Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Stavangerstudien om avhengighet og forløp:

Stayer-studien

Stayerstudien er en longitudinell forløpsstudie av kognitive, psykologiske og sosiale endringsprosesser blant 208 rusavhengige som nylig har blitt rusfrie. Forløpsstudien startet i 2012 og skal følge mennesker med en avhengighet over 10 år.

En gull løvetann

Datainnsamlingen vil være ferdigstilt i 2026. Målet med studien er å bidra til en bedre forståelse av tilfriskningsprosesser ved rusavhengighet, risikofaktorer for tilbakefall og verdien av å bruke ulike kartleggingsverktøy i behandling og oppfølging av denne gruppen. 

Stayer-studien er pågående, og vil gi innsikt i flere forhold knyttet til den longitudinelle utviklingen av rusvansker i årene som kommer. 

  1. Beskrivelse av klinisk tilfriskning fra rusmiddelavhengighet
  2. Beskrivelse av personlige tilfriskningsprosesser fra rusmiddelavhengighet
  3. Innsikt i ulike kognitive kartleggingsverktøy som kan brukes for pasienter med rusvansker, og 
  4. Identifisere hyppigheten av pasienter med borderline intellektuell fungering i ruspopulasjonen. ​​

Det er så langt klare implikasjoner for klinisk praksis på feltet.  Forskningen underbygger spesielt viktigheten av individuelt tilpasset behandling, og timingen av intervensjoner i behandling av rusvansker.

Så langt har Stayer-studien bidratt med forskning som gir kunnskap om langtidsutfall og tilfriskningsprosesser hos folk med rusmiddelavhengighet, og en rekke pågående prosjekter vil bidra ytterligere til dette.

Totalt vil prosjektet gi et bredt kunnskapstilfang om kognitive, psykologiske og sosiale faktorer for behandling av rusvansker, og vil være av betydning for videreutvikling og forbedring av de kliniske tjenestene for denne gruppen. ​​

Det finnes mange både pågående og avsluttede prosjekter som tar i bruk Stayer-dataene. Her er en beskrivelse av prosjektene:​​

Stayer-prosjekter

Sene tilbakefall

Prosjektet undersøker noen sosiale og psykologiske faktorers innflytelse på tidlige og sene tilbakefall over fem år. Vi utforsker om disse faktorene har forskjellig innflytelse mht når de forekommer i recovery, dvs om det er ulike årsaker til tidlige versus sene tilbakefall. 
Prosjektleder Fredrik Dreyer Moe, UiS

Fullt medborgerskap

Ph.d.-prosjektet undersøker korleis menneske som er i ein langvarig​​​ recovery prosess etter eit alvorleg rusproblem har erfart den sosiale endringsprosessen. I forskingsprosjektet søker vi å få kunnskap om korleis menneske har opplevd prosessen med å få venner utanfor rusmiljøet, det å bygge opp eit nytt sosialt nettverk og kva oppleving dei har av å høyre til i sosiale fellesskap.
 
Prosjektperioden er 2020 til 2024.

Kognisjon og avhengighet

En betydelig andel av pasienter med ruslidelser har kognitive forstyrrelser, som problemer med impulshemming, oppmerksomhet og resonnering. Slike vansker kan gjøre tilfriskning vanskelig. Det er derfor behov for gode kartleggingsmetoder for å avdekke kognitive forstyrrelser for pasienter som mottar behandling for ruslidelser.
 
Økt kunnskap om hvordan kognitive forstyrrelser påvirker pasienters tilfriskning vil bidra til å gi behandling tilpasset pasienter med samtidig ruslidelser og kognitive forstyrrelser.
 
Ph.d. – prosjektet undersøker forekomst av kognitive forstyrrelser ved hjelp kognitive kartleggingsinstrumenter tilpasset klinisk bruk. Videre undersøkes hvorvidt resultater fra slike kartleggingsinstrumenter kan predikere lang​​tids behandlingsutfall samt hvordan kognitive forstyrrelser samvirker med inntak av rusmidler og psykisk uhelse.
 
Prosjektperioden er 2020 til 2024.
 
Prosjektleder ​​Jens Hetland, Helse Stavanger HF og Universitetet i Bergen

Recovery er et begrep som ofte brukes til å beskrive prosesser der mennesker jobber for å håndtere sin rusbruk og symptomer knyttet til bruken. Det blir ofte understreket at slike prosesser optimalt skal lede til et mer meningsfullt liv for den det gjelder, blant annet ved å utvikle seg til å bli et aktivt samfunnsmedlem. 
 
Det er en internasjonal mangel på langtidsstudier som handler om slike langvarige endringsprosesser. Fokuset i rusforskningsstudier er ofte på rusbruk eller fravær av rusbruk, uten at sosiale faktorer undersøkes. Hva som skal til for å greie å gjøre slike store endringer i eget liv er dermed uklart. 
 
Dette prosjektet vil samle inn intervjudata fra mennesker som har vært i recovery-prosesser de siste 10 årene, for å undersøke individuelle og sosiale områder som var viktige for deltakerne i deres langvarige endringsprosesser. Dette er kunnskap som kan skape nye beskrivelser av hva som kreves både av individet som skal gjøre endringene, deres sosiale nettverk, og hva rusbehandling og oppfølgingstjenester kan bidra med når slike endringer skal skje.
 
Prosjektperioden er 2021 til 2027. 
 

Prosjektleder

Thomas Solgård Svendsen, Helse Stavanger HF

Ph.d.​​-prosjektet undersøker personlighetstrekk i Stayer. Forskningsspørsmålene er hvordan instrumentet NEO-PI-R fungerer i denne populasjonen, hvordan Stayer-deltakerne skiller seg fra gjennomsnittet i personlighetstrekk, hvorvidt personlighetstrekk påvirker og endres ved recovery.

Prosjektleder

Elise Constance Fodstad, Helse Stavanger HF og Universitetet i Bergen

​Kjennetegn ved polikliniske og inneliggende pasienter i rusbehandling fra Stayer-studien

Master-prosjekt, Målfrid Braadland, Helse Stavanger HF, 2019 – 2020

The role of anhedonia in the recovery of Psud.

Cecilie Linbåge Karlsen, Helse Stavanger HF, UiO    
Prosjektperiode: 2019 – 2021. 
Deltakende helseregion: HV. 

Factor structure  of Moca in PSUD

Samarbeidsprosjekt mellom KORFOR, Tyrili, Nasjonal Kompetansetjeneste TSB og RusForsk. 
Kontaktperson KORFOR: Aleksander H. Erga
Prosjektperiode: 2019 - 2021
Deltakende helseregioner: HV, HSØ

Døgnrytme, tidsopplevelse og dagliglivsorganisering.Tid, søvn og avhengighet

Aleksander H. Erga og Sverre Nesvåg, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2013 - 2021
Deltakende helseregion: HV​

Cognitive and psychological functioning in patients with substance use disorder; from initial assessment to one-year recovery

Egon Hagen, Helse Stavanger HF/UiB
Prosjektperiode: 2015 - 2018
Deltakende helseregion: HV​

Inn i det ukjente: En sosiologisk analyse av fortellinger om avhengighet, endring og anerkjennelse

Inger Eide Robertson, Helse Stavanger HF/UiS
Veiledere: Sverre Martin Nesvåg
Prosjektperiode: 2018 - 2021
Deltakende helseregion: HV​

2024

Vigdal, M.I., et al., Stories of building friendships during long-term recovery from problematic substance use. Qualitative Social Work, 2024. 23(5): p. 868-886.DOI: 10.1177/14733250241242028.

Moe, F.D., et al., The interdependence of substance use, satisfaction with life, and psychological distress: a dynamic structural equation model analysis. Front Psychiatry, 2024. 15: p. 1288551.DOI: 10.3389/fpsyt.2024.1288551.

Hetland, J., A.J. Lundervold, and A.H. Erga, Cognitive impairment as a predictor of long-term psychological distress in patients with polysubstance use disorders: a prospective longitudinal cohort study. BMC Psychiatry, 2024. 24(1): p. 143.DOI: 10.1186/s12888-024-05600-x.

Fodstad, E.C., et al., Personality traits as predictors of recovery among patients with substance use disorder. J Subst Use Addict Treat, 2024. 162: p. 209360.DOI: 10.1016/j.josat.2024.209360.

Erga, A.H., et al., The Relationship Between Self-Reported Childhood Maltreatment and Mental Health in Substance Use Disorders: A 6-Year Retrospective Analysis. J Dual Diagn, 2024. 20(3): p. 210-222.DOI: 10.1080/15504263.2024.2338799.

2023

Hetland J, Hagen E, Lundervold A, J, Erga A, H: Performance on Cognitive Screening Tests and Long-Term Substance Use Outcomes in Patients with Polysubstance Use Disorder. Eur Addict Res 2023. doi: 10.1159/000528921

2022

Elise Constance Fodstad, Anastasia Ushakova, Ståle Pallesen, Egon Hagen, Aleksander Hagen Erga and Eilin Kristine Erevik.
Personality and substance use disorder: Characteristics as measured by NEO-personality inventory–revised. Front. Psychol., 07 November 2022
 
Aleksander H. Erga, Sverre Nesvåg, Ingrid Elin Dahlberg & James R. McKay
(2022): Persistent sleep problems among people in recovery from substance use disorders: a mixed methods study, Addiction Research & Theory, 
 
A. Belfrage, A. L. M. Njå, E. Fodstad, J. Årstad, S. Lunde, T. Lid, et al.
Traumatic Experiences and PTSD-symptoms in Polysubstance Use Disorder: A comparison of recovered versus current users
In press in Nordic Studies on Alcohol and Drugs 2022 
 
M. Veseth, T. S. Svendsen, S. Nesvaag, C. Moltu, L. Davidson and J. Bjornestad
"And then the rest happened"- A qualitative exploration of the role that meaningful activities play in recovery processes for people with a diagnosis of substance use disorder Subst Abus 2022 Vol. 43 Issue 1 Pages 260-266

 

2021 
 
Moe FD, Moltu C, McKay JR, Nesvåg S, Bjornestad J. Is the relapse concept in studies of substance use disorders a 'one size fits all' concept? A systematic review of relapse operationalisations. Drug Alcohol Rev. 2021 Nov 18. doi: 10.1111/dar.13401​. Epub ahead of print. PMID: 34792839.
 
Hetland, J., Braatveit, K. J., Hagen, E., Lundervold, A. J., & Erga, A. H. (2021). Prevalence and Characteristics of Borderline Intellectual Functioning in a Cohort of Patients With Polysubstance Use Disorder. Frontiers in Psychiatry, 12. doi:10.3389/fpsyt.2021.651028
 
Veseth, M., Svendsen, T. S., Nesvaag, S., Moltu, C., Davidson, L., & Bjornestad, J. (2021). "And then the rest happened"- A qualitative exploration of the role that meaningful activities play in recovery processes for people with a diagnosis of substance use disorder. Subst Abus, 1-7. doi:10.1080/08897077.2021.1941506​
 
Veseth, M., Moltu, C., Svendsen, T. S., Nesvåg, S., Slyngstad, T. E., Skaalevik, A. W., & Bjornestad, J. (2019). A Stabilizing and Destabilizing Social World: Close Relationships and Recovery Processes in SUD. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health, 6(1), 93-106. doi:10.1007/s40737-019-00137-9​
 
Svendsen, T. S., Veseth, M., McKay, J. R., Bjornestad, J., Erga, A. H., Moltu, C., & Nesvåg, S. (2021). Securing Participant Engagement in Longitudinal Substance Use Disorder Recovery Research: A Qualitative Exploration of Key Retention Factors. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health. doi:10.1007/s40737-021-00222-y
 
Robertson, I. E., Sagvaag, H., Selseng, L. B., & Nesvaag, S. (2021). The hunt for a job: narrating the process of gaining employment for people in recovery from lives dominated by drug use. Drugs: Education, Prevention and Policy, 1-10. doi:10.1080/09687637.2021.1973962
 
Robertson, I. E., Sagvaag, H., Selseng, L. B., & Nesvaag, S. (2021). Narratives of Change: Identity and Recognition Dynamics in the Process of Moving Away From a Life Dominated by Drug Use. Contemporary Drug Problems, 48(3), 204-222. doi:10.1177/00914509211027075
 
Erga, A. H., Honsi, A., Anda-Agotnes, L. G., Nesvag, S., Hesse, M., & Hagen, E. (2021). Trajectories of psychological distress during recovery from polysubstance use disorder. Addiction Research & Theory, 29(1), 64-71. doi:10.1080/16066359.2020.1730822
 
2020
 
Svendsen, T. S., Bjornestad, J., Slyngstad, T. E., McKay, J. R., Skaalevik, A. W., Veseth, M., Nesvaag, S. (2020). “Becoming myself”: how participants in a longitudinal substance use disorder recovery study experienced receiving continuous feedback on their results. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 15(1). doi:10.1186/s13011-020-0254-x
 
2019
 
Andreassen, O., Bronnick, K., Nja, A. L., Furulund, E., & Nesvag, S. (2019). The Effect of High-Intensity Interval/Circuit Training on Cognitive Functioning and Quality of Life During Recovery From Substance Abuse Disorder. A Study Protocol. Front Psychol, 10, 2564. doi:10.3389/fpsyg.2019.02564
 
Bjornestad, J., Svendsen, T. S., Slyngstad, T. E., Erga, A. H., McKay, J. R., Nesvag, S., . . . Moltu, C. (2019). "A Life More Ordinary" Processes of 5-Year Recovery From Substance Abuse. Experiences of 30 Recovered Service Users. Front Psychiatry, 10, 689. doi:10.3389/fpsyt.2019.00689
 
Bjornestad, J., Veseth, M., Berg, H., Davidson, L., McKay, J. R., Moltu, C., . . . Nesvag, S. (2019). Reports of the benefits of drug use from individuals with substance use disorders. Psychother Res, 1-10. doi:10.1080/10503307.2019.1677965
 
Robertson, I. E., & Nesvag, S. M. (2019). Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users' transition into a non-using life. Nordisk Alkohol Nark, 36(3), 248-266. doi:10.1177/1455072518796898
 
2018
 
Hagen, E., Sømhovd, M., Hesse, M., Arnevik, E. A., & Erga, A. H. (2018). Measuring cognitive impairment in young adults with polysubstance use disorder with MoCA or BRIEF-A – The significance of psychiatric symptoms. Journal of Substance Abuse Treatment, 97, 21-27. doi:10.1016/j.jsat.2018.11.010
 
2017
 
Svendsen, T. S., Erga, A. H., Hagen, E., McKay, J. R., Njå, A. L. M., Årstad, J., & Nesvåg, S. (2017). How to Maintain High Retention Rates in Long-Term Research on Addiction: A Case Report. Journal of Social Work Practice in the Addictions, 17(4), 374-387. doi:10.1080/1533256x.2017.1361831
 
Hagen, E., Erga, A. H., Nesvag, S. M., McKay, J. R., Lundervold, A. J., & Walderhaug, E. (2017). One-year abstinence improves ADHD symptoms among patients with polysubstance use disorder. Addictive Behaviors Reports, 6, 96-101. doi:https://doi.org/10.1016/j.abrep.2017.08.005
 
Hagen, E., Erga, A. H., Hagen, K. P., Nesvag, S. M., McKay, J. R., Lundervold, A. J., & Walderhaug, E. (2017). One-year sobriety improves satisfaction with life, executive functions and psychological distress among patients with polysubstance use disorder. J Subst Abuse Treat, 76, 81-87. doi:10.1016/j.jsat.2017.01.016
 
2016
 
Hagen, E., Erga, A. H., Hagen, K. P., Nesvag, S. M., McKay, J. R., Lundervold, A. J., & Walderhaug, E. (2016). Assessment of Executive Function in Patients With Substance Use Disorder: A Comparison of Inventory- and Performance-Based Assessment. J Subst Abuse Treat, 66, 1-8. doi:10.1016/j.jsat.2016.02.010​
 

CADDI-prosjektet undersøker betydningen av kognitive vansker for personer med rusmiddelvansker. Prosjektet tar sikte på å bedre screening, kartlegging og behandling av disse vanskene, og dermed styrke person-tilpassede tilnærminger til behandling av rusmiddelvansker. Prosjektet bygger på flere datakilder, nye populasjonsbaserte data, og eksperimentelle forskningsdesign. Pågående arbeidspakker inkluderer: ACE-i-IO-studien og Social Functioning and cognition in SUD».

Prosjektmedarbeidere: Aleksander H. Erga, Jens Hetland, Sandra Drevsjø.

Samarbeidspartnere: Kognitiv lab @ UiS, Forskningsgruppen for klinisk nevrovitenskap UiS.

FALCO er et EU-finansiert, multinasjonalt, randomisert, kontrollert klinisk studie av musikkterapi for rusavhengighet. Studien vil undersøke langtidseffekter av behandlingen, samt undersøke hvordan musikkterapi påvirker hjernen. Prosjektet er ledet av NORCE. KORFOR leder en arbeidspakke, og være klinisk site i prosjektet. Prosjektperioden er 2025 – 2030.
Lokal prosjektleder: Aleksander H. Erga.

Prosjektmedarbeidere: Bianka Karshikoff, Jens Hetland.

INTACT undersøker behandlingsutbytte og livskvalitet etter EMDR-behandling, for pasienter med rusmiddelavhengighet og traumerelaterte vansker. Prosjektet ledes av RUSFORSK ved OUS, og KORFOR fungerer som en klinisk site i prosjektet.

Lokal kontaktperson: Aleksander H. Erga

STAYER-studien er finansiert av Strategiske midler for Helse Vest, Helse Vest forskningsmidler og interne midler fra Avdeling for Rus og avhengighetsbehandling, Stavanger Universitetssjukehus.

Maŋemus ođastuvvon 2024-11-11