Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

Før

Hjertesvikt kan ha mange årsaker, og ofte er det flere bidragsytende faktorer til hjertesvikt hos én og samme person. De vanligste årsakene til hjertesvikt er kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) og høyt blodtrykk. Disse sykdommene regnes som livsstilssykdommer, altså sykdommer som i stor grad kan unngås gjennom en mer gunstig livsstil. 

Det viktigste vi kan gjøre for å forhindre hjertesvikt er derfor å oppnå bedre livsstil i befolkningen generelt.

De viktigste tiltakene du kan gjøre for å unngå hjertesvikt i fremtiden er:

  • Mosjonere jevnlig
  • Holde kroppsvekten i normalområde (kroppsmasseindeks 18-25 kg/m2)
  • Spise normalt sunt med høyt inntak av grønnsaker og grove kornprodukter og lavt inntak av sukker, salt og fett
  • Slutte å røyke. 
  • Du behøver ikke være totalavholdende fra alkohol, men du bør unngå et høyt alkoholinntak (mer enn 1-2 enheter per dag for kvinner og 2-3 enheter for menn).

 

Under

Egeninnsats er en bærebjelke i hjertesviktbehandlingen. Alle som har hjertesvikt bør følge de livsstilsrådene de får av legen, og for de fleste vil det innebære en omlegging av livsstilen. Selv om dette kan være vanskelig å få til, vil du få bedret livskvalitet og mindre symptomer dersom du klarer å følge rådene under.

Vektkontroll

Pasienter med hjertesvikt bør gjøre ukentlig måling av vekt og føring av dagbok (eventuelt hyppigere i ustabile faser). Dette er noe av det viktigste i egenbehandlingen da vektendringer mest sannsynlig er relatert til graden av væskeansamlinger i kroppen (ødem). I stabile faser er stabil vekt et tegn på at sykdommen er under kontroll.

Vektoppgang kan være uttrykk for væskeansamling og behov for å øke behandling med vanndrivende medikamenter (diuretika). Vektreduksjon som ikke er planlagt, kan være utrykk for væskeunderskudd med fare for påvirkning av nyrer og salter i kroppen.

Overvekt eller fedme er en risikofaktor for hjertesvikt da det gir ekstra belastning for hjertet. For pasienter med overvekt eller fedme anbefales gradvis vektreduksjon ned mot normalvekt.

Kosthold

Anbefalt kosthold til deg med hjertesvikt er stort sett det samme som anbefales til befolkningen for øvrig. Har du hjertesvikt bør du være særlig forsiktig med salt mat og du bør ikke bruke ekstra salt i matlagingen. Begrensning av væskeinntak er sjelden nødvendig i stabile faser av sykdommen, men kan være nyttig om du har hevelser i beina.

Røykestopp

Røyking øker innholdet av karbonoksid (kullos) i blodet. Kullos binder seg sterkere til de røde blodlegemene enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjertesvikt klarer hjertet ikke å dekke alle organenes behov for oksygen. Røyking vil derfor forverre situasjonen ytterligere. Røyking medfører også at åreforkalkningsprosessen i hjertets kransårer øker. Har du hjertesvikt anbefaler vi derfor at du slutter å røyke.

Alkoholforbruk

Alkohol påvirker blodsirkulasjonen, har en negativ virkning på hjertemuskelcellene og øker risiko for rytmeforstyrrelse (særlig atrieflimmer). Daglig alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol frarådes hos pasienter med hjertesvikt. Derimot innebærer et beskjedent forbruk av alkohol antakelig liten risiko. I sjeldne tilfeller vil et stort alkoholforbrukt være årsaken til hjertesvikten og da vil fullstending  avholdenhet være sentralt.

Fysisk aktivitet

Daglig fysisk aktivitet er ønskelig ved alle grader av hjertesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået tilpasses deg, og du må være spesielt varsom dersom du har alvorlig hjertesvikt. Regelmessig trening på egenhånd er viktig.

De fleste som har hjertesvikt bør trene slik at du bli svett og andpusten minimum tre ganger ukentlig. Det er lurt at du setter deg et konkret mål, som for eksempel å gå en bestemt tur (helst med noen ordentlige oppoverbakker) tre ganger ukentlig. Noen synes det nyttig å følge med på en skritteller (de fleste moderne telefoner har slike), der du bør ligge på minst 10 000 skritt per dag. Noen få grupper av pasienter med arvelig årsak til hjertesvikt bør unngå hardtrening og større anstrengelser. Spør legen din dersom du er i tvil.

Seksuell aktivitet

Det er ikke holdepunkter for at det er farlig å utføre seksuell aktivitet dersom du har hjertesvikt. Mange som har hjertesvikt sliter med potensen på grunn av sykdommen i seg selv, tilleggssykdommer og medisinbruk. Ikke vær redd for å ta opp problemet med legen din!

Vaksiner

Pasienter med hjertesvikt vil tåle vanlige infeksjonssykdommer dårligere enn befolkningen for øvrig. Flertallet av de som har hjertesvikt bør derfor rutinemessig vaksinere seg mot influensavirus og covid-19 (hver høst) og enkelte bør også få pneumokokkvaksine. Spør legen din om du bør vaksineres.

Etter

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i det daglige liv og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte som har hjertesvikt og pårørende er det derfor viktig å ha kunnskap om sykdommen og om enkle prinsipper som kan redusere symptomer og plager. Den enkelte må ta ansvar for egen sykdom og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste enkelttiltaket for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.

Har du hjertesvikt trenger du vanligvis livslang behandling og oppfølging. Dette gjelder i høyeste grad også livsstilsråd: En sunn og tilpasset livsstil både forbygger hjertesvikt, bedrer symptomene ved hjertesvikt og hindrer tilbakefall.

Kontakt

Sydbygget Kardiologisk poliklinikk

Kontakt Kardiologisk poliklinikk

Oppmøtested

Gå inn hovedinngangen. Ta til venstre og ned i U-etasjen.

Besøkstider

  • I dag 08:00 - 15:00
  • Mandag 08:00 - 15:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:00
  • Onsdag 08:00 - 15:00
  • Torsdag 08:00 - 15:00
  • Fredag 08:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

​Hvis du har time ved denne poliklinikken, har du mulighet til å sjekke inn digitalt – enten via mobil eller på en av automatene i velkomstområdet på SUS.

Du får en SMS på dagen du har time, med beskjed om å registrere deg når du har ankommet sykehuset. Når du kommer til sykehuset, registrerer du deg på mobilen din, eller på automat i velkomstområdet. Da får du beskjed hvilken ventesone du skal gå til.

I ventesonen venter du til du får en ny SMS, som sier at behandleren din er klar til å ta imot deg. Du får beskjed om romnummer du skal gå til. Etter timen kan du dra rett hjem, og betale når du får en SMS med beskjed om at fakturaen er klar. Du kan betale med Vipps eller faktura.

Hvis du ikke ønsker å betale på mobil, kan du også betale med kort i automaten som står i velkomstområdet. Hvis sykehuset ikke mottar betaling fra deg, vil du motta en faktura.

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller Vy for ruter og rutetider.

Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.

Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.