeklinikken hvor du skal føde.
Når du mener at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelingen. Du får snakke med jordmor som gir deg råd og veiledning. Det er viktig for avdelingen å vite at du kommer, sånn at de kan planlegge og forberede mottakelsen.
Registrer opplysninger digitalt i fødejournal
Fyll ut den digitale fødejournalen før du kommer til tidlig ultralyd. Legg inn dato for siste menstruasjon eller IVF-termin.
Registrer nødvendige personopplysninger om deg, barnets far, svangerskapet og eventuelle tidligere svangerskap i forkant av fødselen.
Du må logge deg inn på helsenorge.no for å kunne lagre og sende inn skjema. Du får da en kopi av innsendt skjema lagret under «Meldinger» på din profil på helsenorge.no.
Det er viktig at du også tar med originalskjemaene av helsekort, ultralydskjema og eventuelle andre papir ved alle kontroller og innkomst på sykehuset.
Utredning
Du kan forberede deg på fødselen og på denne måten bidra til en god fødselsopplevelse. Skaff deg kunnskap og kjennskap til hva som skjer under en fødsel: Hva skjer med egen kropp og hva skjer med fosteret/barnet?
Tegn på at fødselen er i gang
De fleste fødslene starter spontant mellom 37. og 42. svangerskapsuke. Som oftest starter fødselen ved at livmoren begynner å trekke seg sammen og du får rier. Du kan også oppleve andre tegn på at fødselen er nært forestående.
Igangsetting av fødsel
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.
Igangsetting av fødselen (induksjon) gjøres alltid på bakgrunn av en grundig vurdering, og bare når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Kontakt med fødeavdeling på sykehus
Snakk med lege/jordmor på svangerskapskontrollene om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Du skal alltid ringe fødeavdelingen og melde i fra om at fødselen er i gang. Husk å ta Helsekort for gravide med til fødsel.
![Jordmor i en telefonsamtale](/4aa695/contentassets/ea60890712084222b0eaf9f0f240892b/foden.jpg?width=944&height=629.648&quality=80&format=webp)
Dikšu
Mii dáhpáhuvvá riegádahttima vuolde?
Riegádahttima álgu, riegádahttima vuolde ja movt nissonat vásihit riegádahttima lea olbmos olbmui. Seamma nissonolmmoš sáhttá vásihit ovdamearka dihte vuosttaš ja nuppi riegádahttima áibbas guovtti ládje. Go riegádahttin lea boahtán johtui de rievdá mánágoahtečotta riegádahttin ávttaid geažil. Dat sirdása vuoi mánná beassá riegádahttingeainnu čađa.
Riegádahttingeainnu oasit leat:
- Čoarvedávttit – dat dákteoassi riegádahttingeainnus
- Deahkit čoarvedávttiin
- cinni – dat dipma oassi riegádahttingeainnus
Čoarvedávttit leat dego ráhtte(trakt), ja sturrodat lea iešguđet lágan iešguđet osiin. Dat daguhit ahte mánná ferte jorrat duohkot deike riegádahtedettiin vuoi heiveha iežas riegádahttingeainnu čađa.
![Jordmor undersøker gravid kvinne i sykehusseng. Foto](https://fellesinnhold.fnsp.nhn.no/4a8814/contentassets/23f308ba4ddd475fb5a207ea4e9a9fc3/11_kvinneklinikken_1_of_1_-64.jpg?width=1912&height=1275.304&quality=80&format=webp)
Máná bearráigeahčču riegádahttima vuolde
Dan deaŧaleamos dieđu movt mánás lea riegádahttima vuolde oažžu sealgeeadni/jorttamora go guldala máná váibmocoahkkima. Dat lea ágga manin sealgeeadni/jorttamora čađat guldala ja lohká máná váibmocoahkkinčaskasdaguid riegádahttima vuolde.
Riegádahttin bákčasat
Riegádahttin bákčasat bohtet das go mánágoahti mii lea stuora deahkki, geassáda čoahkkái. Dat daguha deattu dehkiide, suonaide ja nearvvaide. Bákčasat rievddadit fámus, man guhka bistet ja sajádaga rupmašis riegádahttima vuolde. Álggus lea moadde minuhta ávttaid gaska, muhto loahpa geahčen bohtet dávjjit ja leat bákčaseappot. Dábálaččat lea gaska bákčasiid haga, de sáhtát bosihit ja ráhkkanit nuppi áktii.
Go mánná manná riegádahttin geainnu čađa, de deaddásit “vev`at” ja nearvvat. Loahpageahčen riegádahttima máná deaddu dagaha deattu cinnis bahtačoali guvlui mii dagaha ahte dovddat garra dárbbu rahčat.
Riegádahttinbákčasat vásihuvvot iešguđet ládje nissonolbmos nissonolbmui. Juohke nissonolmmoš boahtá riegádeapmái iežas guottuiguin, ovddit vásáhusaiguin, ja kultuvrra duogážiin – mii sáhttá váikkuhit movt riegádahttin ja riegádahttin bákčasat vásihuvvot.
Fálaldat bávččasláivudeapmái sáhttá rievddadit, ja eai buot riegádahttinossodagat sáhte fállat buotlágan bávččasláivudemiid. Dás vulobealde gávnnat dieđuid iešguđetlágan bávččasláivudan fálaldagaid. Jeara sealgeeatnis/jorttamoras dahje doaktáris go leat áhpehisvuođadárkkisteamis makkár fálaldagat leat dan ossodagas gosa don galggat.
Loga eambbo daid iešguđetlágán bávččasláivudeddjiid birra.
(Samvalgsverktøy fra helsenorge.no)
Dálkkáskeahtes bávččasláivudeapmi riegádahttima vuolde
Rupmašis lea iežas dálkkodan vuohki. Go dus lea bávččas álgá rumaš ieš ráhkadit iešguđetlágan bávččasláivuthan ávdnasiid mat sulastit morfiinna, daid gohčodit endorfiidnan. Dađistaga go ávttat šaddat bákčaseappot ja dávjjit bohtet, de maid lassánit rupmašis endorfiinnat. Lassin endorfiinna láivudemiin sáhttet vel eará dálkkaskeahtes láivudeamit buorren ávkin.
Dálkkas bávččasláivudeapmi riegádahttima vuolde
Muhttimiin leat nu garra bákčasat ahte sii dárbbašit ja háliidit dálkasiid bákčasiid vuostá. Sáhttá maid leat dálkkaslaš sivva man dihte berre oažžut bávččasláivudeami:
- Riegádahttijeaddji geas riegádahttinmirkkohus
- Dávda eatnis dahje jus lea váruhus ahte ferte mánná váldot olggos čuohpahus bokte, doaŋggaiguin dahje vakuumain
Dálkkaslaš bávččasláivudeapmi ja makkár láivudan vuogi vállje, galgá álot dahkkot dan bokte movt lea dilli riegádahttijeaddjis ja mánás, ja man guhkas lea riegádahttin ollen ja makkár vuohki lea olámuttos.
Riegádahttin vakuumain, doaŋggain dahje keaisárčuohpahusain
Sáhttá čuožžilit dilli riegádahttima vuojehandásis mii daguha ahte doavttir ferte veahkehit máná oažžut olggos vakuumain, riegádahttindoaŋggain dahje keaisárčuohpahusain.
Muhtomin ii meinnestuva riegádahttit vakuumain iige doaŋggain. De ferte keaisárčuohpahusa váldit.
Riegádahttinárppat
Dat čađat bargo eastadit/hehttet ja unnidit riegádahttinárppaid. Lea deaŧalaš movt árppaid gáhtten lea gaskal mánnáoažžungeainno geažis ja bahtačalmmis go mánná riegáda. Duođalaš árpa (nu daddjon sphinkterrupturer gráda 3 ja 4) lea árpa mas oassi, dahje visot gokčandeahkki lea billahuvvan.
Mánná lea riegádan – vuosaid áigi
Mánná lea riegádan, muhto riegádahttin ii leat vel jur áibbas nohkan. Vuossa ja váhpi galgá maid riegádit. Dábálaččat dáhpáhuvvá dat dakka maŋŋelaš dahje diimmu sisa. Vuossa ja váhpi beassá mánágoađis ja gahččá mánnáoažžungeidnui. Go vuossa gahččá dovdat don veaháš ávtta ja veháš boahtá varra. Go vuossa lea beassan mánágoađis ražat don dan olggos seamma ládje go dalle go riegádahttet máná. Dat sáhttá leat unohas muhto ii leat bávččas.
Dakko gokko vuossa lei gitta šaddá veaháš hávvi ja don oaččut mánodávdda sullasaš vardima. Maŋŋel riegádahttima iskka sealgeeadni/jorttamora leat go árppat šaddan riegádahttingeidnui. Jus leat árppat maid ferte goarrut oaččut don jámiheame dakko gokko galgá goarrut. Árpu mii geavahuvvo/adno goarrumii beassá iešalddis ja dat ii galgga eret váldot.
![Nyfødt baby hviler på mors bryst. Foto](https://fellesinnhold.fnsp.nhn.no/4a8814/contentassets/23f308ba4ddd475fb5a207ea4e9a9fc3/nyfodd-og-mor-1280-colourbox3873499.jpg?width=1280&height=853.76&quality=80&format=webp)
Dalán go mánná lea riegádan, oaččut don máná iežat lusa. Maŋŋel riegádahttima ohcagoahtá dalán mánná čičči. Lea deaŧalaš ahte don, máná áhčči/mielčuovvut ja mánná oažžubehtet ráfis ovttastallat. De dárbbašehpet bosihit maŋŋel dan riegádahttima ja dan stuora dáhpáhusa. Mánná dárbbaša ráfi gávnnat čičči ja su vuosttaš borramuša, ja dárbbaša buot din ávvira/beroštumi. Dat lea deaŧalaš áigi mii ii galggašii muosehuvvot. Eai galgga dárbbuhis doaimmat, riedja ja muosehuhtten dáhpáhuvvat, dat guoská telefovnna geavaheapmái, guossit ja dárbbuhis doaimmat riegádahttinlanjas.
Maŋŋel riegádahttima
Man guhka don leat seaŋganisuossodagas maŋŋel riegádahttima vuolgá olbmos olbmui, ja heivehuvvo juohke olbmo dárbbu mielde. Jus dus lei keaisárčuohpahus leat don seaŋganisuossodagas 3-4 beaivvi.
Sealgeeadni/jorttamora iskka máná dalán go mánná lea riegádan. Daid álgo beivviid iskka mánáiddoavttir máná. Lea vuogas jus nubbe váhnen lea mielde iskama vuolde.
Loga eambbo máná dearvvašvuođaiskosiid birra dás helsenorge.no
Dasa lassin váldit mii eará iskosiid buot njuorat mánáin:
Lea maid dábálaš iskkat gulsott dávdda ja spirraliid (hofteleddsdysplasi) jus váruhit daid dávddaid.
Mánádoavttiriskosiid vuolde sáhtát jearrat gažaldagaid ja váldit bajás jus lea juoga mii du mielas lea deaŧalaš maid mánáiddoavttir ferte diehtit. Ovdal go vuolggat ruoktot oaččut dieđu gos ja geainna sáhtát váldi oktavuođa jus dárbašat bagadallama, rávvagiid dahje veahki maŋŋel go leat ruoktot boahtán
Ulbmil seaŋganisufuolahemiin lea buoremus lági mielde láhčit dan ovttaskas nissonolbmo, máná ja joavkku/bearraša dárbbuid mielde, návccaid ja dilálašvuođa ektui.
Oppfølging
Barseltid
Barseltiden er tiden fra rett etter fødselen til kroppen er tilbake til før-gravid tilstand og ammingen er vel etablert (seks til åtte uker). For kvinner som ammer er det vanlig å bruke seks uker før ammingen er godt etablert.
Barseltiden handler mye om omstilling og nye rutiner. Det er en spennende og flott tid, men også en tid som kan oppleves som krevende og utfordrende. Det skjer stor endringer både i kroppen og i livssituasjonen etter en fødsel. De fysiske endringene er de fleste forberedt på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingninger, trøtthet og følelsen av ikke å være helt på høyde med den nye situasjonen. Opplevelse av mestring som foreldre tar ofte litt tid.
Ved tidlig hjemreise
Dersom du drar hjem fra sykehuset tidlig, det vil si 0-2 dager etter fødselen, er det viktig å være oppmerksom på enkelte tilstander som kan oppstå hos barnet.
Dersom en av disse tilstandene oppstår i løpet av de første dagene etter hjemreise fra sykehuset, tar du kontakt med barselavdelingen. Skjer det senere, tar du kontakt med helsestasjonen, fastlegen eller legevakt.
Gode råd til nybakte mødre
Helse Stavanger
Helse Stavanger
For at barseltiden skal bli en god tid for deg som har født og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg selv. Å legge til rette for og gi den nybakte moren tid og mulighet til egenomsorg, hvile, ro og avlastning fra hverdagens gjøremål er en god investering for familien.
![Baby hviler på pappas bryst. Foto](https://fellesinnhold.fnsp.nhn.no/4a87f0/contentassets/93c27ab9724145a0abc6a02e4d0015ef/kk_trygg_fodsel_far_barn_2.jpg?width=5315&height=3545.105&quality=80&format=webp)
Stell og bading av den nyfødte
Vask barnet med lunket vann som måler ca. 37 grader. Du kan bruke en myk klut eller bare hendene dine. Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, og et godt alternativ til bad er en grundig kroppsvask daglig. Vask underlivet til jentebabyer først fremme og deretter bakover. Vask bare innenfor kjønnsleppene dersom det er tilgriset med avføring. På guttebabyer er det ikke nødvendig å trekke forhuden tilbake for å holde det rent.
Nyfødte barn fra topp til tå
På sykehuset er det barnepleiere, jordmødre og leger som kan hjelpe deg. Etter at du har reist hjem er det helsesykepleier, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har født.
Kontakt
Sydbygget
Føde- og barselseksjonen
Oppmøtested
Bruk inngang 1 (hovedinngangen) og følg rød stripe på gulvet til trapp eller heis.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger