Demens

Personer som rammes av demens får funksjonssvikt som gjør det vanskelig å opprettholde innlærte ferdigheter og mestre hverdagssysler.
De fleste pasienter med demens utvikler psykiske eller atferdsmessige forandringer i tillegg til intellektuell reduksjon og funksjonssvikt i forløpet av sykdommen. Disse forandringene kan være plagsomme for pasienten selv, og også for pårørende og andre omsorgspersoner. Plagene er ofte en avgjørende faktor for at pasienten ikke lenger er i stand til å bo hjemme med sin familie. I tillegg til vanlig demensutredning, kan besøk i bofellesskap eller på sykehjem være aktuelt for å kartlegge totalsituasjonen. Kartlegging av psykiske forandringer gjøres ved bruk av standardiserte kartleggingsverktøy. Samtidig fysisk sykdom eller bruk av legemidler kan bidra til slike symptomer.

Pasientforløp Demens (EQS)

Depresjon hos eldre

Fordi mange eldre har kroppslig sykdom, og dette bidrar til økt risiko for depresjon, skal en kroppslig undersøkelse alltid gjennomføres, inkludert blodprøver. Undersøkelsen skal som hovedregel være gjennomført av henvisende lege, og vil ofte bli komplettert ved undersøkelsen hos oss. I den psykiatriske undersøkelsen vektlegges kartlegging av tidligere psykiske problemer, tidligere kroppslige sykdommer og medikamentbruk, samt psykiatrisk behandling for den aktuelle depresjonsepisoden. Det psykiatriske intervjuet gjennomføres av psykiater, psykolog eller sykepleier. Alvorlighetsgraden av depresjonen kartlegges. Pårørendes vurdering tillegges stor vekt. I tillegg gjøres en vurdering av intellektuell funksjon, både ved intervju om sykehistorie og eventuelt med kartleggingstester. Ved tegn til svikt i tenkning og hukommelse vil undersøkelsen utvides, og ved behov blir det gjennomført full nevropsykologisk undersøkelse.

SESAM (Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling)

Forskning

Alderspsykiatrisk seksjon har stor forskningsaktivitet, og har tilknyttet professor, post-doc og PhD stipendiater. Forskningen organiseres i en egen forskningsgruppe som ledes av seksjonsoverlege/forskningsleder Dag Årsland. Seksjonen samarbeider med flere andre lokale, regionale, nasjonale og internasjonale forskere og forskergrupper, for det meste innen demensforskning.