Etablerte forskningsbiobanker

Her får du mer informasjon om de ulike generelle biobankene ved Helse Stavanger.​

Generell forskningsbiobank - NORSMI-TIPS psykisk helseforskning​

Generell kardiologisk biobank

Biobankansvarlig: Professor Alf Inge Larsen
REK Vest sak: 2018/1768

Hjertesykdommer er fremdeles den hyppigste dødsårsak i befolkningen. Det drives derfor betydelig forskning innenfor dette feltet der kardiologisk avdeling på SUS er aktiv deltager. Vi har studier som er initiert lokalt og er dessuten med i nasjonale og internasjonale studier.  Flere av studiene inkluderer biologisk materiale som blodprøver og vevsprøver. For å legge til rette for sykehusets satsing på forskning har avdelingen nå opprettet en generell kardiologisk biobank.

Materialet samles inn i godkjente studier ved kardiologisk avdeling etter samtykke. Dette kommer til å bli en uvurderlig kilde som gir oss mulighet til å følge endringer i biologisk materiale hos pasienter med kardiologisk sykdom over lang tid, og evaluere effekter av intervensjon. Vi får også mulighet til å vurdere nytten av biomarkører til diagnostikk og prognosesetting.

Denne generelle forskningsbiobanken vil legge grunnlaget for betydelig økt kvalitet på fremtidige forskningsprosjekter. Det biologiske materialet blir oppbevart på ubestemt tid og skal benyttes i fremtidig forskning innenfor kardiologi for å evaluere nye markører som utvikles i fremtiden.

Den kardiologiske forskningsbiobanken er i en startfase, men vi har bred erfaring fra tidligere tidsbegrensede biobanker tilknyttet studier gjennomført ved avdelingen som  har ført til flere publikasjoner og doktorgrader.​

Generell brystkreftbiobank - PBCB

Prospective Breast Cancer Biobank (PBCB) Study

Regionalt biobank-ansvarlig: Prof. Gunnar Mellgren, HUS
Lokalt biobank-ansvarlig SUS: Prof. Håvard Søiland
REK Nord sak: 2010/1957

Den generelle forskningsbiobanken PBCB er et regionalt samarbeid mellom Haukeland Universitetssjukehus (HUS) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS) der vi samler inn biologisk materiale fra brystkreftpasienter. 

Materialet vil bli benyttet til pågående og fremtidig brystkreftforskning ved SUS/HUS og med samarbeidende institusjoner i inn og utland. Spesielt for PBCB er den systematiske og brede innsamlingen av blodprøver, som vil danne et unikt grunnlag for en bedre biologisk forståelse av brystkreft, bl.a. med bedre biomarkører for diagnostikk, prognose og prediksjon av behandlingsresponsen. Forskningen vil også legge grunnlag for å utvikle nye medikamenter eller behandlingsmetoder.

Ved SUS startet innsamlingen av biologisk materiale til PBCB i overgangen 2012/2013. Til nå er det inkludert over 300 pasienter i Stavanger. De inkluderte pasientene vil følges regelmessig i 11 år med en spørreskjemapakke hvert år og blod- og urinprøver hvert halvår. Blodprøvene vil bli lagret i PBCB for fremtidig forskning i prosjekter godkjent av Regional Etisk Komite.

Ved SUS skjer oppfølging av pasientene i samarbeid mellom Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon ved Kirurgisk avdeling og Kreftavdelingen.

Generell tykk- og endetarmskreftbiobank - ACROBATICC

Biobankansvarlig: Professor Kjetil Søreide
Forskningssykepleier: Ramesh Khajavi-Larsen

Labansvarlig forsker: Marina Alexeeva

REK-sak: 2012/742

For pasienter med kreftsykdom fra tykk- eller endetarm er det viktig å stille korrekt diagnose for å best mulig forutsi sykdomsforløpet, bl.a. for å kunne identifisere pasienter som har behov for tilleggsbehandling etter kirurgi, og anslå respons på øvrig behandling. Dette gjelder både for pasienter med eventuell spredning og de med begrenset sykdom.

​​​Den generelle forskningsbiobanken ACROBATICC (registrert på www.clinicaltrials.gov:  NCT01762813) er etablert for å samle inn kliniske data koblet mot prøver av blod og svulstvev som vil bli undersøkt ved hjelp av moderne molekylærbiologiske metoder, inkludert nye teknikker for vevsundersøkelser som kan undersøke multiple signalveier samtidig og bruk av kunstig intelligens for å søke ny informasjon og finne nye sammenhenger. Resultatene fra de molekylære analysene vil bli sett i sammenheng med kliniske data og vil dermed kunne gi informasjon om bl.a. hvilke egenskaper i svulsten som har betydning for videre forløp av sykdommen og eventuelt hvilke pasienter som kan være egnet for annen behandling eller terapivalg.

Vi ønsker å inkludere alle pasienter som diagnostiseres med tykk- og endetarmskreft ved Stavanger universitetssjukehus uavhengig av sykdomsstadium, etter skriftlig samtykke.

Klinisk og biologisk materiale fra følgende prosjekter eller sykdomsgrupper er lagt inn i biobanken etter samtykke fra deltakerne:
- ACROBATICC-studien som rekrutterer pasienter med tykk- og endetarmskreft.
- COLIMETRIC studien som er en undergruppe av pasienter med spredning til lever, som opereres og som samtykker til å avgi blodprøver samt vevsprøver til dette formålet.

Status for arbeidet:
Prosjektet rekrutterer ca 150 pasienter årlig fra SUS. To doktorgradsprosjekter er utgått fra ACROBATICC prosjektet, blant annet på undersøkelser av immunsystemet og påvirkning av lymfeknuter og risiko for spredning til disse. Tre PhD-kandidater jobber for tiden på oppfølging av disse funnene, blant annet med midler fra Helse Vest (F-12625) hvor vi nærmere kartlegger mikromiljøet i svulstene. Vi har også flere prosjekter som undersøker nye markører og sammenhenger i blodprøver før og etter kirurgi. Pågående samarbeidsprosjekter med universiteter i Norge og i utlandet gir mulighet for å bruke andre analyseteknikker og biologiske undersøkelser av prøvematerialet som i dag ikke er tilgjengelig andre steder. Vi samarbeider blant annet med forskningsgrupper i Norge, Finland, Sverige, Storbritannia og Tyskland.

Resultater oppdateres bl.a. på https://clinicaltrials.gov/study/NCT01762813

Revmatisk sykdom og nervesystemet - SLE/pSS

Biobank-ansvarlig: ​Professor Roald Omdal
REK Vest sak: 2011/878

Revmatiske sykdommer omfatter en gruppe av ulike tilstander som rammer en stor del av befolkningen. Av disse utgjør de betennelsesaktige revmatiske sykdommer som kronisk leddgikt, systemisk lupus erythematosus (SLE), primært Sjögren`s syndrom (pSS), og andre, et vesentlig antall.
​​​​​​​​​​Felles for tilstandene er at forstyrrelser i kroppens immunforsvar enten primært eller sekundært spiller en vesentlig rolle for utvikling og vedlikehold av sykdom. En opphevelse av den immunologiske toleranse medfører at immunforsvaret går til angrep mot kroppens eget vev fordi dette oppfattes som fremmed.

Denne generelle forskningsbiobanken er opprettet for å:
1. Kartlegge manifestasjoner og undersøkelse av årsaksprosesser til nevrologiske manifestasjoner ved revmatisk (kronisk inflammatorisk) sykdom, slik som SLE og primært Sjøgrens syndrom.
2. Undersøke slike sykdommers patogenese og effekt av behandling.

Biologisk materiale fra følgende prosjekter eller sykdomsgrupper er lagt inn i biobanken etter samtykke fra deltakerne:

Revmatiske sykdommer og nervesystemet
Interleukin-1-blokade ved primært Sjøgrens Syndrom
Psoriasis-prosjektet i samarbeid med Hudavdelingen
Status for arbeidet:
Revmatiske sykdommer og nervesystemet er et program som pågår kontinuerlig, med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Programmet har hittil ført til 4 doktorgrader og et stort antall artikler. I løpet av høsten 2013 startes det opp en ny studie som skal kartlegge alle ny-tilkomne pasienter med primært Sjøgrens Syndrom.
Psoriasis-prosjektet pågår med pasienter og friske kontrollpersoner, og datainnsamlingen beregnes fullført innen utgangen av 2014. Deretter vil man analysere innsamlet materiale for publisering.

Nefrologisk forskning - REDOX

Biobank-ansvalig: ​Overlege dr. med. Terje Apeland
Rek Vest sak: 2013/1286

Kronisk nyresykdom er relativt vanlig. Man regner med at ca. 10% av den voksne befolkningen har et problem med nyrene i større eller mindre grad. Omtrent en av ti nyresyke kan utvikle betydelig nyresvikt og det er særlig disse pasientene som pådrar seg komplikasjoner i form av hjerte-kar sykdom.

Sukkersyke, nyrebetennelse, høyt blodtrykk og medfødte problemer er blant de viktigste årsaker til nyresykdom. Der finnes ofte behandlingstilbud til disse pasientgruppene som skal forhindre eller forsinke at sykdommen utvikler seg og blir alvorlig.

Forskning på nyresykdommer i forhold til diagnose, behandling og prognose er avgjørende for å sikre befolkningen en høy kvalitet på helsetjenestetilbudet. Den generell forskningsbiobanken på nyresykdommer i Stavanger er primært opprettet for å studere:

Betydningen av oksydasjon ved de ulike nyresykdommene og ved økende nyresvikt. Kroppen har forsvarssystemer mot den ”korrosive skade” som reaktive oksygenforbindelser kan gjøre i kroppen. Nyresvikt reduserer kroppens forsvarsevne på dette området, og ofte vil der også være økt dannelse av skadelige oksygenforbindelser.
Betydningen av forstyrrelser i mineral og beinmetabolismen. Kroppens omsetning av kalk og fosfor blir påvirket negativt ved nyresvikt. Dette gir økt tendens til sykdommer i skjelett og blodkar.
Betydningen av ulike markører for begynnende nyresykdom og nyresvikt. Tidlig oppdagelse av nyresykdom og nyresvikt er viktig; da har man mulighet for å gi behandling som bedrer eller motvirker forverring.
Biologisk materiale blir lagt inn i biobanken kun etter skriftlig samtykke fra deltakerne. Prøvene og informasjonen blir behandlet konfidensielt.  Alle forskingsprosjektene er og vil være i tråd med norsk lovgivning og godkjente av den regionale komite for medisinsk og helserelatert forskningsetikk (REK Vest).

Status for arbeidet:
Forskning omkring nyresykdommer og deres komplikasjoner hadde sin start for ca. 10 år siden og foregår fortsatt kontinuerlig. Programmet har alt ført til flere artikler i ulike internasjonale tidsskrift samt et doktorgradsprosjekt.

Generell kreftvevsbiobank - SOLIDTH

Biobank-ansvarlig: Professor Emilius A. M. Janssen
REK Vest sak 2015/868

Den generelle forskningsbiobanken SOLIDTH er etablert for å samle inn biologisk materiale fra de fleste krefttyper.
​Materialet vil bli benyttet til pågående og fremtidig kreftforskning ved SUS og andre samarbeidende institusjoner. Forskningen vil kunne skape en bedre biologisk forståelse av kreftsykdom, bl.a. med bedre biomarkører for diagnostikk, prognose og prediksjon av behandlingsresponsen. Forskningen vil også legge grunnlag for å utvikle nye medikamenter eller behandlingsmetoder.

Biobanken vil etter planen starte innsamling av biologisk materiale i begynnelsen av 2016.​

Den generelle forskningsbiobanken vil bidra til en betydelig kvalitetsøkning av fremtidige forskningsprosjekter. SOLIDTH vil inngå i sykehusets infrastruktur og vil gjøre prosessen rundt innsamling av biologisk materiale og kliniske data mindre sårbar. Dette er viktig med tanke på prøvekvalitet, sikkerhet og standardisering, og det vil øke både kvaliteten og utnyttelsesgraden av materialet i fremtidige forskningsprosjekter.

Generell g​astrointestinal tumor- og neoplasia biobank - GITAN

Gastrointestinal-tumor-and-neoplasia (GITAN)

Biobank-ansvarlig: ​Professor Kjetil Søreide

Forskningssykepleier: Ramesh Khajavi-Larsen

Labansvarlig forsker: Marina Alexeeva
​REK-sak: 2013/1502

Avdeling for gastroenterologisk kirurgi har opprettet en generell forskningsbiobank (”GITAN” – GastroIntestinal-Tumor-and-Neoplasia) til forskningsprosjekter omkring solide svulster og tidlige svulstforandringer i øvre del av fordøyelseskanalen (spiserør, magesekk, lever, bukspyttkjertel, galleveier, tynntarm).
​​​Biobanken skal bygge opp et grunnlag for fremtidige forskningsprosjekter innen feltet. Materialet skal tas i forbindelse med diagnostiske eller terapeutiske prosedyrer. Pasienter som blir forespurt om å avgi materiale vil være henvist for maligne eller pre-maligne tilstander i øvre del av fordøyelseskanalen (som tynntarm, magesekk og spiserør), inkludert lever, galleveier, bukspyttkjertel og milt.

Biobanken inkluderer prøver fra omlag 100-150 pasienter årlig, fordelt på ulike diagnosegrupper. Biologisk materiale fra alle pasienter som diagnostiseres med svulstforendringer i øvre del av fordøyelseskanalen ved Stavanger Universitetssjukehus, uavhengig av sykdomsstadium, ønskes lagt inn i biobanken etter skriftlig samtykke fra hver enkelt.

Status for arbeidet:
Biobanken har blitt brukt til studier på nevroendokrine svulster, på prosjekter knyttet til forstadier til kreft i bukspyttkjertelen og til et pågående underprosjekt på dyrking av kreftsvulst-celler (såkalte organoider) fra bukspyttkjertelkreft. Sistnevnte er et samarbeide med Universitet i Stavanger og et pågående PhD-prosjekt. Vi samarbeider med flere forskningsgrupper og universiteter i bl.a. Norge, Skandinavia, og Storbritannia.

Det er bl.a. 2 pågående PhD-prosjekter som bruker materiale fra biobanken, med flere samarbeidende prosjekter som vil gi nye muligheter.

Resultater fra pågående pankreas-kreft prosjekt vil bli lagt ut i nær fremtid.

Noen kliniske og translasjonelle studier utført på nevroendokrine svulster:

A Plasma Protein Biomarker Strategy for Detection of Small Intestinal Neuroendocrine Tumors. Kjellman M, Knigge U, Welin S, Thiis-Evensen E, Gronbaek H, Schalin-Jäntti C, Sorbye H, Joergensen MT, Johanson V, Metso S, Waldum H, Søreide JA, Ebeling T, Lindberg F, Landerholm K, Wallin G, Salem F, Schneider MDP, Belusa R. Neuroendocrinology. 2021;111(9):840-849. doi: 10.1159/000510483. PMID: 32721955

Digital Image Analysis of the Proliferation Markers Ki67 and Phosphohistone H3 in Gastroenteropancreatic Neuroendocrine Neoplasms: Accuracy of Grading Compared With Routine Manual Hot Spot Evaluation of the Ki67 Index. Lea D, Gudlaugsson EG, Skaland I, Lillesand M, Søreide K, Søreide JA. Appl Immunohistochem Mol Morphol. 2021 Aug 1;29(7):499-505. doi: 10.1097/PAI.0000000000000934. PMID: 33758143

The overriding role of surgery and tumor grade for long-term survival in patients with gastroenteropancreatic neuroendocrine neoplasms: A population-based cohort study. Søreide JA, Kvaløy JT, Lea D, Sandvik OM, Al-Saiddi M, Haslerud TM, Garresori H, Karlsen LN, Gudlaugsson E, Søreide K. Cancer Rep (Hoboken). 2022 Feb;5(2):e1462. doi: 10.1002/cnr2.1462. PMID: 34105314

Epidemiology and classification of gastroenteropancreatic neuroendocrine neoplasms using current coding criteria. Sandvik OM, Søreide K, Gudlaugsson E, Kvaløy JT, Søreide JA. Br J Surg. 2016 Feb;103(3):226-32. doi: 10.1002/bjs.10034. PMID: 26511392  

Generell urotelialkarsinombiobank 

Denne generelle forskningsbiobanken er opprettet for å undersøke eksisterende og nye biomarkører for å forutsi prognose for uroteliale karsinomer i urinblæren.
​​​Ta T1 uroteliale karsinomer er den vanligste formen for urinblærekreft i den vestlige verden, 70% får tilbakefall og 30% videreutvikles til et høyere stadium. Denne generelle forskningsbiobanken gir mulighet for å undersøke nye prognostiske/prediktive biomarkører i Ta T1 uroteliale karsinomer i urinblæren gjennom pågående og fremtidige forskningsprosjekter. Ved å analysere utvalgte markører håper vi å oppnå en forbedring av den prognostiske og prediktive verdien av den etablerte praksisen for analyse av prøver og dermed unngå over- og underbehandling av pasienter.

Biologisk materiale fra 250 personer med uroteliale karsinomer diagnostisert ved Avdeling for patologi, SUS mellom 2002 og 2006 er lagt inn i biobanken etter samtykke fra REK. Materialet består av parafinblokker pluss DNA / totalRNA isolert fra disse parafinblokkene.

Status for arbeidet:
Den første prosjektdelen om proliferasjon som markør for progresjon av sykdommen har blitt gjennomført. En doktorgradsstudent beregnes å disputere i april 2014.
Den andre prosjektdelen som omhandler kartlegging av pasientens immunforsvar rundt svulsten beregnes ferdig sommeren 2014.
Det vil også bli utført mutasjonsanalyse for FGFR3 og p53 i løpet av 2014.

Nevrodegenerative sykdommer - SESAM

Biobankansvarlig: ​Professor​ Dag Årsland
REK Vest sak 2014/328

SESAM-biobanken inneholder blod, spinalvæske, og hjernevev fra personer med aldersrelaterte nevrodegenerative sykdommer som for eksempel Alzheimers sykdom, demens med Lewylegemer, og Parkinsons sykdom. Dette er en forskningsbiobank, og forskning på disse store sykdomsgruppene er helt avgjørende for å forstå underliggende sykdomsmekanismer. Dette er avgjørende kunnskap for å utvikle nye diagnostiske, prognostiske og terapeutiske teknikker. Forskningen inngår i tett samarbeid med andre forskningsgrupper i Norge, men også i Sverige, England og andre europeiske land.

​​​​SESAM-biobanken ble etablert i forbindelse med Stavanger Parkinson prosjekt, der vi studerte hjerneforandringer som kunne forårsake demensutvikling hos pasienter med Parkinsons sykdom. Den største studien er Demensstudien på Vestlandet, DemVest, der blod, spinalvæske og hjernevev fra pasienter med ulike former for demens undersøkes. De to nyeste studiene er Dementia Disease Initiation (DDI) og DemGene, to nasjonale samarbeidsprosjekter som fokuserer på blod og spinalvæske fra personer med tidlige hukommelsesforandringer (DDI) og på de genetiske forandringer som påvirker utviklingen av hukommelse og andre kognitive og psykiatriske symptomer (DemGene).

Våre studier så langt har gitt vesentlige bidrag til forståelsen av hvilke forandringer i hjernen, spinalvæsken og DNA som gir demens ved Parkinsons sykdom og demens med Lewylegemer.​

Nevrobiobanken ved Stavanger universitetssjukehus

Biobank-ansvarlig: ​Profes​sor Guido Alves
REK Vest sak 2009/1116

Nevrologiske sykdommer omfatter en rekke ulike tilstander og sykdommer som rammer en stor del av befolkningen. Ved Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har det særlig vært gjennomført forskning ved Parkinsons sykdom, multippel sklerose, nevropatier, epilepsi og hjerneslag. Nasjonal Kompetansetjeneste for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) har et nasjonalt ansvar for et best muligbehandlingstilbud til pasienter med Parkinsons sykdom og forskning om denne sykdommen har til nå utgjort hovedtyngden av nevroforskningen ved SUS.
​​​
Biobanken er opprettet for å samle inn biologisk materiale fra pasienter med nevrologiske sykdommer. Dessuten ønsker man å samle inn slikt materiale fra kontrollpersoner. Dette materialet samles inn for å gjøre biomedisinske undersøkelser. Resultater fra disse undersøkelsene sammenstilles med kliniske pasientdata for å fremme ny kunnskap som bidrar til å forstå hvorfor sykdommene oppstår og for å finne biomarkører som kan bidra til bedre diagnostikk og kunnskap om hvordan sykdommene vil utvikle seg. Biologisk materiale er lagt inn i biobanken etter skriftlig samtykke fra pasienter med Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Biobanken inneholder også materiale fra kontrollpersoner som har gitt sitt samtykke til dette.

Status for arbeidet: Forskningsprogrammene ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske sykdommer pågår kontinuerlig med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er på dette området gjennomført 16 doktorgrader og mer enn 200 artikler ved SUS. ParkVest studien som gjennomføres ved NKB regnes som en av de fremste kohortstudiene internasjonalt.

Forskningsbiobank for blod- og kreftsykdommer

Ansvarshavende: Bjørnar Gilje, Avdeling for blod og kreftsykdommer.

Etisk godkjenning: REK Vest 2014/1615

Ved avdeling for blod og kreftsykdommer er et overordnet mål å forbedre diagnostikk og behandling gjennom forskningsprosjekter. Hensikten med den generelle biobanken er å bygge opp et referansemateriale for framtidig forskning på blod- og kreftsykdommer. Biobanken inneholder biologiske prøver fra flere kilder, både eldre spesifikke forskningsbiobanker og ny-innsamlede prøver fra pasienter som får behandling i avdelingen, samt friske kontrollpersoner som ønsker å bidra til forskning. All innsamling av prøver er basert på informert  samtykke. Ny-innsamlede prøver av pasienter tas fortrinnsvis i forbindelse med rutinemessig prøvetaking, vanligvis ved innsamling av ekstra blodprøverør, eller overskuddsmateriale fra prøver som tas til vanlig diagnostikk eller til andre spesifikke forskningsbiobanker. Noen av prøvene i biobanken stammer fra eldre forskningsprosjekter, som er avsluttet. Gjenværende prøvemateriale er overført til denne generelle biobanken med godkjenning fra regional etisk komité med håp om utvidet nytteverdi.  Framtidig bruk av materialet i biobanken må godkjennes av regional etisk komité. 

For informasjon om hvilke forskningsprosjekter som har bidratt med prøver til biobanken eller har fått godkjenning til å bruke prøver fra biobanken, se biobankens egen informasjonsside.

Biobank for godartede tilstander i thyreoidea og parathyreoidea i Porsgrunn/Skien/Stavanger - Bio-TiPSS

Biobankansvarlig: Professor Håvard Søiland
REK-sak: 2016/1079

Bio-TiPSS-biobanken samler inn biologisk materiale fra pasienter som henvises til Stavanger Universitetssjukehus og Sykehuset Telemark HF for utredning eller behandling av godartede sykdommer i skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertelen.

Formålet med biobanken er å lagre prøver til fremtidig forskning som kan gi kunnskap om biomarkører for diagnostikk og kunnskap om ulike godartede thyreoidea- og parathyreoideasykdommer.

Til biobanken vil det bli samlet vevsprøver, ryggmargsvæske, spyttprøve, urinprøver, avføringsprøver og blodprøver. Ekstra blodprøver vil i hovedsak innhentes samtidig med rutineprøver. Vevsprøver vil bli tatt som del av diagnostisk eller behandlingsrettet inngrep, eller hentes fra overskuddsmateriale etter diagnostiske prosedyrer eller kirurgiske inngrep.

The North Sea Race Endurance Exercise Study - NEEDED prosjektbiobank

Biobankavnsvarlig: Stein Ørn
REK-sak: 2018/63

Se også: NEEDED forskningsprogram - Helse Stavanger HF (helse-stavanger.no)

Biobank for livmorhalskreft og deres forstadier - CIN

Biobankansvarlig: Irene T. Øvestad
REK-vest sak: 2016/805

Kvinner som deltar i screeningprogrammet for livmorhalskreft blir henvist til Gynekologisk Poliklinikk ved SUS for å ta en biopsi, dersom de har fått påvist celleforandringer eller er HPV positive. Ved mikroskopisk undersøkelse av biopsiene får noen påvist høygradige forstadier til livmorhalskreft mens andre har normale biopsier.

I tillegg til biopsier som blir formalinfiksert, blir en biopsi umiddelbart frosset i flytende nitrogen og det blir tatt blodprøver. Dette materialet blir lagret i en generell forskningsbiobank som vil kunne danne grunnlag for å utvikle prognostiske biomarkører som kan identifisere kvinner som har størst risiko for å utvikle livmorhalskreft etter en vedvarende HPV infeksjon. Mye tyder på at forskjeller i den individuelle immunresponsen har innflytelse på hvem som utvikler denne sykdommen. For å oppdage slike forskjeller vil man sammenligne kvinner som utvikler høygradige forstadier til livmorhalskreft etter en HPV infeksjon og de som ikke gjør det. På denne måten kan den enkelte kvinne få en mer målrettet oppfølging og behandling. Siden sommeren 2015 har vi inkludert 300 deltagere og regner med å ha ca. 400 før vi avslutter innsamlingen i juni 2018.

Forskningsbiobanker faller alltid inn under Helseforskningsloven, og i noen få tilfeller også Bioteknologiloven med forskrifter. Disse lovene fastslår hvilke rettigheter og forpliktelser det medfører både å være pasient (prosjektdeltaker) som avgir materiale til en biobank, og forsker eller institusjon med ansvar for materialet.​

Biologisk materiale

Biologisk materiale er alt som kan tas ut fra kroppen i form av en prøve, for eksempel blod, urin og vevsbiter. Dersom en samling av slikt materiale skal lagres for senere analyse i et forskningsarbeid, utgjør denne samlingen en forskningsbiobank. Slike biobanker oppbevares vanligvis enten i ultradypfrysere på -80°C, eller i romtemperatur dersom materialet er tørket eller stabilisert på andre måter. Noe materiale er såpass ustabilt at det må oppbevares på flytende nitrogen (-194°C). Enkelte andre ting, som f.eks. renset gen-materiale, kan lagres på -20°C.
Dersom du skal avgi biologisk materiale til lagring for forskningsformål, skal den aktuelle forskningsbiobanken godkjennes etter helseforskningsloven. Det er den Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som godkjenner alle forskningsprosjekter og biobanker. Dersom biobanken faller inn under Bioteknologiloven kreves det også godkjenning fra Helsedirektoratet.
 

Biobanken blir godkjent som en av to mulige typer:

En spesifikk forskni​ngsbiobank rommer biologisk materiale som er samlet inn til ett konkret forskningsprosjekt, der hensikten er beskrevet i et samtykkedokument som deltakerne signerer før oppstart. Når dette prosjektet blir avsluttet, har deltakerne krav på å motta informasjon fra prosjektleder om utfallet av prosjektet. Deretter skal forskningsbiobanken enten destrueres, eller forskeren kan søke REK om å få den omgjort til annet formål.

En generell forskningsbiobank rommer biologisk materiale som er samlet inn uten krav om å tilhøre ett konkret f​​orskningsprosjekt. Det betyr at det endelige formålet eller analysene enda ikke er bestemt, eller at materialet tenkes brukt til flere forskningsprosjekter som ikke nødvendigvis hører sammen. Dette er beskrevet i et forenklet samtykkeskriv som kalles Bredt samtykke. De pasientene som avgir det biologiske materialet skal ha signert et slikt samtykke i forkant. Pasientene har krav på å finne oppdatert inform​asjon om de forskningsaktiviteter som utgår fra den generelle forskningsbiobanken de tilhører, men det er ikke krav om personlig tilbakemelding fra​ prosjektleder til hver enkelt. Stavanger universitetssjukehus har derfor opprettet informasjonssider for hver enkelt av de generelle forskningsbiobankene som finnes ved institusjonen. Du finner oversikten oppe til høyre på denne siden.

Reservasjon mot forskning på biologisk materiale

Folkehelseinstituttet har opprettet et nasjonalt register – Biologisk forskningsreservasjon – som fører oversikt over de pasientene som har reservert seg mot at deres biologiske materiale benyttes til forskning.

Mer informasjon om reservasjonsregisteret og mulighet for innmelding av eget navn.

Helseforskningsloven krever at institusjoner som driver aktiv forskning på biologisk materiale skal kontrollere at mulige kandidater til slik forskning ikke er oppført i dette reservasjonsregisteret. Dette er for å unngå å kontakte eller forespørre pasienter som ikke ønsker å avgi biologisk materiale til forskningsformål.​