Barne- og ungdomshabilitering

Vi gir tilbud til barn og unge opp til 18 år som har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelse, eller skader i nervesystem eller bevegelsesapparat.  Vi tilbyr tverrfaglig habilitering, diagnostisering, utredning og behandling. Vi gir også veiledning, kurs og undervisning av barn, pårørende og det kommunale hjelpeapparat.

Les mer om Barne- og ungdomshabilitering

Barne- og ungdomshabilitering

Henvisningsskjema

Henvisningsskjema barne- og ungdomshabilitering HABU

Praktisk informasjon

Skal du til utredning hos lege, fysioterapeut eller ergoterapeut er det fint om du tar med deg shorts, t-skjorte og joggesko. Har du behov for alternativ kommunikasjon og andre hjelpemidler tar du dette med.

Hvilke fagpersoner kan du møte hos oss?

Ergoterapeuten

vurderer barnets deltakelse i daglige aktiviteter med hovedvekt på stillinger for aktivitet og håndfunksjon. Ergoterapeutene vurderer barnets behov for trening, tilrettelegging og ergoterapi.




Fysioterapeuten

vurderer barnets bevegelsesutvikling, samt behov for fysioterapi og aktiviteter i dagligliv og fritid. 


Klinisk ernæringsfysiolog

vurderer barnets ernæringsmessige behov og gir kostveiledning.

Legen

fokuserer på medisinsk diagnose og behandling, og eventuelt henvisning til spesialundersøkelser.

Pasientkoordinatoren

er den du kan kontakte dersom du vil spørre om noen i forbindelse med tilbudet fra HABU.

Psykologen

har fokus på barnets intellektuelle, sosiale og følelsesmessige utvikling i samspill med omgivelsene.

Sosionomen

utreder, informerer og veileder i forhold til rettigheter for foreldre og barn, som gjelder både inntektssikring og praktisk hjelp i kommunen. Tilbyr også støttesamtaler ved behov.

Spesialpedagogen

har fokus på barnets utvikling innen områdene spiseferdighet, kontakt og samspill, kommunikasjon og språk. Faggruppen består av spesialpedagoger, logopeder og IKT-pedagog.

Testteknikeren

bistår psykologene ved nevropsykologiske utredninger.

Vernepleier

jobber med atferdssaker etter kap. 9. Utreder og veileder.


Interesseorganisasjoner

CP-foreningen ADHD - foreningen Norsk epilepsiforbund Forening for muskelsyke Handikappede barns foreldreforening Norsk forbund for utviklingshemmede Norges handikapforbund Ups and Downs Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen ME-foreningen Autismeforeningen

Eksterne nettressurser

Tako-senteret - Landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser mestring.no - Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse familienettet.no - barne, ungdoms- og familiedirektoratet Hva med oss? og Hva med meg? - Kurs for foreldre med barn med spesielle behov helsenorge.no Frambu.no - landsdekkende kompetansesenter for sjeldne diagnoser statped.no - Statlig spesialpedagogisk tjeneste Beitostølen Helsesportsenter sjeldnediagnoser.no - Senter for sjeldne diagnoser Pårørendesenteret

Tilrettelagte fritidsaktiviteter

Tilrettelagte fritidsaktiviteter, brosjyre (pdf, 1MB)

Brukere, foreldre, frivillige og fagpersoner i kommunene etterspør ofte en oversikt over tilrettelagte fritidsaktiviteter i de kommuner som Helse Stavanger dekker. Oversikten på denne siden er ikke fullstendig, og vi ber aktører som er nevnt, samt de vi ikke har nevnt, om å gi jevnlige tilbakemeldinger på kontaktpersoner og aktiviteter. På denne måten har vi mulighet til å holde informasjonen oppdatert.

Positiv fritid

Fritid blir gjerne definert som den tiden en fritt disponerer selv. I fritiden har en mulighet for å være seg selv, utvikle egne ferdigheter og ressurser ved å delta i selvvalgte aktiviteter. Positiv fritid innebærer at en selv skal kunne styre valg av
aktivitet og at aktiviteten skal være lystbetont.

Fritidsaktivitetene kan være svært ulike og kan innebære både fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter, som drama- og musikkgrupper.

Barn og unge som ikke har erfaring med å delta i fritidsaktiviteter, kan møte ulike utfordringer når de ønsker å finne et tilbud; både av praktisk og mer personlig karakter. Det kan være vanskelig å finne et passende tilbud, egnet transport og ledsager. Personens egen motivasjon, mulighet til å organisere det praktiske rundt deltakelsen i en aktivitet og andre gjøremål i hverdagen kan også være av betydning.

Deltagelse i en aktivitet vil kunne virke positivt på mange områder. Det gir mulighet for å få et sosialt nettverk, oppleve gruppetilhørighet som igjen kan styrke selvfølelse og
identitet. Det å delta på arenaer som oppleves som meningsfulle, vil i seg selv bidra til en opplevelse av bedre helse.

Brosjyrens oppbygging

  • Tilbud i den enkelte kommune
  • Treningssentre, friluftsliv, Leir- og ferietilbu
  • Generell informasjo
  • Nyttige adresser, publikasjoner og kontakte

Brosjyren omtaler primært tilbud i regi av kommunen. I tillegg til det kommunale tilbud har noen kommuner tilbud gjennom privat sektor og frivillige organisasjoner.

Flere kommuner har tilbud som er åpne for personer fra andre kommuner.

Noen kommuner har aktivitetskalender, og disse ligger på kommunens hjemmeside. Vi har laget hyperlenker til disse i den elektroniske versjonen av brosjyren. I de kommuner som ikke har aktivitetskalender er aktivitetene nevnt.

E-post- og nettadresser samt flere ulike tilbud, publikasjoner og brukerorganisasjoner
er aktiverbare i den elektroniske versjonen av brosjyren.

Begreper

Noen tilbud er tilrettelagt for unge med alle typer funksjonsnedsettelse, mens andre er for undergrupper:
Funksjonshemmet/funksjonsnedsettelse: Omfatter personer med både psykisk og fysisk funksjonshemming
Utviklingshemmet: Omfatter personer med en psykisk utviklingshemming.
Fysisk funksjonshemmet/funksjonsnedsettelse: Omfatter personer som har bevegelsesvansker.

ASK tilbud

ASK står for Alternativ og Supplerende Kommunikasjon og er et tilbud til barn og unge (0-17 år) med medfødt eller ervervet nevrologisk sykdom eller funkjonshemming og andre tilstander med tilsvarende symptomer.

Ved behov for bistand i forhold til utredning og tiltak innen ASK

  • For de barna som ikke allerede er utredet ved barne- og ungdomshabiliteringen, men som tilhører målgruppen, kan PPT henvise via fastlege etter gjeldende prosedyrer.
  • For de barn- og unge som er utredet og har medisinsk oppfølging fra barne- og ungdomshabiliteringen, kan PPT henvise saker til:
  • Innsatsteam v/Barne- og ungdomshabilitering. Merk med ASK konsultasjonsteam.

Innholdet kan være

  • "Lavterskel tilbud" Avgrenset drøfting/evaluering av tiltak, "er vi på rett vei?"
  • Drøfting/veiledning av tiltak der det er behov for et samarbeid over tid. Det settes opp en forpliktende fremdriftsplan (gjensidig kontrakt mellom kommunen og barne- og ungdomshabilitering, i en tidsbegrenset periode)
  • Veien videre - drøfting av evt. videre henvisning til andre instanser (NAV, StatPed etc.)

Henvisning

Vi ønsker at dere beskriver barnets nåværende kommunikasjon. Før henvisning kan disse punktene være nyttige å gå gjennom, slik at konsultasjonsteamet får en beskrivelse av hva en ønsker hjelp til:
•Valg av alternativ kommunikasjon?
•Hvordan komme i gang med ASK?
•Hva blir neste steg?
•Usikkerhet i forhold til barnets fin/grovmotorikk? (med tanke på valg av ASK)
•Usikkerhet i forhold til barnets kognitive evner? (med tanke på valg av ASK)

Lovverk vi forholder oss til

Barne- og ungdomshabilitering skal bistå kommunen i en habiliteringsprosess for barn og unge innen helse (ikke opplæring), ved "omfattende kommunikasjons- og språkvansker i målgruppen" (pkt. 10). (Jmf. Habilitering av barn og unge i Spesialisthelsetjenesten: Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2010)

For at "rett hjelp til rett tid" skal kunne, gis, er det viktig at der som har ansvar for barnet vurderer behovet for bistand. (Jmf. Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering, delavtale nr.2b, pkt 6.1.1. okt.1)

Ved lovendring i opplæringslova pr 1/8-12 §2-16, vil kommunene måtte inneha kompetanse innen alternativ og supplerende kommunikasjon.

Nyttige lenker

www.isaac.no
www.ask-loftet.no
www.nav.no
www.statped.no

Kontakt

Postadresse
Helse Stavanger
Barne- og ungdomshabilitering
Postboks 8100
4068 Stavanger

Kontaktpersoner:
Cathrin Lindal
Fagleder for spesialpedagogene
Tlf: 51 51 47 14
Epost: cathrin.lidal@sus.no

Kari Helene Bjo Reinås
Avdelingssjef
Avdeling Barnehabilitering Østerlide
Tlf: 51 84 67 82

Epost: barnehabilitering@sus.no

Behandling med botulinumtoksin

Botox er en av metodene som brukes i behandling av spastisitet. Noen ganger gis Botox i narkose. Botoxbehandling kan også gis kombinert med kirurgisk inngrep. Botoxbehandling kombineres alltid med fysioterapi og ortoser. Ved HABU har behandling med Botox vært brukt siden 1995.

Hva er Botox?

Botox virker ved å blokkere impuls­overføringen fra nerven til muskelen. Botox  brukes som medikament ved spastiske tilstander som bl.a. cerebral parese. 

Medisinen virker bare i forhold til den muskelen der sprøyten blir satt. Effekt av injeksjonen sees vanligvis innen to uker etter at injeksjonen er satt, og det kan ta ca. 8 uker før maks. effekt oppnås, før den gradvis avtar i løpet av 3 til 6 måneder. Det er rapportert endringer i muskelcellenes utseende som varer lenger enn den kliniske effekten av Botoxbehandlingen.

Når muskelen blir avslappet, blir det lettere å tøye og bruke muskelen i funksjonelle mønstre. Muskelen får også mulighet til en bedre lengdevekst, og på den måten forebygge feilstillinger som ellers etableres når stram muskulatur blir forkortet.

Botox injisert i muskulatur kan bidra til å øke barnets forutsetninger for en bedret og mer funksjonell bevegelsesutvikling både i bein og armer.

Behov for eventuelle operative inngrep vurderes i 7-8 års alderen når effekten av Botox ikke lenger virker så godt som i tidlig barnealder. p.

Bivirkninger: Hos de fleste registreres ingen bivirkninger. Lokal ømhet på stikkstedet forekommer hos noen barn.

Botoxbehandling

Botoxbehandling gis først etter en grundig nevrologisk undersøkelse av barnet, hvor det spesielt fokuseres på funksjonelle bevegelser, leddbevegelser og muskelspenning. Barnenevrolog og fysioterapeut foretar vurderingene. 

For barn som går med eller uten hjelpemiddel kan databasert ganganalyse brukes i vurdering av behov for Botox, ortoser og ortopediske inngrep.

På bakgrunn av resultater av undersøkelsene avsluttes konsultasjonen med en oppsummeringssamtale mellom foreldre og fagfolk, hvor nytten av Botoxinjeksjon diskuteres og målsetting ved en eventuell injeksjon klargjøres.

Botox settes som injeksjon i aktuell spastisk muskulatur etter at barnet har fått lokalbedøvelse i plasterform (Emlakrem). Barnet får også smertestillende og beroligende medisin på forhånd.

Botox settes i muskulatur i arm og bein. Behandlingen utføres av lege sammen med fysioterapeut eller ergoterapeut. Ultralyd brukes noen ganger for å identifisere de aktuelle muskler. Noen barn får injeksjonene gjennomført i narkose på Universitetssjukehuset i Stavanger, fortrinnsvis når barnet skal ha mange injeksjoner, eller når muskelstimulator brukes.

Ortoser/Gips

Ortoser brukes etter Botoxbehandling. Ortoseavstøpningen og tilpasningen blir vanligvis foretatt på Ortopediverksted i samarbeid med fysioterapeut eller ergoterapeut fra Østerlide. Når Botoxinjeksjonen blir satt i spastisk muskulatur anbefales i enkelte tilfeller en gips i 2-3 uker for å forsterke tøyningseffekten.

Fysioterapi/Ergoterapi

Det er viktig å intensivere trening etter Botox  behandling, spesielt  de første tre månedene etter injeksjonen. Vurderinger  av effekt av behandlingen gjøres på Østerlide etter 6-8 uker og etter  3-4 mnd. Ved 3-4 mnd kontrollen vil det bli vurdert om behandlingen skal gjentas.

Målet er å øke bevegelsesutslag i aktuelle ledd samt å forbedre muskelstyrke/muskel imbalanse, etablere mer funksjonelle bevegelsesmønstre og gangmønstre.

Det er ønskelig med trening 2 ganger i uken pluss daglig hjemmetrening og/eller trening i barnehage/skole. Treningen skal inneholde funksjonelle aktiviteter og tøyninger som bidrar til at barnet får tatt i bruk muskulatur som nå har fått redusert spenning.

Kontaktinformasjon

Henvendelser kan gjøres til legene eller fysioterapeutene

Overlege johan.aske.lund@sus.no

Fysioterapeut elaine.moller@sus.no

Tlf.nr. sentralbord: 51 51 47 00

Tilbud til barn og unge med spisevansker

Spiseteamet ved HABU gir veiledning ved omfattende og komplekse spise/ernæringsvansker hos barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse eller skade i nervesystem eller bevegelsesapparat.

Les mer om tilbudet


 


 

Kontakt

Oppmøtested

Du finner oss på Mariero. Åpningstiden vår er mandag til fredag kl 0800-1500.
Resepsjonen er i 2. etasje.


Logg inn for å endre time

Telefon
51 51 47 00
E-post

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise.

Ta kontakt med Pasientreiser på telefon 05515 hvis du skal bestille reise eller har spørsmål.

https://helse-stavanger.no/avdelinger/pasientreiser/om-pasientreiser

Parkering HABU

​Det er parkeringsplasser merket med HABU utenfor bygget. Kart over området (utskriftsbart)

 

 

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Skoletilbud

​Skole er viktig når et barn/ en ungdom er syk, for den representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i korridoren kalt 4B. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.

Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Barn under skolepliktig alder med kjente utviklingsvansker, som er innlagt ved Barneavdelingen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilbudet fra spesialpedagogen består i å kartlegge og veilede med tanke på veien videre, samt viderehenvise til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen.
Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Leif Svangtun, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal.
Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen.

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

For fagfolk

  • Tilbud til barn og unge med spisevansker

    Spiseteamet ved HABU gir veiledning ved omfattende og komplekse spise/ernæringsvansker hos barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse eller skade i nervesystem eller bevegelsesapparat.

  • Forskning og fagutvikling (FOU)

    HABU har et tverrfaglig FOU-utvalg med månedlige møter. To medarbeidere har ansvar for administrering og saksbehandling. Vi har utarbeidet en FOU-plan for perioden 2013-2016.

  • Henvisningsrutiner barne- og ungdomsrehabilitering

    Et godt habiliteringsresultat for barn og unge er et gjensidig ansvar for kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det kommunale hjelpeapparatet har det daglige ansvaret for habiliteringen.

Nevropsykologisk undersøkelse, barn, HABUhttps://helse-stavanger.no/behandlinger/nevropsykologisk-undersokelse-barn-habuNevropsykologisk undersøkelse, barn, HABUNNevropsykologisk undersøkelse, barnNevropsykologisk undersøkelse, barnNevropsykologisk undersøkelse, barnNevropsykologisk undersøkelse, barn

Arrangementer

Nyheter

  • 04.10.2016
    CP-dagen 5. oktober: HABU-trening gir glede og mestringsfølelse

    De må alle kjempe for det andre fireåringer tar for gitt. Elias, Tilla og Vår har alle cerebral parese (CP) og motoriske vansker, men etter intensiv trening ved barne- og ungdomshabilitering (HABU), Stavanger universitetssjukehus, mestrer d...

  • 02.09.2015
    Østerlide: Et historisk tilbakeblikk

    Det er et ordtak som sier «der det er hjerterom, er det husrom». Østerlide kan sies å være et slikt sted - både for barna som vokste opp der, og de ansatte som viet livene sine for pasientene.