​​Intensivavdelingens ressursb​ank for barn og unge

Barn som pårørende

Barn i sorg​

Ungdom som pårørende

Ungdom i sorg​​

Besøkstider:

12.00–14.00 og 17.00–19.00 – Ved behov utover dette , avtaler du med sykepleier.

Når du kommer på besøk vil døren til avdelingen være stengt. Vi ber om at du ikke går inn i avdelingen før personalet har bekreftet at du kan komme inn. Bruk telefonen som henger på veggen ved inngangsdøren. Hvis du blir bedt om å vente, er det sittegruppe ved inngangen. Det er pasientens nærmeste som kan besøke pasienten. Av hensyn til pasientene kan bare to besøkende være inne om gangen.

Enkelte ønsker å tilbringe mye tid inne hos pasienten. Av hensyn til pasienten, andre pasienter og avdelingens ulike gjøremål kan dette være vanskelig.  Pasienten trenger hvile og en del av våre arbeidsoppgaver krever ro og konsentrasjon. Fordi dette er en akuttavdeling kan det oppstå situasjoner der dere blir bedt om å forlate pasientrommet. Rapport i forbindelse med vaktskifte foregår ved pasientsengen. Av hensyn til taushetsplikten kan derfor ikke besøkende være inne. Vi ber om forståelse for dette.

Etter utskrivelse er pasient og pårørende velkommen tilbake for å besøke avdelingen og snakke med en intensivsykepleier om oppholdet på intensiv. Ring for å avtale tidspunkt på telefon 51 51 91 38.

Barn er velkomne på besøk. De har ofte behov for informasjon og nødvendig oppfølging for å mestre situasjonen og kjenne seg trygge og inkluderte. Det er
viktig å forberede barna godt på forhånd om det de vil møte i avdelingen. Barn og ungdoms forestillinger er ofte verre enn virkeligheten, og det kan derfor
oppleves positivt å få komme på besøk til pasienten. Det finnes diverse leker og tegnesaker barn kan låne når de er på besøk.
Anbefalte nettsteder for god litteratur:

Senter for krisepsykologi i Bergen: www.krisepsyk.no
Snakketøyet: www.snakketoyet.no
BarnsBeste: www.barnsbesteblogg.com   

​Mange av intensivpasientene husker lite eller ingenting fra intensivoppholdet. Flere forteller i ettertid om drømmer og hallusinasjoner. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hva som har skjedd, og hva som er fantasier og vrangforestillinger. Vi anbefaler dere å skrive en dagbok og eventuelt ta bilder under intensivoppholdet. Den kan være til hjelp for pasienten for å bearbeide og forstå hva som har skjedd. Samtidig kan det å skrive om det som skjer hjelpe dere med å håndtere en kompleks hverdag med mange nye inntrykk.

Til foreldre: Å være pårørende

Råd til pårørende for barn på sykehus
​

​Intensivpasientene er spesielt utsatt for infeksjoner og må beskyttes i så stor grad som mulig. Det er viktig at besøkende vasker hendene eller
bruker desinfeksjonssprit før man går inn til pasienten.

Er du forkjølet, har influensa, hoste, diaré eller oppkast skal du ikke komme på besøk. Konferer alltid med sykepleier dersom du er i tvil. Barn som har eller har vært smittet av en barnesykdom, kan ikke komme på besøk.

På grunn av smittefare og allergi er det dessverre ikke tillatt å ha blomster på avdelingen

Slik får du tilgang:

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

​Dersom du om pårørende har behov for overnatting kan du benytte St. Svithun hotell (egen pris pårørende). Avdelingen vår er behjelpelige med å bestille rom. SUS betaler for pårørende som har barn innlagt på 2M.

​Sykehuspresten kommer regelmessig innom vår avdeling, og står til tjeneste ved behov. Sykepleier kan formidle kontakt. Prestens særlige oppgaver på intensivavdelingen er å være en støtte for pasient og pårørende i en vanskelig situasjon, uavhengig av tro og livssituasjon for øvrig. Presten har oversikt over kontaktpersoner i andre trossamfunn og Humanetisk forbund. Ved avdeling 1A står kirkesalen alltid åpen dersom du har behov for stillhet. Hver søndag er det gudstjeneste klokken 11.00.

​Sosialkuratoren kan gi råd om du har praktiske eller økonomiske problemer knyttet til sykdommen og sykehusoppholdet. Pasientens sykepleier kan formidle kontakt.

​Noen pasienter trenger assistanse av respirator (pustemaskin) i kortere eller lengre perioder. De får et rør ned i luftveiene, og dette kobles til respiratoren. Røret går forbi stemmebåndet slik at pasienten først får stemmen sin igjen etter at røret er tatt ut og pasienten puster selv. I perioder blir det gitt  avslappende og smertestillende medisiner for å redusere smerter og ubehag. Når du snakker med pasienten er det lurt å stille spørsmål som kan besvares med ja eller nei, eller ved å nikke eller riste på hodet. Det kan være vanskelig å vite om en bevisstløs eller kritisk syk pasient hører oss, men det er viktig å snakke til pasienten – selv om du opplever å ikke få kontakt. Når verbal kommunikasjon er vanskelig, vil blikk-kontakt og/eller berøring være spesielt meningsfullt.

​Samtale med intensivlege og behandlende lege avtales med intensivsykepleier. Det anbefales at dette blir avtalt på forhånd. Samtalen skjer på dagtid mellom kl 12.00 og 15.00.

​Dagvakt: 07.30–15.00. Vaktskifte/rapport: 07.30–08.30
Kveldsvakt: 14.30–22.30. Vaktskifte/rapport: 14.30–15.30
Nattevakt: 22.00–08.00. Vaktskifte/rapport: 22.00–23.00

​En av dine nærmeste er kritisk syk eller skadet. For de fleste er dette en ny erfaring, og reaksjonene man får varierer fra person til person. Den første reaksjonen er ofte sjokk. Gradvis kan andre reaksjoner komme. Gråt, fortvilelse, sinne, lettelse og håp er normale reaksjoner. Følelsene vil svinge. Det kan være lett å glemme eller vanskelig å konsentrere seg. Ikke vær redd for å gjenta spørsmål eller få repetert forklaringer. Det hjelper å sette ord på det du går gjennom. Noen pasienter ligger i avdelingen over lengre tid. Da er det viktig at du tenker på deg selv og dine behov for hvile og avkobling. Benytt også familie og venner, og forsøk å støtte og avlaste hverandre hvis dere er flere pårørende sammen. Som pårørende til en kritisk syk pasient har du flere roller. Du er også en viktig støttespiller for pasienten både under intensivoppholdet og i tiden etterpå. I løpet av intensivoppholdet kan du trøste, berolige og orientere pasienten. Du er pasientens «talsmann» som kan gi oss nyttige opplysninger om pasienten, om tidligere helsetilstand, interesser og ønsker, og du kan hjelpe oss å tolke pasientens ønsker og følelser.

Har du som pårørende behov for sykemelding ber vi deg ta kontakt med din lege.