We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Cytostatika/kjemoterapi

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

Målet med cellegiftbehandlingen

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Henvisning og vurdering

Cellegiftbehandling er alltid foreskrevet av lege, men det er vanligvis en sykepleier som gir deg selve cellegiftkuren. Det skjer både på poliklinikker og ved innleggelse på sykehus.

Før

Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen. 

Under

Vanlegvis får ein cellegiftkurane intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved utvalte kreftsjukdommar kan cellegift også setjast direkte i urinblæra eller i ryggmargsholrommet. Cellegift som tablettar eller kapslar svelgast heile med rikeleg drikke. Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå nokre minutt til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis ei til fire veker.

Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegift som ein får fortløpande etter kvarandre. Nokre kurar krev innlegging på sengepost, men ofte kan ein få ein slik kur på poliklinikkane.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom. 

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Kontakt

Kreftbygget Avdeling for blod- og kreftsykdommer

Kontakt Avdeling for blod- og kreftsykdommer

Oppmøtested

Du finner oss på hovedsykehuset på Våland. Bruk inngang 9, T-etasjen.

Kreftbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.

Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Du kan bestille taxi fra automat ved hotellresepsjonen på sykehuset. Sykehushotellets resepsjon er bemannet hele døgnet.

Informasjonsdesken ved hovedinngangen kan også hjelpe med å bestille taxi frem til kl. 21.00 på hverdager og kl. 19.00 i helger og på helligdager.

Når informasjonsdesken er stengt, kan vakt og sikring (vekter) hjelpe med å bestille taxi ved behov.

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller Vy for ruter og rutetider.

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Geriatrisk poliklinikk har tilbud til ektefelle/samboer/partner til personer med demens om å delta i pårørendegrupper.

Pasienter med demenssykdom under 70 år kan delta i samtalegrupper.

Aktuelle deltakere er pasienter eller pårørende som har tilknytning til poliklinikken.

Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen og omsorgen for sine nære, men kan også ha behov for støtte og hjelp til å mestre sin egen livssituasjon.

Les mer om pårørendes rettigheter og ressurser for deg som er pårørende.