Systemisk lupus erytematosus SLE
SLE er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen. Det vanligste er hud, ledd, nyrer og blodceller.
Utbredelse og årsak
SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er mye vanligere blant kvinner enn menn. Sykdommen forekommer hos mellom 1 og 25 av 100.000 i Europa, men er vanligere blant afroamerikanere og folk fra Asia.
Årsaken til SLE er ukjent. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle.
Symptom og sykdomstegn
SLE kan gi symptomer fra alle organer i kroppen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg kan man kjenne seg trøtt og utmattet og noen kan ha feber uten å ha infeksjon.
Utredning
Fastsetting av diagnose
Diagnosen blir satt på grunnlag av samtale om typiske symptomer, klinisk undersøkelse, blodprøver, og eventuelt tilleggsundersøkelser av enkeltorganer. Legen spør gjerne om symptomer som hudutslett, munnsår, hårtap, likfingre, leddsmerter og smerter når man puster.
Det blir tatt en rekke blodprøver som for eksempel kan vise funn av antistoff, høy senkningsreaksjon og lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er en del av rutineundersøkelsen. I tillegg kan det være nødvendig med røntgenbilde og vevsprøver fra affiserte organer, som for eksempel hud eller nyre. Det er også vanlig å kartlegge medisinbruk da enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.
Behandling
Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer. Det er viktig å verne seg godt mot solen ved å holde seg i skyggen og bruke solkrem med høy faktor, da man vet at soleksponering kan forverre sykdommen. Røykeslutt anbefales.
Da SLE kan øke risiko for komplikasjoner under graviditet, er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen, og i samråd med legespesialist.
Medikamentell behandling
Den medikamentelle behandlingen er avhengig av hvilket organ som er rammet av sykdommen. De aller fleste som er syke med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med antimalaria-medisinen Plaquenil. Mange bruker i tillegg prednisolon i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer, som for eksempel nyrer, kan flere ulike immundempende medisiner og cellegift være aktuelle.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Pasienter med SLE blir fulgt ved revmatologisk avdeling, eventuelt i samarbeid med nyreavdeling. Intervallene mellom kontroller varierer ut i fra hvor aktiv sykdommen er.