We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Cochleaimplantat, voksne

Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.

Cochlea (koklea) er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det cirka 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.

Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).

 

Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med cirka 15–30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.

Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.

I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset. Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet.

Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.

De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning og høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.

Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er én person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd og at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.

Henvisning og vurdering

Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals-spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne.

Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

På SUS utfører vi også CI-kontroller på voksne for å avlaste andre sykehus.  

Henvisningen fra fastlege må inneholde:

  • informasjon om operabilitet (tidligere sykdommer, hjerte/lunge-status, faste medikamenter, allergier, fysisk form)
  • informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
  • tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
  • kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR-undersøkelser i fremtiden
  • tidligere øresykdommer og hørselshistorie

Henvisning fra spesialist må inneholde:

  • hørselshistorie (debut, eventuell årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc.
  • informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
  • øvrig helse og operabilitet
  • gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5–1mm og coronale rekonstruksjoner
  • informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)

Utredning

En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte.

Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat.

Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt.

I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold.

Noen vanlige undersøkelser er:

 

Behandling

Resultata etter utgreiing blir vurderte tverrfagleg i ei gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør.

Utgreiinga blir avslutta med ein samtale saman med lege. På denne samtalen kan ein gjerne ha med pårørande. Da går ein gjennom resultatet av undersøkingane.

Dersom det er funne indikasjon for CI, er det opp til kvar enkelt pasient å avgjere om han eller ho vil ta imot tilbodet. Denne avgjerda kan ein ta på sjukehuset eller etter at ein har komme heim og tenkt over tilbodet. Det er viktig å vere godt informert før avgjerd om kokleaimplantasjon blir tatt.

Dersom det blir vedtatt at det skal opererast inn cochleaimplantat, blir du sett på venteliste til operasjon.

Ved operasjon for cochleaimplantat er det vanleg å vere innlagt på sjukehuset til neste dag, men dette kan variere.

Oppfølging

Det blir satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4–6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene.

Signalene som overføres til hjernen etter at man har fått operert inn et cochleaimplantat, er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1–2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet.

Kontakt

Østbygget Øre-nese-hals-avdelingen

Kontakt Øre-nese-hals-avdelingen

Oppmøtested

Østbygget, 2. etasje. Følg gule striper fra hovedinngangen. Bruk heisen bak kantina.

Betongbygg med skyvedør. Foto.

Østbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Geriatrisk poliklinikk har tilbud til ektefelle/samboer/partner til personer med demens om å delta i pårørendegrupper.

Pasienter med demenssykdom under 70 år kan delta i samtalegrupper.

Aktuelle deltakere er pasienter eller pårørende som har tilknytning til poliklinikken.

Kurs

  • Coclea implantat
    Kurs for personer med CI (coclea implantat) og for personer som vurderer CI. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Coclea implantat
    Dato kommer